Last ned Årsmeldingen som pdf klikk her (høyre klikk 11 mb) - Grafia

More documents

Recommendations

Info

38 Medarbeidere Likestilling Grunnlag Kommunen har som arbeidsgiver en redegjøringsplikt over den faktiske tilstanden når det gjelder likestillingen i virksomheten. I henhold til likestillingsloven § 1 a første og tredje ledd, plikter alle kommuner å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene innenfor virksomheten. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Indeks for kjønnslikestilling Andel barn 1-5 år i barnehage 2009 Kvinneandel kommunestyrerepresentanter 2007 Utdanningsnivå blant kvinner og menn 2009 Deltakelse i arbeidsstyrken, kvinner og menn 20-66 år 2009 Gjennomsnittlig bruttoinntekt, kvinner og menn 2009 Andel sysselsatte i deltid, kvinner og menn, 20-66 år 2009 Andel fedre 2006 og 2007 med fedrekvote eller mer Grad av kjønnsbalansert næringsstruktur 2009 Grad av kjønnsbalanse i offentlig forvaltning 2009 Grad av kjønnsbalanse i privat sektor 2009 Andel kvinnelige ledere 2009 Grad av kjønnsbalansert utdanningsprogram 2009 Indeks 2010 I det utvidede likestillingsperspektivet jobber Molde kommune kontinuerlig for at alle personer som er eller blir ansatt i kommunen skal ha like arbeidsvilkår og ikke forskjellsbehandles på bakgrunn av kjønn, religion, legning eller etnisk tilhørighet. Indeks for kjønnslikestilling Siden 1999 har Statistisk Sentralbyrå (SSB) publisert en indeks som måler likestilling mellom kvinner og menn i norske kommuner. Indeksen gir hver kommune i Norge et mål på likestilling, målt langs tolv ulike indikatorer. Indeksen gir kommunene en skår mellom 0 og 1, hvor 1 indikerer full likestilling. Kommunene grupperes i fire like store grupper etter grad av likestilling. For årets indeks fordeles gruppene langs disse skårintervallene: • Lav grad av likestilling: 0,534 - 0,646 • Middels lav grad av likestilling: 0,647 - 0,675 • Middels høy grad av likestilling: 0,676 - 0,699 • Høy grad av likestilling: 0,700 - 0,793 Tidligere ble likestilling hovedsakelig definert som likestilling mellom kvinner og menn. I dag snakker vi også om likestilling mellom ulike etniske grupper, 0,957 0,894 0,839 0,928 0,689 0,397 0,664 0,616 0,606 0,693 0,617 0,681 0,730 grupper med ulik funksjonsevne og grupper med ulik seksuell orientering. Likestilling mellom kvinner og menn kaller vi for kjønnslikestilling, og det er dette indeksen sier noe om. Man tenker gjerne på kvinners likestilling i denne sammenhengen, som for eksempel kvinners deltakelse i arbeidslivet. I dag snakker vi også om likestilling for menn, og likestilling i hjemmet kan være vel så sentralt som i arbeidslivet. Indeksen for kjønnslikestilling i kommunene tar ikke stilling til hva som er viktigst, men beskriver i hvilken grad det foreligger forskjeller mellom kvinner og menn innad i en kommune langs flere dimensjoner, og hvordan disse forskjellene varierer mellom regionene. Med resultatet 0,730 er det gledelig å slå fast at Molde kommune kommer i gruppen ”Høy grad av likestilling”. Molde kommune har også høyest skår på indeksen blant kommunene i Møre og Romsdal. Molde kommune skårer spesielt høyt på disse indikatorene: Andel barn 1 - 5 år i barnehage (0,957), kvinneandel blant kommunestyrerepresentanter (0,894) og deltakelse i arbeidsstyrken (0,928). Det er også flott å se at andel fedre med fedrekvote eller mer har økt en god del fra 0,620 til 0,664. Den største utviklingen som kommer fram av indeksen har vært på indikatoren andel kvinnelige ledere. I 2009 skåret Molde kommune 0,553, mens i 2010 er det kommet opp på 0,617. Når det gjelder gjennomsnittlig bruttoinntekt for kvinner og menn, har skåren økt fra 0,680 til 0,689 i 2010. Molde kommune som arbeidsgiver I 2009 hadde kvinner en gjennomsnittlig årslønn på kr. 349.000,- mens de i 2010 hadde kr. 364.500,-. Dette gir en økning på 4,4 pst. Menn hadde til sammenligning en økning fra 2009 til 2010 på 2,6 pst. Selv om kvinner nå har hatt større økning i årslønn enn menn både i 2009 og 2010, har fortsatt menn høyere gjennomsnittslønn enn kvinner. Gjennomsnittlig forskjell mellom kjønnene for 2010 er kr. 25.500,- eller 7,0 pst. Dette er en nedgang fra 2009 da forskjellen var 8,9 pst. Molde kommune har totalt 42 ledere i sin organisasjon. Dette fordeler seg på en rådmann, fem avdelingssjefer hvorav 2 er kommunalsjefer og 36 resultatenhetsledere. Av disse er 26 kvinner og 16 menn, noe som tilsvarer en kvinneandel på 62 pst. Tabellen under viser gjennomsnittlig årslønn for kjønnene samt totalt for alle lederne i kommunen. Gjennomsnittlig årslønn for alle ledere er kr. 598.000,-. At forskjellen mellom den gjennomsnittlige årslønnen til de mannlige og kvinnelige lederne i kommunen er slik den er, kan forklares med at rådmannsteamet består av tre menn. Disse stillingene er kommunens høyest avlønnede og påvirker derfor statistikken en del. Lønnsforskjellen mellom kvinnelige og mannlige ledere i 2010 er stabilt like stor som i 2009 med ca. 10,2 pst. våde fingre, som var det en konkylje, tar han det hele nærgående pass, sætter for
Gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn (100 pst. stilling) 2008 2009 2010 Kvinner 335 000 349 000 364 500 Menn 371 500 380 000 390 000 Gjennomsnitt årslønn kvinner og menn 342 000 355 000 370 000 Ledere i Molde kommune - antall og gjennomsnitt årslønn 2010 Menn Kvinner Alle Antall 16 26 42 Gjennomsnitt årslønn 634 000 575 000 598 000 Andel i pst. og gjennomsnittslønn for menn og kvinner (eksklusiv lærlinger) Kvinner Menn Utvikling 2008-2010 2008 2009 2010 2008 2009 2010 Kvinner Menn Differanse Stabsavdelingene Andel i pst. 68,3 % 66,7 % 66,4 % 31,7 % 33,3 % 33,6 % Gjennomsnitt årslønn Skole 375 000 394 000 417 000 477 000 472 000 504 000 11,2 % 5,7 % 5,5 % Andel i pst. 78,8 % 79,5 % 80,4 % 21,2 % 20,5 % 19,6 % Gjennomsnitt årslønn Barnehager 349 000 366 000 382 000 389 000 385 000 409 000 9,5 % 5,1 % 4,4 % Andel i pst. 97,9 % 97,0 % 95,9 % 2,1 % 3,0 % 4,1 % Gjennomsnitt årslønn Helse og sosial 312 000 324 000 345 000 258 000 258 000 288 000 10,6 % 11,6 % -1,0 % Andel i pst. 78,3 % 76,1 % 76,8 % 21,7 % 23,9 % 23,2 % Gjennomsnitt årslønn Pleie og omsorg 373 000 382 000 401 000 428 000 439 000 467 000 7,5 % 9,1 % -1,6 % Andel i pst. 90,3 % 89,7 % 88,5 % 9,7 % 10,3 % 11,5 % Gjennomsnitt årslønn Teknisk 322 000 333 000 352 000 308 000 321 000 335 000 9,3 % 8,8 % 0,5 % Andel i pst. 20,8 % 25,8 % 24,3 % 79,2 % 74,2 % 75,7 % Gjennomsnitt årslønn Kultur 338 000 357 000 378 000 336 000 351 000 368 000 11,8 % 9,5 % 2,3 % Andel i pst. 62,2 % 63,4 % 57,6 % 37,8 % 36,6 % 42,4 % Gjennomsnitt årslønn 363 000 377 000 399 000 388 000 404 000 430 000 9,9 % 10,8 % -0,9 % Avlønning sett i forhold til fagområder og kjønn De ulike områdene viser store ulikheter mellom kvinner og menn både når det gjelder hvilke fagområder de jobber i og hvilken lønn de har. Innen kulturområdet ser vi den jevneste fordelingen i organisasjonen både i forhold til kjønn (57,6 pst. kvinner og 42,4 pst. menn) og lønnsutvikling (0,91 pst. høyere for menn). Når vi ser til de tradisjonelt sett typiske kvinnearbeidsplassene, ser vi en positiv trend. Andelen menn har økt både innen barnehage og pleie og omsorg hvert år de siste tre årene. Statistikken fra 2009 viste at gapet mellom kvinner og menn i forhold til lønnsutvikling var redusert. I 2010 er gapet ytterligere redusert, og da særlig innen stabsavdelingene og skolene. Ufrivillig deltid Alle pleie- og omsorgsenhetene samt tiltak funksjonshemmede har mange deltidsstillinger, og mange av disse er under 25 pst. Dette kan forklares med at de fleste stillinger har arbeid kun hver tredje helg, og er slik sett i tråd med mange av de ansattes ønsker. Mange av de minste stillingene er vakante og MinVakt-systemet er verktøyet som brukes til bemanning av vaktene. På søn- og helligdager arbeides det i forhold til årsturnus. I 2010 ble det underskrevet avtale om samme standard for turnusoppsett for pleie- og omsorgstjenestene og tiltak funksjonshemmede. Arbeidet med å redusere uønsket deltid har hatt fokus også i 2010. Krav om større fast stillingsgrad på grunn av ”4-årsregelen”, blir hele tiden vurdert i forhold til ledige stillinger og mulige turnusjusteringer. Det er også satt i gang en ytterligere kartlegging av uønsket deltid i enheter som har mange små deltidsstillinger. Arbeidstakerne har også en aktivitetsplikt i forhold til ledige stillinger som i stor grad blir lyst ledig internt. Dette for å gi arbeidstakere med samme rettighet mulighet til å få større stillingsgrad og slik sett redusere uønsket deltid. Tabellen viser at det er kvinnene som dominerer bildet i forhold til redusert arbeidstid. Av alle kvinnene som arbeider i kommunen, arbeider 50,4 pst. deltid. Dette er en nedgang fra 2009 da 52,5 pst. av kvinnene arbeidet deltid. Lønnsoppgjøret Hovedtariffoppgjøret i 2010 bestod av både en sentral og en lokal del. Det sentrale lønnsoppgjøret gav en total lønnsramme for oppgjøret med en årslønnsvekst på 3,45 pst. Denne årslønnsveksten var fordelt på sentralt fremforhandlede tillegg og avsetning av en egen pott til lokale forhandlinger. Det totale oppgjøret, som inkluderer de som får hele sin lønn fastsatt gjennom lokal lønnsdannelse, ble dekt innenfor kommunens budsjetterte avsetning. Rett lønn er viktig og det ble nedlagt et godt arbeid i organisasjonen for å gjøre de nødvendige lønnsjusteringene lokalt etter den sentrale reguleringen. Med sterke føringer fra de sentrale parter på den lokale potten, ble det vanskelig å få til en god lokal lønnsfordeling. Dette er oppsummert fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Lønnsoppgjøret er evaluert og tiltak er planlagt for å få til en enda bedre lønnspolitikk i Molde kommune. munnen og tuder i det med vesten-vejrs lunger, - så kan du vide, larmen blir vældig 39 Medarbeidere
Page 1 and 2: Å R S R A P P O R T 2 0 1 0 1
Page 3 and 4: 3 Kommunestyret ARBEIDERPARTIET FRE
Page 5 and 6: POLITIKK Konsern Kontrollutvalget 5
Page 7 and 8: 7 R ESPEKT • O MSORG • S AMARBE
Page 9 and 10: Introduksjon Årsrapporten gir en b
Page 11 and 12: Hovedtall samlet for avdelinger og
Page 13 and 14: Rådmannens kommentar Årsrapporten
Page 15 and 16: BJØRNSTJERNE BJØRNSON I BREV TIL
Page 17 and 18: Satsningsområdet ungdom Ungdomsrå
Page 19 and 20: fått tilbud til sine innbyggere om
Page 21 and 22: Oppfølging av innbyggerundersøkel
Page 23 and 24: Jeg glæmmer jo ganske at se mod la
Page 25 and 26: Rettesnora - kommunens kvalitetssty
Page 27 and 28: Forklaring av målekort Fokusområd
Page 29 and 30: legges det renholdssoner med spesie
Page 31 and 32: Kommunikasjon Informasjons- og komm
Page 33 and 34: Dette er Romsdalens stride land! Nu
Page 35 and 36: Kompetanseutvikling Lederutvikling
Page 37: Medarbeiderdagene Medarbeiderdager
Page 41 and 42: Helse, miljø og sikkerhet Molde ko
Page 43 and 44: Sykefravær 2007 2008 2009 2010 Dri
Page 45 and 46: “En del venner av Alexander Kiell
Page 47 and 48: Driftsregnskapet (Beløp i 1.000 kr
Page 49 and 50: Investeringsregnskapet (Beløp i 1.
Page 51 and 52: Avstemming mot balansen I linjen fo
Page 53 and 54: Note 3B Oversikt over endring i arb
Page 55 and 56: Note 8 Til hovedoversikt balansereg
Page 57 and 58: Note 15 Kommunens kapitalkonto Debe
Page 59 and 60: Låneforvaltning Långiver Lånenr.
Page 61 and 62: Gjeld og pensjonsforpliktelser 2008
Page 63 and 64: sene til finansdepartementet og Nor
Page 65 and 66: 5.800 personer høyere enn i 2009 o
Page 67 and 68: Det er den eneste fredlige plet for
Page 69 and 70: Behovsprofilen - nivå 2 Molde Komm
Page 71 and 72: Andre nøkkeltall KOSTRA Diverse n
Page 73 and 74: Fotograf: Einar Bjørnson/Eier: Nas
Page 75 and 76: Framtidige utfordringer En sentral
Page 77 and 78: Personal- og organisasjonsavdelinge
Page 79 and 80: Informasjons- og serviceavdelingen
Page 81 and 82: for tilbudet er blant annet å tilr
Page 83 and 84: Elevundersøkelsen 10. trinn 2008-2
Page 85 and 86: KOSTRA Korrigerte brutto driftsutgi
Page 87 and 88: Andel elever 1. - 4. trinn på SFO
Page 89 and 90:
Sellanrå skole Målekort Mål 2007
Page 91 and 92:
Nordbyen skole Målekort Mål 2007
Page 93 and 94:
Kleive skole Målekort Mål 2007 20
Page 95 and 96:
Vågsetra barne- og ungdomsskole M
Page 97 and 98:
Bekkevoll ungdomsskole Målekort M
Page 99 and 100:
Skjevik barne- og ungdomsskole Mål
Page 101 and 102:
Barnehager Ressursbruk per barn i k
Page 103 and 104:
KOSTRA Korrigerte brutto driftsutgi
Page 105 and 106:
Hauglegda, Berg og Øvre Bergmo bar
Page 107 and 108:
Kvam og St. Sunniva barnehager Mål
Page 109 and 110:
Kviltorp og Langmyra barnehager Må
Page 111 and 112:
Helse og sosial Helsetjenesten Tjen
Page 113 and 114:
Barne- og familietjenesten Tjeneste
Page 115 and 116:
Sosialtjenesten Nav Molde Tjenester
Page 117 and 118:
Ressurstjenesten Tjenester og oppga
Page 119 and 120:
Molde asylmottak Tjenester og oppga
Page 121 and 122:
• Integrering av kriterier for li
Page 123 and 124:
Institusjon Korrigerte brutto drift
Page 125 and 126:
Glomstua omsorgssenter Målekort M
Page 127 and 128:
Råkhaugen omsorgssenter Målekort
Page 129 and 130:
Røbekk omsorgssenter Målekort Må
Page 131 and 132:
Skåla omsorgssenter Målekort Mål
Page 133 and 134:
ket i 2010, er at korttidsfraværet
Page 135 and 136:
og innen feiing vil undersøkelsen
Page 137 and 138:
Brukere: Høsten 2010 ble det gjenn
Page 139 and 140:
Balansert avviksforklaring Økonomi
Page 141 and 142:
Kultur Kulturtjenesten Tjenester og
Page 143 and 144:
Kulturskolen Tjenester og oppgaver
Page 145 and 146:
Revisjonsberetning ikke; men giv di
Page 147 and 148:
Andre selskap Molde Utleieboliger K
Page 149 and 150:
Molde Vann og Avløp KF Tjenester o
Page 151 and 152:
Molde Folkebad KF Tjenester og oppg
Page 153 and 154:
Molde Eiendom KF Tjenester og oppga
Page 155 and 156:
Molde Havnevesen KF Tjenester og op
Page 157 and 158:
Molde Kommunale Pensjonskasse Tjene
Page 159 and 160:
Ansvarlig utgiver: Molde kommune. F
show all

Last ned Årsmeldingen som pdf klikk her (høyre klikk 11 mb) - Grafia

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?