Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
Eksempel 9: Det neste eksemplet er h<strong>en</strong>tet<br />
fra Edward Williams’ studie <strong>av</strong> grunnutdanning<strong>en</strong><br />
i Zambia <strong>og</strong> Malawi basert<br />
på rundt 1500 elever på klassetrinn<strong>en</strong>e<br />
1 til 7 (1998, se <strong>og</strong>så Williams 2006 for<br />
flere nyanser). Elev<strong>en</strong>e i Zambia hadde<br />
<strong>en</strong>gelsk <strong>som</strong> undervisningsspråk fra første<br />
klasse ut<strong>en</strong> noe undervisning i eller på<br />
sitt morsmål; <strong>en</strong> typisk språkdrukningsmodell.<br />
Resultat<strong>en</strong>e viste at et stort<br />
antall zambiske elever ‘har svært svak<br />
eller ing<strong>en</strong> lesekompetanse i to språk’.<br />
Barna i Malawi ble undervist på lokale<br />
afrikanske språk (i hovedsak chichewa)<br />
de første fire år<strong>en</strong>e med <strong>en</strong>gelsk <strong>som</strong> et<br />
fag. Fra <strong>og</strong> med femte klassetrinn fikk de<br />
undervisning på <strong>en</strong>gelsk med et afrikansk<br />
språk <strong>som</strong> fag; <strong>en</strong> overgangsmodell med<br />
tidlig overgang. Williams dokum<strong>en</strong>terer<br />
at barn i Malawi i femte klasse gjør<br />
det like bra på <strong>en</strong>gelskprøver etter ett år<br />
med <strong>en</strong>gelsk <strong>som</strong> undervisningsspråk,<br />
<strong>som</strong> zambiske barn etter 5 år med <strong>en</strong>gelskspråklig<br />
språkdrukning. På sju<strong>en</strong>de<br />
klassetrinn hadde malawiske barn litt<br />
bedre resultater på <strong>en</strong>gelskprøv<strong>en</strong>e <strong>en</strong>n de<br />
zambiske elev<strong>en</strong>e. I tillegg kunne malawiske<br />
barn lese <strong>og</strong> skrive sitt morsmål <strong>og</strong><br />
hadde tilegnet seg noe kunnskap i løpet<br />
<strong>av</strong> de fire første år<strong>en</strong>e på skol<strong>en</strong>.<br />
M<strong>en</strong> på tross <strong>av</strong> dette var nivået på de<br />
malawiske elev<strong>en</strong>es <strong>en</strong>gelskferdigheter<br />
langt fra høyt nok til at de kunne lære<br />
de forskjellige fag<strong>en</strong>e med <strong>en</strong>gelsk <strong>som</strong><br />
undervisningsspråk etter fjerde klassetrinn,<br />
selv om nivået var bedre <strong>en</strong>n<br />
for zambiske elever. Ing<strong>en</strong> <strong>av</strong> grupp<strong>en</strong>e<br />
hadde d<strong>en</strong> kompetanse i <strong>en</strong>gelsk <strong>som</strong><br />
tr<strong>en</strong>gs for å kunne brukes <strong>som</strong> undervisningsspråk,<br />
m<strong>en</strong> malawiske barn<br />
hadde <strong>en</strong> større sjanse for å oppnå d<strong>en</strong><br />
påkrevde kompetanse. I tillegg opparbeidet<br />
de lese- <strong>og</strong> skriveferdigheter på to<br />
språk <strong>og</strong> tilegnet seg noe kunnskap på<br />
sitt eget språk, m<strong>en</strong>s de zambiske barna<br />
ikke kunne lese eller skrive godt på noe<br />
språk <strong>og</strong> dermed gikk glipp <strong>av</strong> mestepart<strong>en</strong><br />
<strong>av</strong> d<strong>en</strong> kunnskap de skulle lære seg<br />
(se <strong>og</strong>så Kathle<strong>en</strong> Heughs samm<strong>en</strong>fatning<br />
<strong>av</strong> afrikanske resultater fra 2009).<br />
Konklusjon<strong>en</strong> til Williams var at ‘det er<br />
<strong>en</strong> klar risiko for at politikk<strong>en</strong> med bruk<br />
<strong>av</strong> <strong>en</strong>gelsk <strong>som</strong> et hjelpespråk kan heller<br />
hemme <strong>en</strong>n fremme akademisk <strong>og</strong><br />
k<strong>og</strong>nitiv vekst’. Dette kan betraktes <strong>som</strong><br />
å «forårsake psykisk skade» (kapittel 2)<br />
(se <strong>og</strong>så lign<strong>en</strong>de konklusjoner hos Lowell<br />
and Devlin 1999).<br />
Eksempel 10: De to neste eksempl<strong>en</strong>e er<br />
h<strong>en</strong>tet fra Sør-Afrika. Zubeida Desais<br />
studie fra 2001 viser lign<strong>en</strong>de resultater<br />
<strong>som</strong> Williams’ studie (eksempel 9). Elever<br />
i fjerde <strong>og</strong> sju<strong>en</strong>de klasse i Sør-Afrika<br />
<strong>som</strong> taler xhosa ble gitt et sett bilder <strong>som</strong><br />
skulle ordnes i rett rekkefølge, <strong>og</strong> deretter<br />
beskrives både på xhosa <strong>og</strong> <strong>en</strong>gelsk.<br />
I følge Desais beskrivelse viste dette ‘det<br />
rike ordforrådet <strong>som</strong> barn har når de<br />
uttrykker seg på xhosa, <strong>og</strong> det dårlige<br />
ordforrådet de har når de uttrykker seg<br />
på <strong>en</strong>gelsk’ (ibid., 321). Nemnda Pan<br />
South African Language Board (<strong>som</strong><br />
Desai har vært medlem <strong>av</strong> sid<strong>en</strong> 1996,<br />
<strong>og</strong> <strong>og</strong>så fungert <strong>som</strong> leder <strong>og</strong> nestleder<br />
for) kritiserte regjering<strong>en</strong> i mars 1999 <strong>og</strong><br />
hevdet at ‘afrikanske elever sannsynligvis<br />
ikke vil få <strong>en</strong> kvalitetsutdanning der<strong>som</strong><br />
de ikke får <strong>en</strong> rettferdig tilgang til kunnskap.<br />
Nemnda hevdet videre at det ville<br />
være <strong>en</strong> mer pedag<strong>og</strong>isk riktig tilnærming<br />
å gi alle elever mulighet<strong>en</strong> til å <strong>av</strong>legge<br />
sine eksam<strong>en</strong>er på sitt primærspråk’<br />
(ibid., 337-338, se <strong>og</strong>så andre referanser<br />
til Desai i referanselist<strong>en</strong>).<br />
Eksempel 11: Kathle<strong>en</strong> Heugh viste i <strong>en</strong><br />
studie (2000, se <strong>og</strong>så andre referanser til<br />
h<strong>en</strong>ne i litteraturlist<strong>en</strong>, samt h<strong>en</strong>visninger<br />
til Alexander <strong>og</strong> Desai) at andel<strong>en</strong> svarte<br />
elever <strong>som</strong> klarte eksam<strong>en</strong>, ble l<strong>av</strong>ere<br />
hver gang antall år med undervisning<br />
på morsmålet ble redusert. Gj<strong>en</strong>nom <strong>en</strong><br />
samm<strong>en</strong>ligning <strong>av</strong> de forskjellige fas<strong>en</strong>e<br />
<strong>av</strong> apartheidtid<strong>en</strong>s bantu-undervisning<br />
viste hun at selv med <strong>en</strong> rasistisk utdanning<br />
for afrikanske elever, økte andel<strong>en</strong><br />
<strong>som</strong> fullførte ungdomsskol<strong>en</strong> etter åtte år<br />
med morsmål <strong>som</strong> undervisningsspråk til<br />
83,7 % i 1976, <strong>og</strong> når det gjelder <strong>en</strong>gelsk<br />
<strong>som</strong> språkfag, økte andel<strong>en</strong> <strong>som</strong> bestod,<br />
til over 78 %. Når skolegang<strong>en</strong> med morsmål<br />
<strong>som</strong> undervisningsspråk ble redusert<br />
til kun fire år etter opptøy<strong>en</strong>e i Soweto,<br />
TOVE SKUTNABB-KANGAS OG ROBERT DUNBAR<br />
55
Change language