Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...

GÁLDU ČÁLA 1/2010
stater som aksepterer forpliktelser knyttet til et spesifikt
regionalt språk eller minoritetsspråk under del III, trenger
kun å velge tre av disse leddene eller underleddene: artikkel
2, andre ledd.
38 «CSCE», eller «Konferansen om sikkerhet og samarbeid i
Europa», ble senere til OSSE.
39 Det er viktig å registrere at de 56 statene som deltar i OSSE,
inkludere ikke bare de 46 medlemsstatene av Europarådet,
men også en rekke andre stater som ikke betraktes som en
del av Europa rent geografisk, inklusiv tidligere sovjetiske
republikker i Sentral-Asia som Kasakhstan, Kirgisistan,
Tajikistan, Turkmenistan og Usbekistan så vel som USA,
Canada og Vatikanstaten.
40 ILO-konvensjon nr. 169 er gjennomsyret av temaet
konsultasjon av og samarbeid med urfolk og stammefolk,
og dette uttrykkes særlig klart i første ledd av artikkel 6,
hvor det angis at når bestemmelsene i konvensjonen skal
anvendes, skal stater «a) konsultere vedkommende folk,
ved hensiktsmessige prosedyrer og spesielt gjennom deres
representative institusjoner, når det overveies å innføre
lovgivning eller administrative tiltak som kan få direkte
betydning for dem, b) etablere virkemidler for at disse folk
fritt kan delta, minst i samme utstrekning som andre deler
av befolkningen, på alle beslutningsnivåer i folkevalgte,
administrative og andre organer med ansvar for politikk og
programmer som angår dem, c) etablere virkemidler for
full utvikling av disse folks egne institusjoner og initiativer,
og når det er aktuelt, skaffe nødvendige ressurser for dette
formål».
41 En gradvis overføring av makt til urfolk er også et
gjennomgående tema i konvensjonen: se 1 c) av artikkel 6,
ibid.
42 Artikkel 7, første ledd, for eksempel, angir at «individer med
urfolksbakgrunn har rett på liv, fysisk og psykisk integritet,
frihet og personlig sikkerhet», og artikkel 24, andre ledd,
angir at individer med urfolksbakgrunn har en likeverdig rett
til utøvelse av høyest mulig standard for fysisk og psykisk
helse, og stater er pålagt å treffe de nødvendige tiltak for
gradvis full realisering av denne retten.
43 Begrepet tvangsflytting sett i sammenheng med
internatskoler vil bli drøftet nærmere i kapittel 6 når vi tar
opp rettslæren knyttet til folkemord.
44 I Finland, for eksempel, bor omtrent 70 % av samiske barn
under 10 år utenfor det tradisjonelle samiske området
(Aikio-Puoskari 2009; 228).
45 Dette blir definert i artikkel 2 som «variabilitet blant levende
organismer fra alle kilder inklusiv blant annet jordbaserte,
marine og andre akvatiske økosystemer og økologiske
komplekser som disse utgjør en del av: herunder inngår
mangfold innen arter, mellom arter og av økosystemer».
46 Se Skutnabb-Kangas 2000 for en grundig drøfting av
definisjonene.
47 Alle definisjoner av morsmål og drøftinger av disse er
hentet fra diverse publikasjoner av Skutnabb-Kangas fra
begynnelsen på 1970-tallet og fremover. Hun er trolig den
forsker i verden som har jobbet mest med å systematisere
definisjonene av både morsmål og tospråklighet.
48 Dersom skolen for eksempel sier at et USM-barns morsmål
er det dominante språket, fordi dette er det språk barnet
bruker mest eller kan best, viser denne definisjonen
basert på kompetanse eller funksjon liten forståelse
for det faktum at et USM-barn som regel ikke kan velge
hvilket språk det skal bruke mest eller lære best i formelle
sammenhenger som på skolen og i andre institusjoner.
Skolen tar ofte ikke hensyn til at manglende dyktighet i
det opprinnelige morsmålet (= morsmål basert på kriteriet
opphav) er et resultat av at en ikke har fått muligheten til
å bruke og lære det opprinnelige morsmålet godt nok i
institusjonelle sammenhenger hvor særlig mange vestlige
barn tilbringer mesteparten av dagen (barnehager, skoler,
skolefritidsordninger). Manglende bruk resulterer i mangel
på kompetanse, særlig for barn. Dårlig kompetanse i det
opprinnelige morsmålet (som følge av forsømmelse av
morsmålet de første årene i institusjoner, dvs. et resultat
av tidligere undertrykkelse), blir deretter ofte brukt til
å rettferdiggjøre ytterligere undertrykking. Barnet blir
klassifisert som bruker av majoritetsspråket, eller det nektes
undervisning i det opprinnelige morsmålet fordi det ikke
kan språket godt nok, eller fordi det kan majoritetsspråket
bedre, og av den grunn ikke ‘trenger’ undervisning i
morsmålet. Mange urfolk (samene i de nordiske land,
aboriginere i Australia osv.) kan risikere at de ikke inkluderes
som offisielle medlemmer av sin gruppe, dersom de ikke
lenger kan det opprinnelige morsmålet (som de har blitt
forhindret fra å lære), eller dersom deres foreldre eller
besteforeldre ikke kunne språket. Det fallende tallet på
brukere kan så benyttes til å legitimere mangelen på tilbud
på urfolksspråket (se f.eks. Aikio 1988 for samene), noe som
igjen fører til enda mindre bruk og dårligere kompetanse.
Den samme type lek med tall brukes for å nekte tjenester
for immigranters minoritetsspråk. Språkrettighetene til både
barn og voksne (når det gjelder voksne, for eksempel retten
til informasjon, til å stemme eller til å bruke morsmålet
på arbeidsplassen) er implisitt basert på en definisjon av
funksjon eller kompetanse. Se også Skutnabb-Kangas 2000,
del 3.2.
49 Tove har to morsmål basert på opphav, finsk og
finlandssvensk, identifiserer seg med begge og blir
identifisert som morsmålsbruker av begge gruppene.
Generelt sett er hun like kompetent på begge språk som
enhver «enspråklig» finsk- eller svenskspråklig akademiker,
men det finnes noen funksjonelle forskjeller. På noen
områder er ordforrådet bedre på finsk, og på noen (få)
andre er det bedre på svensk. I dag bruker hun engelsk mer
enn noe annet språk ettersom det er hennes hovedspråk
i sin profesjon, og hennes britiske ektemann snakker
hovedsakelig engelsk med henne (men også dansk når det
er dansker til stede). Hennes engelske ordforråd er bedre
innenfor flere fagfelt som hun begynte å jobbe med, etter
at hun flyttet fra Finland for 30 år siden, enn på finsk eller
svensk, og hennes jordsbruksrelaterte ordforråd er som
regel best på dansk (hun driver et økologisk småbruk).
Dermed er hennes morsmål basert på opphav og intern
identifisering ikke endret, men hennes morsmål basert på
særlig funksjon og til en viss grad kompetanse, har endret
seg. Hennes beherskelse av dataterminologi på finsk (slik
terminologi har til nå vært på engelsk og til en viss grad på
dansk) utvider seg raskt på grunn av den opplæring hun har
fått av sitt 8 år gamle finskspråklige barnebarn i noen år.
Roberts eneste morsmål er engelsk, selv om han har lært en
rekke andre språk gjennom formell skolegang, egenlæring
og, når det gjelder portugisisk, gjennom både egenlæring
og språkbad basert på et opphold i Brasil i nesten ett år
som ung mann. Han behersker skotsk best av de språk
han har lært, og her har han en høy grad av både skriftlig
og muntlig kompetanse. Hans ektefelle, som kommer fra
Isle of Lewis i Ytre Hebridene, Skottland, har kun skotsk
gælisk som morsmål. Hun snakket kun litt engelsk frem til
hun begynte på skolen, hvor hun kun fikk undervisning på
engelsk frem til ungdomsskolen, hvoretter hun kunne velge
gælisk som språkfag, om enn med undervisning på gælisk
også. Selv om hun snakker gælisk flytende og kan lese og
skrive på dette språket, føler hun seg som mange og kanskje
de fleste gæliskspråklige, mer komfortabel med engelsk i
formelle sammenhenger på grunn av sin utdannelse, og
det engelske språkets overveldende sosiale dominans for
personer i hennes aldersgruppe. Robert og hans ektefelle
har en to år gammel sønn som de som regel snakker skotsk
gælisk med. Han og hans kone har en tendens til å snakke
både engelsk og gælisk sammen, selv om de prøver å snakke
så mye gælisk som mulig i påhør av sønnen. Selv om sønnen
fremdeles bare kan si noen få ord, responderer han på og
forstår både skotsk gælisk og engelsk (engelsk i kraft av sin
eksponering for et stort antall engelskspråklige, ettersom
132
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse mot menneskeheten Et globalt perspektiv