Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
egne skoler med minoritetsspråk for eg<strong>en</strong><br />
regning (2001, <strong>av</strong>snitt 30).<br />
Vi er <strong>av</strong> d<strong>en</strong> oppfatning at undervisningsspråk<br />
i hovedsak hører inn under<br />
konseptet «tilgang», hvor ett <strong>av</strong> punkt<strong>en</strong>e<br />
er «id<strong>en</strong>tifikasjon <strong>og</strong> eliminasjon <strong>av</strong> diskriminer<strong>en</strong>de<br />
mangel på tilgang» 21 (<strong>som</strong><br />
sagt skal vi se nærmere på forholdet mellom<br />
prinsippet om ikke-diskriminering <strong>og</strong><br />
rett<strong>en</strong> til utdanning i det etterfølg<strong>en</strong>de).<br />
Barrierer for «tilgang» kan tolkes <strong>som</strong><br />
fysiske (f.eks. <strong>av</strong>stand til skol<strong>en</strong>), økonomiske<br />
(f.eks. skolep<strong>en</strong>ger; i 91 land er ikke<br />
<strong>en</strong> gang grunnskol<strong>en</strong> gratis (Tomaševski<br />
(2004), <strong>av</strong>snitt 23), eller fordi j<strong>en</strong>t<strong>en</strong>es<br />
arbeidskraft tr<strong>en</strong>gs i hjemmet), administrative<br />
(f.eks. kr<strong>av</strong>et om fødselsattest<br />
eller bostedsbevis for innskriving i skol<strong>en</strong><br />
(Tomaševski, 2004, <strong>av</strong>snitt 4b) eller skol<strong>en</strong>s<br />
timeplan (Tomaševski, 2001, <strong>av</strong>snitt 12))<br />
eller juridiske. Der<strong>som</strong> opplæringsmodell<strong>en</strong><br />
<strong>som</strong> velges for skol<strong>en</strong> (lovpålagt eller<br />
administrasjon<strong>en</strong>s valg) ikke krever eller<br />
åpner for at barn tilhør<strong>en</strong>de urfolk eller<br />
minoriteter får undervisning hovedsaklig<br />
på et språk <strong>som</strong> barnet forstår, innebærer<br />
dette i realitet<strong>en</strong> at barnet nektes tilgang til<br />
undervisning. Hvis undervisningsspråket<br />
er fremmed for barnet <strong>og</strong> lærer<strong>en</strong> ikke har<br />
god nok opplæring til å gjøre stoffet forståelig<br />
på fremmedspråket, har barnet ikke<br />
tilgang til undervisning. 22 Der<strong>som</strong> undervisningsspråket<br />
verk<strong>en</strong> er morsmålet/førstespråket<br />
eller i det minste et andrespråk<br />
<strong>som</strong> barnet er svært godt kj<strong>en</strong>t med, <strong>og</strong><br />
undervisning<strong>en</strong> er lagt opp for <strong>og</strong> rettet<br />
mot barn <strong>som</strong> har dette undervisningsspråket<br />
<strong>som</strong> sitt morsmål, det vil si at norm<strong>en</strong><br />
er et barn <strong>som</strong> kan undervisningsspråket,<br />
vil minoritetsbarn heller ikke ha lik tilgang<br />
til utdanning. Dette utgjør dermed <strong>en</strong><br />
kombinasjon <strong>av</strong> språklige, pedag<strong>og</strong>iske<br />
<strong>og</strong> psykol<strong>og</strong>iske barrierer mot «tilgang»<br />
til utdanning.<br />
Når det gjelder uttalelser fra traktatorganer,<br />
hadde FNs barnekomité på sin 34.<br />
sesjon (15. september – 3. oktober 2003) <strong>en</strong><br />
dag med g<strong>en</strong>erell diskusjon <strong>av</strong> rettighet<strong>en</strong>e<br />
til <strong>urfolksbarn</strong>. Komite<strong>en</strong>s «Recomm<strong>en</strong>dations<br />
on Education» anbefaler «at statlige<br />
parter sikrer <strong>urfolksbarn</strong> tilgang til h<strong>en</strong>siktsmessig<br />
utdanning <strong>av</strong> høy kvalitet» (Se<br />
E/C.19/2004/5/Add.11, Annex, s. 10). Når<br />
d<strong>en</strong> skal fortolke <strong>en</strong> slik tilgang, sier komite<strong>en</strong><br />
følg<strong>en</strong>de:<br />
Komite<strong>en</strong> anbefaler at statlige parter,<br />
med aktiv deltakelse fra urfolkssamfunn<br />
<strong>og</strong> barn […]<br />
b) implem<strong>en</strong>terer <strong>urfolksbarn</strong>s rett til å<br />
lære å lese <strong>og</strong> skrive på sitt eget opprinnelige,<br />
språk eller på det språk <strong>som</strong> er<br />
mest brukt <strong>av</strong> d<strong>en</strong> grupp<strong>en</strong> de hører til,<br />
så vel <strong>som</strong> det eller de nasjonale språk i<br />
det land de er bosatt i 23 ,<br />
c) iverksetter tiltak <strong>som</strong> på <strong>en</strong> effektiv måte<br />
ivaretar d<strong>en</strong> relativt høyere andel <strong>av</strong><br />
urfolksungdommer <strong>som</strong> ikke fullfører<br />
utdanning<strong>en</strong>, <strong>og</strong> sikrer at <strong>urfolksbarn</strong><br />
er godt nok forberedt for høyere utdanning,<br />
yrkesopplæring <strong>og</strong> sine økonomiske,<br />
sosiale <strong>og</strong> kulturelle ambisjoner,<br />
d) iverksetter effektive tiltak for å øke tallet<br />
på lærere fra urfolkssamfunn eller <strong>som</strong><br />
snakker urfolksspråk, gir dem h<strong>en</strong>siktsmessig<br />
opplæring <strong>og</strong> sikrer at de ikke utsettes<br />
for diskriminering samm<strong>en</strong>lignet<br />
med andre lærere,<br />
e) <strong>av</strong>setter tilstrekkelig med finansielle,<br />
materielle <strong>og</strong> m<strong>en</strong>neskelige ressurser til<br />
å kunne implem<strong>en</strong>tere disse pr<strong>og</strong>ramm<strong>en</strong>e<br />
<strong>og</strong> d<strong>en</strong>ne politikk<strong>en</strong> på <strong>en</strong> effektiv<br />
måte.<br />
Anbefaling b) indikerer tydelig at stater<br />
<strong>som</strong> arbeider med urfolkssamfunn bør etablere<br />
tospråklige opplæringssystem der<strong>som</strong><br />
stat<strong>en</strong>e skal sikre «<strong>urfolksbarn</strong> tilgang til<br />
h<strong>en</strong>siktsmessig utdanning <strong>av</strong> høy kvalitet»<br />
(fremhevet <strong>av</strong> forfatterne). Som vist andre<br />
steder her, er dette <strong>en</strong> nødv<strong>en</strong>dig forutsetning<br />
for <strong>en</strong> høy grad <strong>av</strong> tospråklighet, <strong>og</strong><br />
for å forberede barna for høyere utdanning.<br />
Sider ved disse anbefaling<strong>en</strong>e har <strong>en</strong><br />
viss likhet med bestemmels<strong>en</strong>e angå<strong>en</strong>de<br />
utdanning i FNs g<strong>en</strong>eralforsamlings Deklarasjon<br />
om rettighet<strong>en</strong>e til personer<br />
tilhør<strong>en</strong>de nasjonale eller etniske, religiøse<br />
<strong>og</strong> språklige minoriteter <strong>av</strong> 1992<br />
(Minoritetsresolusjon<strong>en</strong>), hvor artikkel 4,<br />
ledd 3 fastslår at «stater bør iverksette h<strong>en</strong>siktsmessige<br />
tiltak så langt det er mulig slik<br />
at personer tilhør<strong>en</strong>de minoriteter har adekvate<br />
muligheter til å lære sitt wmorsmål<br />
18<br />
<strong>Utdanning</strong> <strong>av</strong> <strong>urfolksbarn</strong> <strong>som</strong> språklig <strong>folkemord</strong> <strong>og</strong> <strong>en</strong> <strong>forbrytelse</strong> mot m<strong>en</strong>neskehet<strong>en</strong> Et globalt perspektiv
Change language