Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
på alle nivå, inklusiv i ungdomsskol<strong>en</strong>,<br />
<strong>og</strong> dette inkluderer bruk<strong>en</strong> <strong>av</strong> tospråklige<br />
lærere i det dominante språket <strong>som</strong> et<br />
andrespråk (art. 11-13). I d<strong>en</strong> forklar<strong>en</strong>de<br />
not<strong>en</strong> gis følg<strong>en</strong>de komm<strong>en</strong>tar om subtraktiv<br />
undervisning:<br />
[S]ubtraktive tilnærminger hvor p<strong>en</strong>sum<br />
gj<strong>en</strong>nomgås med kun statsspråket <strong>som</strong><br />
undervisningsspråk <strong>og</strong> minoritetsbarn<br />
er helt integrert i klasser med majoritetsbarn,<br />
er ikke i tråd med internasjonale<br />
standarder (<strong>av</strong>snitt 5).<br />
Etter<strong>som</strong> alle disse OSSE-standard<strong>en</strong>e<br />
hovedsakelig gjelder i Europa (løselig definert),<br />
er <strong>og</strong>så disse <strong>av</strong> begr<strong>en</strong>set relevans<br />
for de urfolk <strong>som</strong> er bosatt andre steder.<br />
Et viktig minoritetsspesifikt instrum<strong>en</strong>t<br />
<strong>som</strong> har et globalt, heller <strong>en</strong>n et europeisk<br />
virkeområde, er FNs Erklæring om rettighet<strong>en</strong>e<br />
til personer tilhør<strong>en</strong>de nasjonale<br />
eller etniske, religiøse <strong>og</strong> språklige<br />
minoriteter <strong>av</strong> 1992 («Minoritetserklæring<strong>en</strong>»)<br />
(http://www2.ohchr.org/<strong>en</strong>glish/<br />
law/minorities.htm), selv om d<strong>en</strong>ne str<strong>en</strong>gt<br />
tatt ikke innebærer no<strong>en</strong> juridisk bind<strong>en</strong>de<br />
forpliktelser. Artikkel 1, første ledd, utgjør<br />
g<strong>en</strong>erelle retningslinjer <strong>og</strong> krever at stater<br />
beskytter minoriteters eksist<strong>en</strong>s <strong>og</strong> id<strong>en</strong>titet,<br />
inklusiv deres språklige id<strong>en</strong>titet, <strong>og</strong><br />
krever <strong>og</strong>så at stater oppfordrer til forhold<br />
<strong>som</strong> fremmer <strong>en</strong> slik id<strong>en</strong>titet. Vi m<strong>en</strong>er<br />
at d<strong>en</strong> dokum<strong>en</strong>tasjon <strong>som</strong> fremlegges i<br />
d<strong>en</strong>ne bok<strong>en</strong>, klargjør hvor grunnlegg<strong>en</strong>de<br />
viktig det er å bruke morsmål <strong>som</strong> undervisningsspråk<br />
for å beskytte <strong>og</strong> fremme<br />
d<strong>en</strong> språklige id<strong>en</strong>titet<strong>en</strong> til minoriteter <strong>og</strong><br />
urfolk. D<strong>en</strong>ne dokum<strong>en</strong>tasjon<strong>en</strong> gjør det<br />
<strong>og</strong>så klart at utdanning basert på språkdrukning,<br />
ikke på no<strong>en</strong> måte kan sies å<br />
være i samsvar med d<strong>en</strong>ne forpliktels<strong>en</strong>.<br />
Artikkel 4, andre ledd er <strong>og</strong>så relevant:<br />
Her fastslås det at stater skal treffe tiltak<br />
for å skape gunstige forhold, for at personer<br />
kan få utvikle sin kultur, sitt språk, sin<br />
religion samt sine tradisjoner <strong>og</strong> skikker.<br />
På grunnlag <strong>av</strong> d<strong>en</strong> omfatt<strong>en</strong>de dokum<strong>en</strong>tasjon<strong>en</strong><br />
i d<strong>en</strong>ne bok<strong>en</strong> vil vi påstå at<br />
utdanning basert på språkdrukning, fører<br />
til forhold <strong>som</strong> er svært ugunstig for uttrykk<br />
<strong>av</strong> minoriteters (<strong>og</strong> urfolks) eg<strong>en</strong>art,<br />
<strong>og</strong> for utvikling <strong>av</strong> deres språk <strong>og</strong> kultur,<br />
<strong>og</strong> dermed helt klart innebærer et brudd<br />
på artikkel 2, andre ledd. Vi m<strong>en</strong>er <strong>og</strong>så at<br />
det kun er bruk <strong>av</strong> morsmål <strong>som</strong> undervisningsspråk<br />
blant alle mulige former for<br />
undervisning <strong>av</strong> barn <strong>som</strong> tilhører minoriteter<br />
eller urfolk, <strong>som</strong> kan sies «å skape<br />
gunstige forhold» for uttrykk <strong>av</strong> eg<strong>en</strong>art <strong>og</strong><br />
utvikling <strong>av</strong> språk <strong>og</strong> kultur. FNs minoritetserklæring<br />
omtaler imidlertid spesifikt<br />
utdanningsspørsmål i tredje <strong>og</strong> fjerde ledd<br />
<strong>av</strong> artikkel 4. Tredje ledd angir at stater bør<br />
iverksette «h<strong>en</strong>siktsmessige tiltak» slik at<br />
personer tilhør<strong>en</strong>de minoriteter «så langt<br />
det er mulig» kan få «adekvate muligheter»<br />
til å lære sitt morsmål eller få undervisning<br />
på sitt morsmål.<br />
Betydning<strong>en</strong> <strong>av</strong> FNs minoritetserklæring<br />
har blitt klargjort i <strong>en</strong> komm<strong>en</strong>tar utarbeidet<br />
<strong>av</strong> Asbjørn Eide, tidligere leder <strong>av</strong> FNs<br />
arbeidsgruppe for minoriteter (Eide, 2001).<br />
Eide indikerer at de tiltak <strong>som</strong> er påkrevd<br />
i h<strong>en</strong>hold til dette leddet er <strong>av</strong>h<strong>en</strong>gig <strong>av</strong> <strong>en</strong><br />
rekke faktorer, inklusiv størrels<strong>en</strong> på minoritetsgrupp<strong>en</strong><br />
<strong>og</strong> hvorvidt d<strong>en</strong> lever tett<br />
samm<strong>en</strong>, eller er spredt ut over hele landet.<br />
Han indikerer <strong>og</strong>så at det er relevant om<br />
minoritetsgrupp<strong>en</strong> har bestått l<strong>en</strong>ge, eller<br />
er <strong>en</strong> «ny minoritet bestå<strong>en</strong>de <strong>av</strong> nyinnvandrede»<br />
(<strong>av</strong>snitt 60). I de tilfeller minoritetsspråket<br />
er et «territorielt språk <strong>som</strong> tradisjonelt<br />
tales <strong>og</strong> brukes <strong>av</strong> mange inn<strong>en</strong> <strong>en</strong><br />
region i landet», noe <strong>som</strong> klart gjelder for<br />
språk<strong>en</strong>e til mange urfolk <strong>og</strong> stammefolk,<br />
antyder Eide at stater bør «så langt de har<br />
tilgj<strong>en</strong>gelige ressurser, sikre at d<strong>en</strong> språklige<br />
id<strong>en</strong>titet kan bevares», <strong>og</strong> at førskole- <strong>og</strong><br />
grunnskoleundervisning<strong>en</strong> i slike tilfeller<br />
ideelt sett bør foregå på barnets eget språk<br />
(dvs. det minoritetsspråk <strong>som</strong> brukes hjemme).<br />
Han bemerker at personer tilhør<strong>en</strong>de<br />
minoriteter har «<strong>en</strong> plikt til å integrere seg<br />
i det nasjonale storsamfunnet», <strong>og</strong> <strong>av</strong> d<strong>en</strong><br />
grunn må lære det offisielle språket eller<br />
språk<strong>en</strong>e, m<strong>en</strong> at språk kun bør innføres<br />
gradvis i p<strong>en</strong>sumet (<strong>av</strong>snitt 61). Eide sier<br />
at selv når minoritetsspråket ikke er knyttet<br />
til et eget territorium, <strong>og</strong> brukerne ikke<br />
er kons<strong>en</strong>trert inn<strong>en</strong>for egne områder, bør<br />
barn <strong>som</strong> er medlemmer <strong>av</strong> minoritetsgrupp<strong>en</strong><br />
«alltid få <strong>en</strong> mulighet til å lære sitt<br />
TOVE SKUTNABB-KANGAS OG ROBERT DUNBAR<br />
25
Change language