Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...

GÁLDU ČÁLA 1/2010
88 (1951) 78 UNTS 277. Vedtatt av FNs generalforsamling den 9.
oktober 1948 og trådte i kraft i januar 1951.
89 Sautman, 2003: 183, se også Churchill 1997: 409-
413). Noen parter som deltok under drøftingen
av Folkemordkonvensjonen, mente at det er mer
hensiktsmessig å håndtere politikk som har som formål
å ødelegge kulturer og språk gjennom å utarbeide
standarder for vern av minoriteter, enn gjennom
Folkemordkonvensjonen. For en drøfting av FNs fullstendige
mangel på evne til å håndtere slik ødeleggelse, se Morsink,
1999.
90 «forårsake alvorlig legemlig eller psykisk skade på
medlemmer av gruppen» (fremhevet av forfatterne).
91 Se for eksempel Prosecutor v. Akayesu, (Case No. ICTR-96-
4-T0), dom 2. september 1998, avsnitt 731, 501.
92 Det bør bemerkes at selv om det mest åpenbare fysiske
misbruk skjedde på internatskoler, forekom det også ofte
fysisk misbruk av denne typen innen andre former for
utdanning som urfolksbarn ble utsatt for.
93 Prosecutor v. Akayesu, (sak nr. ICTR-96-4-T0), dom 2.
september 1998, avsnitt 505.
94 Prosecutor v. Kayishema and Ruzindana (sak nr. ICTR-95-
1-T), 21. mai, 1999, avsnitt 116.
95 For eksempel når barn plasseres hos familier som ikke er
urfolk, eller når barn aldri returnerer til sine familier og de
samfunnene de kommer fra.
96 Schabas, 2000: 177, som siterer diskusjonsgrunnlaget til
koordinatoren for den forberedende komité (Preparatory
Commission) for Den internasjonale straffedomstol.
97 Se for eksempel The Australian Human Rights and Equal
Opportunities Commission, 1997: 270-275.
98 Reagan, personlig kommunikasjon med Skutnabb-Kangas,
desember 1998.
99 Hvis dette hadde vært tilfelle, ville det vært mye mindre
vanskelig å understøtte påstanden om at slik utdanning
utgjør et folkemord, selv om den faktiske bevisbyrden ved
en påstand om folkemord alltid vil medføre betydelige
vansker.
100 Report of the Commission to the General Assembly on
the Work of its Forty-First Session, UN Doc. A/CN.4/CN.4/
SER.A/1989/Add.1(Part 2), p. 102, avsnitt (4).
101 Se for eksempel, Prosecutor v. Blagojević (Sak nr. IT-02-
60-T), dom av 17. januar 2005, avsnitt 660, eller Prosecutor
v. Krstić, (Sak nr. IT-98-33-A), dom av 2. august 2001, avsnitt
580.
102 UNESCO har for eksempel gjort en del forarbeider som
kan resultere i forebygging av språklig folkemord gjennom
en «forstudie av tekniske og juridiske aspekter knyttet
til et mulig internasjonalt standardinstrument for vern
av urfolksspråk og truede språk» (UNESCO Executive
Board Document 180 EDX/11 og Add.). Se også UNESCOs
konvensjon om vern og fremming av kulturelt mangfold
(CLT-2005/CONVENTION DIVERSITE-CULT REV. USA og
Israel var de eneste statene som stemte mot denne
konvensjonen.
103 For eksempel opprettet FNs generalforsamling
Folkerettskommisjonen (ILC) den 21. november 1947 og
ba ILC samme dag utarbeide et utkast til «forbrytelser
mot menneskehetens fred og sikkerhet», og som
respons på dette, formulerte ILC visse «forbrytelser
under folkeretten», noe som inkluderte «forbrytelser
mot menneskeheten», definert som: «Mord, utryddelse,
slavebinding, deportering og andre umenneskelige
handlinger rettet mot en sivilbefolkning eller forfølgelse
av politiske, rasemessige eller religiøse grunner når slike
handlinger eller slik forfølgelse brukes til gjennomføring av
eller i forbindelse med forbrytelser mot freden [definert av
ILC med henvisning til krigføring] eller krigsforbrytelser”: se
Brownlie 2008: 588.
104 Eller under statuttene for Det internasjonale
krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia eller Det
internasjonale krigsforbrytertribunalet for Rwanda.
105 Cassese argumenterer for (2008: 124-125) at konseptet
‘forbrytelser mot menneskeheten’ faktisk utgjør en del av
den folkerettslige sedvane og av den grunn i prinsippet ikke
er begrenset av Roma-vedtektene.
106 Dommerkontoret under Det internasjonale
krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, i
Kupreškic and others, ICTY, Trial Chamber, dom 14. januar
2000 (sak nr. It-95-16-T).
107 Se f.eks. Benton 2007; Durie 1997; Harrison & Papa 2005;
Hemara 2000 for Aotearoa og Kaomea 2005; Slaughter
1997; Warner 2001; Wilson 1999; Wilson & Kamana 2001;
Wilson m.fl. 2006 for Hawai’i.
108 Se Aikio-Puoskari 2009 for en oversikt, se også Aikio-
Puoskari & Skutnabb-Kangas 2007, og hele rapporten
Revitalizing the Periphery hvor denne artikkelen er hentet
fra. Se også Aikio-Puoskari i litteraturoversikten på TSKs
hjemmeside www.tove-skutnabb-kangas.org for mer
informasjon.
109 Avisen Himalayan Times rapporterte 14. juli 2009 om et
nytt statlig policydokument i anledning det nye budsjettåret
og fremleggelse av budsjettet. I utdanningsdelen står
det: «Alle nepalere vil få en mulighet til å fullføre sin
grunnutdanning på sitt morsmål».
110 Dette kalles frafall («drop outs») i mangelbaserte teorier,
hvor skylden for manglende skoleresultater legges på
elevene, deres karaktertrekk, deres foreldre og deres
kultur. Se note 5.
111 Se oppsummering og referanser i f.eks. Baker 1993; Baker &
Prys Jones 1998; henvisninger til Cummins i litteraturlisten,
Dolson & Lindholm 1995; Huss 1999, 2003; Huss m.fl. (red.)
2003; Leontiev 1995; May & Hill 2003; May m.fl. 2003;
Skutnabb-Kangas 2000, 2004, red. 1995 og 8-bindsserien
Encyclopedia of Language and Education, særlig Cummins
& Corson, red., 1997. Se også den oppdaterte andreutgaven
av Encyclopedia, redigert av Nancy Hornberger, især bindet
redigert sammen med Jim Cummins og Stephen May.
Alle disse henvisningene (og mye mer) er tilgjengelig via
litteraturlisten på http://www.tove-skutnabb-kangas.org/
en/Tove-Skutnabb-Kangas-Bibliography.html.
112 Vi bruker Finland som eksempel. Den finske grunnloven
(731/1999 http://docs.google.com/gviewa=v&attid=0.2
&thid=11fec7912f728b30&mt=application%2Fpdf) angir
følgende i ledd 17 under tittelen «Retten til ens eget språk
og kultur”:
“Finlands nasjonalspråk er finsk og svensk. Alles rett til å
bruke sitt språk, enten finsk eller svensk, hos domstoler
og andre myndigheter i egen sak, samt å få offisiell
kommunikasjon på dette språket, skal sikres ved lov. De
offentlige myndigheter skal sikre at landets finskspråklige
og svenskspråklige befolknings kultur- og samfunnsbehov
dekkes på en likeverdig måte.
Samene som et urfolk, samt romfolket og andre grupper,
har rett til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur.
Bestemmelser om samenes rett til å bruke samisk hos
myndighetene, er nedfelt i lov. Rettighetene til dem som
bruker tegnspråk samt dem som på grunn av handikap
trenger tolke- og oversettingshjelp, skal sikres ved lov.»
Både Sametinget og språkrettighetene er ivaretatt gjennom
egne lover: Lov om Sametinget 974/1995 http://docs.
google.com/gviewa=v&attid=0.1&thid=11fec7912f728b30
&mt=application%2Fpdf; Lov om samisk språk 1086/2003
http://docs.google.com/gviewa=v&attid=0.3&thid=11f
ec7912f728b30&mt=application%2Fpdf; Resolusjon om
Sametinget 1727/1995 http://docs.google.com/gviewa=v&
attid=0.4&thid=11fec7912f728b30&mt=application%2Fpdf.
113 Skoler som bruker European Schools-modellen, følger
ikke dette prinsippet fullt ut, ettersom de begynner med
å undervise også barn av språklige majoriteter med
deres morsmål som undervisningsspråk. For eksempel
får italiensktalende barn i denne skoletypen i Italia til å
begynne med undervisning på italiensk i stedet for på et
minoritetsspråk. På den annen side er italienske barn en
minoritet i andre slike skoler i andre EU-land.
TOVE SKUTNABB-KANGAS OG ROBERT DUNBAR
135