Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
forsøkte å oversette et foredrag han hadde<br />
holdt på sv<strong>en</strong>sk, til sin eg<strong>en</strong> far. Far<strong>en</strong><br />
hadde hørt foredraget, m<strong>en</strong> han hadde ikke<br />
forstått noe særlig <strong>av</strong> det (eksempel 25).<br />
Ironisk nok handlet foredraget om sam<strong>en</strong>e<br />
(han hadde for første gang oppdaget at det<br />
stod noe i bøk<strong>en</strong>e om hans folk, kunnskap<br />
<strong>som</strong> hans sv<strong>en</strong>ske skole aldri hadde gitt<br />
ham):<br />
Eksempel 25: Dette var første gang etter<br />
min oppvekst at jeg innså de negative<br />
sid<strong>en</strong>e ved å bli sv<strong>en</strong>sk. Jeg begynte å<br />
forstå at det sv<strong>en</strong>ske utdanningssystemet<br />
hadde frarøvet meg noe verdifullt, ja<br />
kanskje det mest verdifulle jeg no<strong>en</strong>sinne<br />
har eid, nemlig mitt språk. Jeg kunne ikke<br />
l<strong>en</strong>ger snakke med far! Dette fikk meg til å<br />
skjelve. Jeg ble desperat <strong>og</strong> fortvilet. Og så<br />
ble jeg sint. Jeg trodde jeg fremdeles kunne<br />
snakke samisk, m<strong>en</strong> på grunn <strong>av</strong> bruddet<br />
i kontakt<strong>en</strong> med mitt samiske miljø<br />
<strong>og</strong> kultur, hadde ikke språket mitt fått<br />
utvikle seg på <strong>en</strong> naturlig måte. Jeg innså<br />
at mine språklige ferdigheter var på nivå<br />
med <strong>en</strong> sjuåring. Jeg kunne fremdeles<br />
snakke om visse temaer på samisk, m<strong>en</strong><br />
jeg var ikke i stand til å holde <strong>en</strong> samtale<br />
eller diskusjon gå<strong>en</strong>de (Marain<strong>en</strong> 1988:<br />
183-184).<br />
D<strong>en</strong> psykiske skade <strong>som</strong> forårsakes <strong>av</strong> subtraktiv<br />
undervisning, kan uttrykkes med<br />
åndelige begreper, <strong>som</strong> i de tre eksempl<strong>en</strong>e<br />
26, 27 <strong>og</strong> 28 ned<strong>en</strong>for.<br />
Eksempel 26: D<strong>en</strong> amerikanske indianer<strong>en</strong><br />
<strong>og</strong> psykol<strong>og</strong><strong>en</strong> Eduardo Duran antyder<br />
at d<strong>en</strong> kolonistiske undertrykkels<strong>en</strong> <strong>som</strong><br />
urfolk utsettes for, uunngåelig sårer sjel<strong>en</strong>.<br />
Jeg er ikke i tvil om at maorifolket fortsatt<br />
bærer arr fra kolonialisering<strong>en</strong> (Mikaere<br />
2004).<br />
Eksempel 27: Når urfolk mister sitt landområde,<br />
mister de sitt språk, sine komplekse<br />
sosiale <strong>og</strong> politiske systemer <strong>og</strong> sin<br />
kunnskap. På et dypere nivå blir tradisjon<strong>en</strong>e<br />
brutt ned samm<strong>en</strong> med deres<br />
livssyn. Selv om no<strong>en</strong> kan bli integrert <strong>og</strong><br />
gj<strong>en</strong>finne m<strong>en</strong>ing i livet sitt, kan flytting<strong>en</strong><br />
<strong>av</strong> urfolk fra deres landområde<br />
samm<strong>en</strong>lignes med et lang<strong>som</strong>t <strong>folkemord</strong><br />
(Burger 1990: 122, fremhevet <strong>av</strong><br />
forfatterne).<br />
Eksempel 28: Mange urfolk lider ikke bare<br />
<strong>av</strong> konkrete sykdommer <strong>og</strong> sosiale problemer,<br />
m<strong>en</strong> <strong>og</strong>så <strong>av</strong> <strong>en</strong> åndelig depresjon<br />
<strong>som</strong> resultat <strong>av</strong> minst 200 års skade<br />
påført deres kultur, språk, id<strong>en</strong>titet <strong>og</strong><br />
selvrespekt (Royal Commission on Aboriginal<br />
Peoples 1996: 109, fremhevet <strong>av</strong><br />
forfatterne).<br />
Ofte har utdanning<strong>en</strong> forårsaket både<br />
fysisk <strong>og</strong> psykisk skade. Det er ofte vanskelig<br />
å <strong>av</strong>gjøre hva <strong>som</strong> er mest traumatiser<strong>en</strong>de<br />
(se eksempel 29).<br />
Eksempel 29: Når det gjelder de australske<br />
aboriginere, ble internatskoler skamløst<br />
sett på <strong>som</strong> det beste midlet til å fjerne<br />
barn fra foreldr<strong>en</strong>es innflytelse. Mange<br />
barn <strong>som</strong> ble tatt fra foreldr<strong>en</strong>e sine, mistet<br />
all kontakt med dem <strong>og</strong> satte s<strong>en</strong>ere ut<br />
på <strong>en</strong> traumatisk søk<strong>en</strong> etter sin familie.<br />
Mange, om ikke de fleste <strong>av</strong> dem, husker<br />
skolegang<strong>en</strong> hjemmefra <strong>som</strong> <strong>en</strong> forherd<strong>en</strong>de<br />
opplevelse. D<strong>en</strong> betegnels<strong>en</strong> <strong>som</strong><br />
oftest dukker opp i samtaler, er ’gru<strong>som</strong>’.<br />
Dette blir ofte husket i form <strong>av</strong> fysiske<br />
gru<strong>som</strong>heter. Disiplinærtiltak <strong>som</strong> å slå<br />
barn hører ikke hjemme i sosialisering<strong>en</strong><br />
<strong>av</strong> urfolk. M<strong>en</strong> d<strong>en</strong> psykol<strong>og</strong>iske gru<strong>som</strong>het<strong>en</strong><br />
det var å bli tatt fra famili<strong>en</strong> <strong>og</strong><br />
plassert inn i <strong>en</strong> fremmed levemåte, opplevdes<br />
imidlertid <strong>som</strong> like destruktiv, slik<br />
at g<strong>en</strong>erasjoner <strong>av</strong> urfolk internaliserte<br />
negative holdninger til de «hvitfargingsprosess<strong>en</strong>e»<br />
<strong>som</strong> skol<strong>en</strong>e brukte (Jordan<br />
1988: 191).<br />
Mange barn <strong>som</strong> ble utsatt for <strong>en</strong> slik<br />
utdanning, er for alltid fremmedgjort fra<br />
både opprinnelig språk <strong>og</strong> kultur samt familie<br />
<strong>og</strong> hjembygd (se eksempel 30).<br />
Eksempel 30: «Kee ble s<strong>en</strong>dt på internatskole<br />
<strong>som</strong> barn, hvor han ble straffet for å<br />
snakke n<strong>av</strong>ajospråket, slik praksis<strong>en</strong> var.<br />
Etter<strong>som</strong> han kun fikk anledning til å reise<br />
hjem rundt juletider <strong>og</strong> på <strong>som</strong>mer<strong>en</strong>,<br />
mistet han kontakt<strong>en</strong> med sin familie.<br />
TOVE SKUTNABB-KANGAS OG ROBERT DUNBAR<br />
65
Change language