Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
Det <strong>som</strong> Alexander her kjemper for,<br />
nemlig <strong>en</strong> klargjøring <strong>av</strong> de økonomiske<br />
kostnad<strong>en</strong>e ved å organisere – eller ikke<br />
organisere – <strong>en</strong> utdanning med morsmål<br />
<strong>som</strong> undervisningsspråk, krever <strong>en</strong> flerfaglig<br />
tilnærming <strong>som</strong> minimum inkluderer<br />
sosiolingvister, pedag<strong>og</strong>er, jurister, slik vi<br />
har gjort i d<strong>en</strong>ne bok<strong>en</strong>, samt økonomer.<br />
Ut<strong>en</strong> <strong>en</strong> slik tilnærming virker det helt<br />
umulig å begynne arbeidet med å overbevise<br />
styresmakt<strong>en</strong>e om <strong>en</strong> rasjonell politikk<br />
<strong>som</strong> i siste instans vil være til virkelig nytte<br />
<strong>og</strong>så for stat<strong>en</strong>e selv, ikke bare for USMpersoner.<br />
5.2.2 Moralske vurderinger <strong>og</strong><br />
velferdsrelaterte vurderinger – hvor<br />
mye koster det å støtte USM-språk<br />
Når det gjelder kostnader, må vi finne ut<br />
hva <strong>som</strong> vil utgjøre <strong>en</strong> rimelig kostnad for å<br />
ivareta språket til blant annet urfolk/stammefolk<br />
<strong>og</strong> minoriteter gj<strong>en</strong>nom morsmålbasert<br />
FSU, <strong>og</strong> hvorvidt d<strong>en</strong>ne kostnad<strong>en</strong><br />
bør dekkes <strong>av</strong> stat<strong>en</strong>. Gj<strong>en</strong>nom sin diskusjon<br />
<strong>av</strong> ‘markedssvikt’ (2003) fremsetter<br />
François Grin glimr<strong>en</strong>de økonomiske<br />
argum<strong>en</strong>ter for å motsette seg markedsdominans<br />
når det gjelder off<strong>en</strong>tlige eller felles<br />
verdier/varer, slik <strong>som</strong> kulturprodukter:<br />
Selv ‘mainstream’ sosialøkonomi erkj<strong>en</strong>ner<br />
at det finnes situasjoner hvor<br />
markedet ikke er godt nok. Dette kalles<br />
«markedssvikt». Når der oppstår <strong>en</strong><br />
«markedssvikt», fører det uregulerte<br />
samspillet mellom tilbud <strong>og</strong> etterspørsel<br />
til et uh<strong>en</strong>siktsmessig produksjonsnivå<br />
for <strong>en</strong> vare (Grin 2003: 35).<br />
Grin er <strong>av</strong> d<strong>en</strong> oppfatning at markedskreft<strong>en</strong>e<br />
typisk ikke vil levere nok <strong>av</strong> mange<br />
off<strong>en</strong>tlige goder, inklusiv vern <strong>av</strong> minoritetsspråk<br />
(ibid.). Nivået blir uh<strong>en</strong>siktsmessig<br />
l<strong>av</strong>t. Av d<strong>en</strong> grunn m<strong>en</strong>er han at det er<br />
stat<strong>en</strong>s plikt å iverksette ekstratiltak for å<br />
øke tilbudet.<br />
Grin (f.eks. 2003: 24-27) differ<strong>en</strong>sierer<br />
mellom moralske vurderinger <strong>og</strong> velferdsrelaterte<br />
vurderinger for å besvare spørsmålet<br />
om hvorfor no<strong>en</strong>, inklusiv storsamfunnet,<br />
skal bry seg om ivaretakelse <strong>av</strong> USM-språk<br />
<strong>og</strong> betale for det. D<strong>en</strong> juridiske diskurs, inklusiv<br />
angå<strong>en</strong>de SMR, viser ofte til moralske<br />
normer angå<strong>en</strong>de rett<strong>en</strong> til å leve med<br />
<strong>en</strong>s eget språk, selv om omfanget <strong>av</strong> disse<br />
rettighet<strong>en</strong>e kan diskuteres (2003: 24-25).<br />
I <strong>en</strong> moralsk diskurs, ofte angå<strong>en</strong>de<br />
hvilke rettigheter personer <strong>som</strong> taler USMspråk<br />
bør ha <strong>og</strong> til hvilk<strong>en</strong> pris, virker dette<br />
<strong>som</strong> regel å være <strong>av</strong>h<strong>en</strong>gig <strong>av</strong> hvor ‘snill’<br />
stat<strong>en</strong> er. Dette utgjør et ustødig fundam<strong>en</strong>t<br />
for m<strong>en</strong>neskerettigheter, <strong>som</strong> Fernand<br />
de Var<strong>en</strong>nes med rette har observert<br />
(1999: 117):<br />
Moralske eller politiske prinsipper, selv<br />
om de i blant beskrives <strong>som</strong> «m<strong>en</strong>neskerettigheter»,<br />
utgjør ikke nødv<strong>en</strong>digvis<br />
<strong>en</strong> del <strong>av</strong> folkerett<strong>en</strong>. Dette er noe<br />
styresmakt<strong>en</strong>e «bør» gjøre hvis de er<br />
«snille», ikke noe de «må» gjøre. Å være<br />
snill er ikke et særlig overbevis<strong>en</strong>de<br />
argum<strong>en</strong>t <strong>og</strong> har mindre tyngde bak<br />
seg <strong>en</strong>n rettigheter <strong>og</strong> friheter <strong>som</strong> er<br />
nedfelt i lovverk.<br />
I motsetning til dette:<br />
handler velferdsbaserte argum<strong>en</strong>ter ikke<br />
om noe er moralsk «godt» eller «dårlig»<br />
r<strong>en</strong>t moralsk, m<strong>en</strong> hvorvidt ressurser er<br />
allokert på <strong>en</strong> h<strong>en</strong>siktsmessig måte. Test<strong>en</strong><br />
på <strong>en</strong> «h<strong>en</strong>siktsmessig» allokering <strong>av</strong><br />
ressurser er hvorvidt storsamfunnet har<br />
det bedre <strong>som</strong> resultat <strong>av</strong> d<strong>en</strong> aktuelle<br />
politikk<strong>en</strong> (Grin 2003: 25).<br />
I <strong>en</strong> velferdsori<strong>en</strong>tert økonomisk diskurs<br />
kan <strong>en</strong> beregne mye mer nøyaktig (ofte,<br />
m<strong>en</strong> ikke alltid med <strong>en</strong> økonomisk tallverdi)<br />
hvem <strong>som</strong> blir vinnere <strong>og</strong> tapere. Her<br />
‘er spørsmålet om vinnerne <strong>som</strong> drar fordel<br />
<strong>av</strong> <strong>en</strong> politikk kan komp<strong>en</strong>sere taperne <strong>og</strong><br />
fremdeles ha det bedre’ [<strong>en</strong>n ut<strong>en</strong> d<strong>en</strong>ne<br />
politikk<strong>en</strong>] (Grin 2003: 25). Dette er et empirisk<br />
spørsmål, ikke et moralsk.<br />
Hvis skjebn<strong>en</strong> til forslag for utdanning<br />
<strong>av</strong> USM-personer basert på forskning skal<br />
<strong>av</strong>gjøres på grunnlag <strong>av</strong> formaliserte <strong>og</strong><br />
ikke-formaliserte markedsøkonomiske<br />
lover, da vil m<strong>en</strong>neskerettighet<strong>en</strong>e, inklusiv<br />
slike folks språklige m<strong>en</strong>neskerettigheter<br />
knyttet til utdanning, være sjanseløse.<br />
Hvis rettighet<strong>en</strong>e kan uttrykkes i form <strong>av</strong><br />
TOVE SKUTNABB-KANGAS OG ROBERT DUNBAR<br />
77
Change language