Last ned Årsmeldingen som pdf klikk her (høyre klikk 11 mb) - Grafia
Last ned Årsmeldingen som pdf klikk her (høyre klikk 11 mb) - Grafia
Last ned Årsmeldingen som pdf klikk her (høyre klikk 11 mb) - Grafia
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
64<br />
Økonomi<br />
Sysselsettingsvekst i kommunene<br />
Sysselsettingsveksten i kommunesektoren<br />
har fortsatt. I 2. og 3. kvartal 2010<br />
hadde kommunesektoren en vekst i<br />
antall sysselsatte på 2,0 pst. regnet <strong>som</strong><br />
årlig rate fra foregående to kvartaler. Antall<br />
sysselsatte for Norge økte i samme<br />
periode med 0,2 pst. regnet <strong>som</strong> årlig<br />
rate. Timeverksveksten for kommunesektoren<br />
var på 2,2 pst. <strong>som</strong> er noe<br />
høyere enn veksten i antall sysselsatte,<br />
mens den for landet økte med 0,3 pst.<br />
Totalt har sysselsettingen i kommunal<br />
sektor økt med 8.000 fra 3. kvartal 2009<br />
til 3. kvartal i 2010, mens statlig sektor<br />
har økt med 2.500 jobber. Samtidig<br />
reduserte privat sektor tallet på sysselsatte<br />
med 9.000. Det sterke fallet i<br />
privat sysselsetting det siste året må<br />
først og fremst sees på bakgrunn av at<br />
finanskrisen rammet aktiviteten i privat<br />
sektor.<br />
Lavere sykefravær, mest for menn<br />
Foreløpige tall fra KS’ personaladministrative<br />
register (PAI) viser at sykefraværet<br />
i kommuner og fylkeskommuner<br />
i perioden 4. kvartal 2009 til 3.<br />
kvartal 2010 var på 8,9 pst. Dette er en<br />
<strong>ned</strong>gang på 6,8 pst. i forhold til forrige<br />
tilsvarende periode. Sykefraværet falt<br />
for både kvinner og menn, blant annet<br />
<strong>som</strong> følge av at det legemeldte fraværet<br />
ble redusert med 7,8 pst. Størst var<br />
<strong>ned</strong>gangen i sykefraværet blant menn,<br />
<strong>som</strong> særlig hadde en stor <strong>ned</strong>gang i<br />
legemeldt sykefravær på 8,2 pst. Menn<br />
hadde også en reduksjon i det egenmeldte<br />
fraværet på 1,1 pst. Kvinnene<br />
hadde en <strong>ned</strong>gang i det legemeldte<br />
sykefraværet på 7,9 pst., men en økning<br />
i det egenmeldte fraværet på 2,5 pst.<br />
Sykefravær i arbeidsgiverperioden var i<br />
perioden på 3,5 pst. Dette er reduksjon<br />
på 5,1 pst. i forhold til forrige periode.<br />
Sykefraværet utenfor arbeidsgiverperioden<br />
var på 5,4 pst. Dette er en <strong>ned</strong>gang<br />
på 7,9 pst. Totalt sykefravær i undervisningssektoren<br />
var på 7,9 pst., mens<br />
ansatte i barnehagesektoren og helse<br />
og sosial var på henholdsvis <strong>11</strong>,7 og<br />
10,9 pst. Det er helsesektoren <strong>som</strong> har<br />
hatt den største <strong>ned</strong>gangen i sykefravær<br />
i forhold til perioden 4. kvartal 2009 – 3.<br />
kvartal 2010 .<br />
Kostnadene ved sykefravær for kommunene<br />
og fylkeskommunene er på om<br />
lag 14 mrd. kroner per år. Hvis det antas<br />
at medarbeidere <strong>som</strong> er fraværende på<br />
grunn av sykdom blir erstattet av vikarer<br />
og at sykefraværet faller relativt like<br />
mye innenfor og utenfor arbeidsgiverperioden,<br />
vil en reduksjon på 1 prosentpoeng<br />
i sykefraværet tilsvare en innsparing<br />
på 1,4 mrd. kroner per år i sykefraværskostnader<br />
knyttet til kommunalforvaltningen.<br />
Dette tilsvarer lønnskostnader<br />
for 2.700 årsverk.<br />
Sterk gjeldsvekst<br />
Det har de siste årene vært registrert en<br />
sterk lånevekst for kommunalforvaltningen.<br />
Gjeldsveksten fortsatte i 2010. Den<br />
såkalte K2-indikatoren (innenlandsk kreditt)<br />
fra SSB viser at brutto lånegjeld per<br />
nove<strong>mb</strong>er økte med hele 15 pst. siste<br />
12 må<strong>ned</strong>er, jfr. tabell. Nivået ved utgangen<br />
av nove<strong>mb</strong>er var på 289,7 mrd.<br />
kroner. I 2009 ble det i dese<strong>mb</strong>er lånt<br />
opp nær 6 mrd. kroner. Skjer dette også<br />
i 2010, vil nivået ved årsskiftet komme<br />
opp i vel 295 mrd. kroner. Fordelingen<br />
av gjelden etter kredittkilder viser at<br />
kredittforetak står for den klart høyeste<br />
Sykefravær i pst. i kommunesektoren, 4. kvartal 2009 - 3. kvartal 2010<br />
Sykefravær I alt Kommuner Fylkeskommuner<br />
Totalt 8,9 (-6,8) 9,2 (-6,3) 6,6 (-12,0)<br />
Egenmeldt 1,2 (0,9) 1,2 (1,7) 0,8 (-3,6)<br />
Legemeldt 7,8 (-7,8) 8,0 (-7,4) 5,8 (-13,1)<br />
I arbeidsgiverperioden 3,5 (-5,1) 3,7 (-4,9) 2,5 (-8,9)<br />
Utenfor arbeidsgiverperioden 5,4 (-7,9) 5,6 (-7,2) 4,1 (-13,8)<br />
Kvinner 10,0 (-6,7)<br />
Menn 5,6 (-7,1)<br />
Tallene i parentes viser veksten fra perioden 4.kv.08-3.kv.09. Kilde: KS (PAI).<br />
Brutto innenlands rentebærende lånegjeld for kommuner og fylkeskommuner<br />
Kommuner/fylker 2005 2007 2009 2010<br />
I alt 174 107 205 069 257 851 289 674<br />
Forretnings- og sparebanker 2 562 3 820 2 474 3 168<br />
Statlige låneinstitutt 19 548 22 487 25 757 31 174<br />
Kredittforetak <strong>11</strong>3 757 144 212 160 257 175 205<br />
Finansieringsselskap 2 144 2 518 2 455 1 901<br />
Livsforsikringsselskap 6 420 6 347 17 186 19 752<br />
Utlån fra pensjonskasser og -fond 59 49 7 7<br />
Obligasjonsgjeld 25 634 22 033 36 546 41 026<br />
Sertifikatgjeld 3 983 3 603 13 170 17 441<br />
Vekst samlet siste 12 må<strong>ned</strong>er 6,4% 9,4% 12,7% 15,1%<br />
andelen med 60,5 pst. fulgt av obligasjonsgjeld<br />
på 14,2 pst. Forretnings- og<br />
sparebanker står for kun 1,1 pst.<br />
I tillegg til den lånegjelden <strong>som</strong> tas<br />
opp av kommuner og fylkeskommuner<br />
direkte, står kommunal forretningsdrift<br />
og selvstendige kommunalforetak også<br />
for betydelige lån. Ved utgangen av 3.<br />
kvartal 2010 er disse lånene kommet<br />
opp i nær 91,5 mrd. kroner.<br />
Den kraftige gjeldsveksten <strong>som</strong> skjer i<br />
kommunesektoren, kan hemme finansieringen<br />
av nye driftsoppgaver i kommende<br />
år. Det må legges til rette for en<br />
større egenfinansiering av investeringer<br />
og ikke så høy lånefinansiering <strong>som</strong> i<br />
dag.<br />
Gjeldsøkningen bidrar til at kommuner<br />
og fylkeskommuner er sårbare for negative<br />
utslag i sin økonomi når rentenivået<br />
igjen vil stige. KS har tidligere beregnet<br />
at ut fra data per utgangen av 2009,<br />
utgjorde netto rentebærende gjeld om<br />
lag <strong>11</strong>6 mrd. kroner. Anslaget er ikke reberegnet<br />
nå, men må antas å ha steget<br />
videre. Det må understrekes at et slikt<br />
anslag er beheftet med usikkerhet.<br />
Stort innstrammingsbehov<br />
Investeringene i kommunene har de<br />
senere årene økt sterkt, og har sammen<br />
med økende lånefinansieringsgrad ført<br />
til en kraftig økning i kommunegjeld.<br />
Der<strong>som</strong> ikke veksten i utgiftene reduseres<br />
i forhold til inntektsveksten, vil<br />
gjeldsøkningen kunne fortsette i årene<br />
fremover.<br />
Der<strong>som</strong> innstrammingen skal tas gjennom<br />
redusert nivå på driftsutgiftene,<br />
mens alle øvrige variable skal holdes<br />
uendret, må driftsutgiftene kuttes<br />
tilsvarende 1,0 pst av driftsinntektene,<br />
tilsvarende 3,5 mrd. kroner i 20<strong>11</strong>. Der<strong>som</strong><br />
innstrammingen skal tas gjennom<br />
redusert nivå på investeringene, må<br />
investeringene kuttes tilsvarende 1,3<br />
pst. av driftsinntektene, om lag 4,5 mrd.<br />
kroner. Grunnen til at investeringene må<br />
kuttes noe mer enn driftsutgiftene er at<br />
også investeringsinntektene i så fall blir<br />
lavere.<br />
Selv om budsjettundersøkelsen antyder<br />
at investeringsnivået vil kunne bli redusert<br />
i 20<strong>11</strong>, ligger veksten i låneopptaket<br />
fortsatt an til å bli sterk. Kommunene<br />
i undersøkelsen har i snitt en<br />
låneandel av investeringene på 60 pst.<br />
Uventet høy befolkningsvekst<br />
I dese<strong>mb</strong>er 2010 beregnet SSB befolkningsveksten<br />
fra 1. januar 2010 til<br />
1. januar 20<strong>11</strong> til nær 65.000 personer<br />
på bakgrunn av faktisk befolkningsutvikling<br />
i årets første <strong>11</strong> må<strong>ned</strong>er. Veksten<br />
var i så fall den høyeste noensinne med<br />
des værre. Det koster at løfte fjordenes arv fra vellystig favn til kraft i sit tarv. Det
Change language