Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...

GÁLDU ČÁLA 1/2010
religiøs gruppe som sådan». Det er dette
aspektet som utgjør den største barrieren
for krav rettet mot alle former for utdanning,
basert på språkdrukning som drøftes
her i sammenheng med Folkemordkonvensjonen.
Som sagt, kan og vil slike former
for utdanning ha den effekt at språkene og
kulturene til urfolk ødelegges, men slike
former for utdanning blir generelt ikke
praktisert i sammenheng med et forsøk på
fysisk eller biologisk ødeleggelse av urfolk. 99
Det største problemet er den utbredte
enigheten om at intensjonen om fysisk eller
biologisk ødeleggelse av gruppen er helt vesentlig
for å kunne fremsette en påstand om
folkemord under Folkemordkonvensjonen.
Dette skyldes beslutningen om ikke å inkludere
«kulturelt folkemord» i konvensjonen.
Folkerettskommisjonen har uttalt følgende:
Som tydelig vist i forarbeidene til konvensjonen,
handler denne type ødeleggelse
om den materielle ødeleggelse
av en gruppe enten med fysiske eller
biologiske midler, ikke ødeleggelse av en
gruppes nasjonale, språklige, religiøse,
kulturelle eller andre former for identitet.
. . . [O]rdlyden i konvensjonen som
utarbeidet av det sjette utvalget og vedtatt
av FNs generalforsamling, inkluderer
ikke konseptet ‘kulturelt folkemord’,
som utgjorde en del av de to utkastene,
og lister ganske enkelt opp handlinger
som kommer inn under kategorien ‘fysisk»
eller ‘biologisk’ folkemord. 100
Artiklene 31 og 32 av Wien-konvensjonen
om traktatretten angir at henvisninger til
forarbeider kun kan benyttes når den ordinære
betydningen av en bestemmelse sett i
sammenheng med og i lys av sin hensikt og
formål, blir «tvetydig eller uklar». Det kan
argumenteres for at en ikke bør ha anledning
til å henvise til forarbeidene, ettersom
det ikke finnes noen slik tvetydighet eller
uklarhet. Det kan spesifikt argumenteres
for at en forståelse av konseptet «ødeleggelse»
som er begrenset til fysisk ødeleggelse,
ikke passer så godt sammen med
deler av definisjonen på slike forbrytelser i
artikkel II. Som bemerket angir artikkel 2,
ledd b) at folkemord innebærer å forårsake
alvorlig legemlig eller psykisk skad,e i den
hensikt å ødelegge gruppen. Som allerede
nevnt utgjør alvorlig legemlig skade og
alvorlig psykisk skade to helt klart adskilte
alternativer, og av den grunn kan det å kun
forårsake alvorlig psykisk skade potensielt
innebære et folkemord. Dersom slik «ødeleggelse»
skulle være begrenset til fysisk
ødeleggelse, er det rart at den handling å
forårsake alvorlig psykisk skade, som ikke
involverer fysisk ødeleggelse, alene kan
utgjøre et folkemord, selv om det naturligvis
er mulig å forårsake slik skade med den
intensjon at en til slutt skal forårsake fysisk
ødeleggelse (slik de fleste lærde mener
denne bestemmelsen bør fortolkes).
Ytterligere støtte for en forståelse av «ødeleggelse»
som går utover en fysisk ødeleggelse,
finner vi i ledd c) av artikkel 2, hvor
bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår
som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse,
inkluderes blant handlinger som
utgjør et folkemord. Det kan argumenteres
for at Folkemordkonvensjonen ved å
modifisere konseptet ødeleggelse i ledd c)
med ordet «fysisk», indikerer at konseptet
«ødeleggelse» må være mer omfattende
enn kun en fysisk ødeleggelse. Hvis «ødeleggelse»
var ment å være begrenset til
fysisk ødeleggelse, ville det ikke være behov
for å modifisere ordet «ødeleggelse» på den
måten det er gjort i ledd 2 c).
På tross av disse mulige lesemåtene
virker internasjonale tribunaler fortsatt å
være tilbakeholdne med å utvide forståelsen
av den intensjon som er nødvendig, slik
at et folkemord favner videre enn en fysisk
eller biologisk ødeleggelse av gruppen. 101
På samme måte fortsetter det overveldende
flertall av forskere å fortolke den nødvendige
intensjonen som begrenset til fysisk
eller biologisk ødeleggelse av gruppen. Selv
om visse former for subtraktiv undervisning,
og i særlig grad praksis knyttet til
internat skoler, kan utgjøre et folkemord i
den betydning som angis i artikkel II, ledd
b), c) eller e), virker det derfor lite sannsynlig
at det vil være mulig å få en dom på at
dette utgjør et folkemord uten tilstrekkelig
dokumentasjon på en intensjon om å
øde legge et urfolk fysisk eller biologisk.
Som nevnt andre steder i dette kapitlet, er
TOVE SKUTNABB-KANGAS OG ROBERT DUNBAR
91