Lengsel - en kraft til helse - Doria

- 138 -
Jeg våknet den første natten etter at jeg ble operert og så ut av vinduet. Det var så
utrolig vakkert ute. Det hadde snødd litt og det var en nydelig himmel med stjerner og
måne. Jeg tenkte:”Å gudsjelov. Takk, alle gode makter, hvor dere enn er, dette er helt
fantastisk, at det gikk bra.” Jeg ble helt sånn fylt av sånn; Gud, av sånn hjertesukk. Ja,
hjertesukk og glede og varme. Jeg hadde ikke opplevd dette før. Det var mer en sånn, en
sterk glede på en måte. Ja, jeg hadde ikke venta at det skulle gå veldig galt. Derfor kan
man jo glede seg når det er noe å glede seg over, det å se ut av vinduet og se hvor
vakkert det var den natten […] Og jeg var så takknemlig, å så heldig jeg var som kan ha
del i dette, at jeg ikke forsvant liksom.
Kvinnen vokner opp etter operasjonen og forstår at det ikke er spredning. Hun kjenner på en
takknemlighet over å få leve. Opplevelsen utmerker seg fra andre opplevelser. Den innebærer
å kjenne seg ett med livet på en grensesprengende måte. Naturen er kledd i snø og er som et
paradis. Det er som om et slør blir trukket til side og i et kort øyeblikk forstås noe om det å få
leve. Det som skjer har noe av det mysteriøse og uforklarlige i seg. En indre glede og varme
vitner om et nærvær av en godhet i en slik berøring i et lengselsøyeblikk. Takknemligheten
for å leve rettes mot maktene som må stå bak.
Hjertesukket kan forstås som lengselsøyeblikk, som transcendente øyeblikk. I et øyeblikk
suges mennesket inn i lengselen der det forenes med livet og det som er utover her og nå.
Lengselen oppfylles i slike øyeblikk. Mennesket er allerede i det en lengter etter, og tar imot
fylde og virkelighet. En aner å høre til i en større sammenheng. Kraften i lengselen selv
berører mennesket. Lengselen er dyp, den kommer og går, berører og fornyer, skaper glede og
blir gjenkjent som noe godt. Lengselen oppfylles som en grensesprengende erfaring, som en
fordypet innsikt i livets mysterium og som takknemlighet og nye lengsler. Sjelsettende
opplevelser lik disse kan gi større livsrom og handlingsrom. Nøkkelopplevelser av
eksistensiell og ontologisk karakter i menneskers liv kan bare tas imot.
Takken kommer til oss gjennom det partikulære livet, det relasjonelle og naturen som omgir
oss. 70 Takken og gleden er transcendent og drar mennesket utover seg selv. Mennesket
kjenner det er stort å være et enkelt menneske. Takken har noe av øyeblikkets erkjennelse i
seg. I sin menneskelighet står mennesket i noe større, en glede, en fred, en er ett med noe
større. I det at vi kan si takk, er vi fremme og hjemme i verden. Nye lengsler åpnes opp
gjennom kraften i takken. Idet jeg takker, erkjenner jeg også at jeg har det jeg lengter etter og
kan glede meg over det. I takknemligheten synes det å ligge en ærefrykt, en grunnholdning til
70 Martinsen (2012) viser til hva naturen betyr for menneskene. ”Og naturen kan også være givende, vi opplives
av den. Farger, toner, lys og lukter tilbyr seg for blikket, hørselen og luktesansen, uten å kreve noe tilbake
[…] vi er ett med vårt åndedrett innlagt i naturens sårbare kretsløp.” (12ff).