Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
8 Hvilke former for utdanning vil være i samsvar<br />
med lovverk <strong>og</strong> forskningsresultater<br />
8.1 Hvordan bør USM-utdanning<strong>en</strong><br />
organiseres på bakgrunn <strong>av</strong> forskningsresultater<br />
8.1.1 Endring <strong>av</strong> ideol<strong>og</strong>i fra tvung<strong>en</strong><br />
hom<strong>og</strong><strong>en</strong>isering gj<strong>en</strong>nom assimilering<br />
til teoretisering basert på berikelse <strong>og</strong><br />
reell integrasjon<br />
En forutsetning for i det hele tatt å kunne<br />
lytte til stemm<strong>en</strong>e fra USM-folk angå<strong>en</strong>de<br />
hva <strong>som</strong> utgjør <strong>en</strong> god utdanning, er et<br />
ideol<strong>og</strong>isk skifte fra å betrakte USM-personer<br />
<strong>og</strong> de mange språk<strong>en</strong>e <strong>som</strong> et problem,<br />
til å betrakte mangfold <strong>som</strong> <strong>en</strong> berikelse, <strong>og</strong><br />
<strong>en</strong> forsvarlig utdanning for USM-personer<br />
<strong>som</strong> <strong>en</strong> m<strong>en</strong>neskerett. I d<strong>en</strong>ne fas<strong>en</strong> vil<br />
det kreves <strong>en</strong> teoretisering ori<strong>en</strong>tert mot<br />
berikelse <strong>og</strong>så knyttet til utdanning. To- eller<br />
flerspråklighet blir da i øk<strong>en</strong>de grad sett<br />
på <strong>som</strong> noe positivt, ikke bare for USMperson<strong>en</strong>e<br />
selv (<strong>som</strong> dette er <strong>en</strong> r<strong>en</strong> nødv<strong>en</strong>dighet<br />
for), m<strong>en</strong> <strong>og</strong>så for de dominante<br />
grupp<strong>en</strong>e <strong>og</strong> samfunnet <strong>som</strong> helhet.<br />
USM-personer begynner å kreve <strong>en</strong> rett<br />
til å kategorisere seg selv på <strong>en</strong> positiv måte<br />
<strong>som</strong> urfolk/stammefolk, <strong>og</strong> <strong>som</strong> minoriteter<br />
med <strong>en</strong> rett til å reprodusere seg selv<br />
<strong>som</strong> folk/minoriteter (positiv selv-kategorisering),<br />
<strong>og</strong> at de nå sikres de rettigheter<br />
<strong>som</strong> dette krever. I start<strong>en</strong> ori<strong>en</strong>terte de<br />
ulike grupp<strong>en</strong>e/folk<strong>en</strong>e seg i forskjellige<br />
retninger, med no<strong>en</strong> <strong>som</strong> vektla klarere<br />
språklige, kulturelle <strong>og</strong> utdanningsrelaterte<br />
rettigheter, m<strong>en</strong>s andre fokuserte mer på<br />
samfunnsøkonomiske rettigheter inklusiv<br />
landrettigheter, dvs. instrum<strong>en</strong>telle rettigheter<br />
(se 3.2. for <strong>en</strong> nærmere beskrivelse).<br />
S<strong>en</strong>ere har de fleste grupp<strong>en</strong>e/folk<strong>en</strong>e<br />
søkt å oppnå begge typer rettigheter (se<br />
Skutnabb-Kangas, Phillipson, Panda & Mohanty<br />
2009 for <strong>en</strong> beskrivelse <strong>av</strong> de ulike<br />
retning<strong>en</strong>e).<br />
I anledning USM-utdanning<strong>en</strong> er utgangspunktet<br />
for <strong>en</strong> ideol<strong>og</strong>i ori<strong>en</strong>tert mot<br />
berikelsesaspekt<strong>en</strong>e et kr<strong>av</strong> om klasser<br />
<strong>og</strong> skoler med morsmål <strong>som</strong> undervisningsspråk,<br />
til å begynne med basert på<br />
overgangsmodeller med tidlig overgang<br />
etterfulgt <strong>av</strong> modeller med s<strong>en</strong> overgang <strong>og</strong><br />
i øk<strong>en</strong>de grad bevaringsmodeller. For eldre<br />
minoriteter <strong>og</strong> urfolk <strong>som</strong> allerede har<br />
blitt språklig assimilert, utgjør dette ofte<br />
<strong>en</strong> del <strong>av</strong> <strong>en</strong> revitaliseringsprosess. De har<br />
startet opp ulike typer pr<strong>og</strong>rammer basert<br />
på revitaliseringsspråkbad (se Skutnabb-<br />
Kangas & McCarty 2008 for definisjon <strong>av</strong><br />
de ulike modell<strong>en</strong>e). Maori<strong>en</strong>e i Aotearoa/<br />
New Zealand har begynt med ’språkreir<br />
(Kōhanga Reo) <strong>og</strong> førskoler med maori<br />
<strong>som</strong> undervisningsspråk. Hawaii fikk kort<br />
tid etter Pūnana Leo. På begge steder finnes<br />
det nå skoler <strong>som</strong> helt <strong>og</strong> hold<strong>en</strong>t er<br />
basert på språkbad på deres eget språk 107 .<br />
En rekke samer i de norske <strong>og</strong> finske del<strong>en</strong>e<br />
<strong>av</strong> Sápmi har fulgt etter. For d<strong>en</strong> dem<strong>og</strong>rafisk<br />
sett svært lille samiske befolkning<strong>en</strong><br />
(under 1000 brukere, <strong>og</strong> for no<strong>en</strong> færre <strong>en</strong>n<br />
400 brukere) er utdanning med morsmål<br />
<strong>som</strong> undervisningsspråk noe ganske nytt 108 .<br />
Mohawk-skoler i Canada er <strong>og</strong>så typiske<br />
for dette revitaliseringsarbeidet (se Kanerahtahere<br />
Michelle D<strong>av</strong>is’ (2008) beskrivelse<br />
<strong>av</strong> Kaw<strong>en</strong>ni:io/Gaw<strong>en</strong>i:yo Mohawk<br />
School. Se <strong>og</strong>så Bear Nicholas (2009) om<br />
kamp<strong>en</strong> for å etablere d<strong>en</strong>ne type skoler i<br />
Canada.).<br />
For personer <strong>som</strong> taler et dominant<br />
språk, slik <strong>som</strong> <strong>en</strong>gelsktal<strong>en</strong>de i Canada,<br />
finskspråklige i Finland eller spansktal<strong>en</strong>de<br />
i Catalunya, har <strong>en</strong> begynt med<br />
språkbadspr<strong>og</strong>ram (se under). I disse<br />
undervises barna med et minoritetsspråk<br />
<strong>som</strong> undervisningsspråk (her h<strong>en</strong>holdsvis<br />
fransk, sv<strong>en</strong>sk/<strong>en</strong>gelsk <strong>og</strong> katalansk).<br />
I første omgang ønsker brukere <strong>av</strong> dominante<br />
språk slike pr<strong>og</strong>rammer hovedsakelig<br />
98 <strong>Utdanning</strong> <strong>av</strong> <strong>urfolksbarn</strong> <strong>som</strong> språklig <strong>folkemord</strong> <strong>og</strong> <strong>en</strong> <strong>forbrytelse</strong> mot m<strong>en</strong>neskehet<strong>en</strong> Et globalt perspektiv
Change language