Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...

GÁLDU ČÁLA 1/2010
19 Se Tomaševski (2001), også http://www.right-to-education.
org/content/primers/_rte03.pdf. 4-A-modellen ble
«adoptert av [FNs] komite for økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter i sin generelle kommentar nr. 13»:
Wilson (2004: 165). Se også Tomaševskis rapporter til FN, E/
CN.4/1999/49, avsnittene 51-74; E/CN.4/2000/6, avsnittene
32-65; E/CN.4/2001/52, avsnittene 64-65.
20 Duncan Wilson (2004) har anvendt denne 4-A-modellen
i en detaljert og kritisk vurdering av overvåkingen av
rammekonvensjonen om vern av nasjonale minoriteter
(«rammekonvensjonen») (http://conventions.coe.int/
Treaty/Commun/QueVoulezVous.aspNT=157&CL=ENG) når
det gjelder minoritetsrettigheter knyttet til utdanning. Se
også Skutnabb-Kangas 2004a.
21 Tomaševski (2004), avsnitt 12, i avsnitt 10, selv om hun
advarer at «tilgang til utdanning tilslører forskjellen mellom
utdanning som er gratis og utdanning som er tilgjengelig
kun etter betaling av et gebyr». I vår drøfting henviser
«tilgang» til behov i tillegg til at utdanningen skal være
gratis.
22 Som bemerket tidligere, erkjente USAs høyesterett dette i
Lau v. Nichols (1974) 414 US 563.
23 Denne anbefalingen er hentet fra ILO 169, art. 28, ledd 1,
hvor det imidlertid er tilføyd «når det er praktisk mulig».
24 Generell kommentar nr. 11 (2009), «Urfolksbarn og deres
rettigheter etter konvensjonen», FNs barnekomité, 50.
sesjon, 12.-30. januar, 2009: Dokument CRC/C/GC/11 (http://
www.crin.org/docs/GC.11_indigenous_New.pdf).
25 Komiteen bemerket at CRC var det første av FNs
grunnleggende menneskerettighetsinstrumenter som
har konkrete henvisninger til urfolksbarn i en rekke
bestemmelser (ledd 1), se artikkel 30 (ledd 2), artikkel 29
(ledd 3) og artikkel 17 (ledd 4), som alle har blitt drøftet
ovenfor i dette kapitlet.
26 Se for eksempel artikkel 2 i Verdenserklæringen om
menneskerettigheter, som sier at «[e]nhver har krav på
alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten
forskjell av noen art, f.eks. på grunn av rase, farge, kjønn,
språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller
sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold»,
noe som mer eller mindre gjentas i artikkel 2, ledd 1 i ICESCR
og i artikkel 2, ledd 1 i ICCPR. CRCs bestemmelse om ikkediskriminering
i artikkel 2, ledd 1, er noe annerledes: «De
stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og
sikre de rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for
ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering
av noe slag, og uten hensyn til barnets, dets foreldres
eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske
eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale
opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel
eller annen stilling». Den sammenlignbare bestemmelsen
i ECHR, artikkel 14, angir at diskriminering ikke kan skje på
grunnlag av tilhørighet til en nasjonal minoritet så vel som
språk.
27 Se for eksempel artikkel 26 i ICCPR hvor det sies at «[a]
lle personer er lovmessig likestilt og er berettiget til
lik beskyttelse av loven uten diskriminering. I denne
sammenheng skal loven forby alle former for diskriminering
og garantere alle personer likeverdig og effektiv beskyttelse
mot diskriminering f.eks. på grunn av rase, farge, kjønn,
språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller
sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold».
Av lignende effekt er Protokoll nr. 12 til ECHR om Generelt
forbud mot diskriminering (2000) (http://conventions.coe.
int/Treaty/Commun/QueVoulezVous.aspNT=177&CM=1&
DF=16/08/2009&CL=ENG), som trådte i kraft 1. april 2005,
hvor artikkel 1, ledd 1 sier at «[u]tøvelse av alle lovmessige
rettigheter skal sikres uten diskriminering f.eks. på grunn
av kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen
oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilhørighet til
nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annet forhold».
28 Se for eksempel Ian Brownlie, Principles of Public
International Law, (Oxford: Oxford University Press, 2008),
7. red., på ss. 510-12. Karakteristikken av prinsippet om ikkediskriminering
som en jus cogens-norm er viktig, når det
gjelder spørsmålet om internasjonalt straffansvar, noe vi vil
drøfte nærmere i kapittel 7 nedenfor.
29 (1974) 414 U.S. 563.
30 13. november 2007, Applikasjon nr. 57325/00 (http://
cmiskp.echr.coe.int/tkp197/view.aspitem=2&portal=hb
km&action=html&highlight=D.H.%20%7C%20others%20
%7C%20Czech%20%7C%20Republic&sessionid=28092386&
skin=hudoc-en).
31 Dokumentasjonen viste at kun 1,8 % av barn som ikke var
fra romfolket, havnet i spesialskoler i byen Ostrava, hvor
anklagene opprinnelig kom fra, mens 50,3 % av rombarn
ble plassert i slike skoler. Dermed var det 27 ganger større
sjanse for at rombarn ble plassert i en slik skole: avsnitt 18,
ibid.
32 For eksempel har all kommunikasjon som
menneskerettighetskomiteen har mottatt så langt angående
den såkalte «minoritetsartikkelen» i ICCPR, artikkel 27,
kommet fra personer tilhørende urfolk. Både statene selv og
relevante traktatorganer som sorterer under Europarådets
instrumenter drøftet i denne delen, rammekonvensjon om
vern av nasjonale minoriteter («rammekonvensjonen»)
(http://conventions.coe.int/Treaty/Commun/
QueVoulezVous.aspNT=157&CL=ENG) og Den europeiske
pakt for regionale språk eller minoritetsspråk («pakten om
minoritetsspråk») (tilgjengelig på: http://www.coe.int/T/E/
Legal_Affairs/Local_and_regional_Democracy/Regional_or_
Minority_languages/), anerkjenner at disse instrumentene
gjelder for samene, som er et urfolk.
33 I juli 2009 inkluderer disse ni søramerikanske stater
(Argentina, Bolivia, Brasil, Chile, Colombia, Ecuador,
Paraguay, Peru og Venezuela), fire sentralamerikanske
stater (Costa Rica, Guatemala, Honduras og Mexico), fire
europeiske stater (Danmark, Nederland, Norge og Spania) så
vel som Fiji og Nepal. Se: http://www.ilo.org/ilolex/cgi-lex/
ratifce.plC169.
34 143 stater stemte for, fire stemte mot (Australia, Canada,
New Zealand og USA), mens elleve stater avstod fra
å stemme (Azerbaijan, Bangladesh, Bhutan, Burundi,
Colombia, Georgia, Kenya, Nigeria, Den russiske føderasjon,
Samoa og Ukraina). Erklæringen ble støttet av alle de tjue
statene som har ratifisert ILO-konvensjon nr. 169, bortsett
fra to; Colombia (som avstod fra å stemme) og Fiji (hvis
representant var fraværende og ikke stemte). Se http://
www.un.org/News/Press/docs/2007/ga10612.doc.htm.
Det bør også nevnes at regjeringen i Australia opplyste den
3. april 2009 at også den nå støtter UNDRIP: http://www.
hreoc.gov.au/about/media/media_releases/2009/21_09.
html.
35 Europarådet har for tiden førtisju medlemsstater:
se http://www.coe.int/aboutCoe/index.
asppage=47pays1europe&l=en.
36 Selv om en stat i henhold til første ledd av artikkel 3 kan
spesifisere at bestemmelsene i Del III av pakten, som vi
skal se nærmere på nedenfor, kan komme til anvendelse
for et offisielt språk som brukes i mindre utstrekning i hele
eller deler av statens territorium. (Et eksempel på et språk
som har nytt godt av denne bestemmelsen er svensk i
Finland, selv om svenskspråklige allerede hadde omfattende
rettigheter (kanskje utover hva pakten om minoritetsspråk
krever) under den finske grunnloven.)
37 Artikkel 8 er i del III av pakten, og bestemmelsene i del III
gjelder kun for de regionale språk eller minoritetsspråk
som staten spesifikt angir. I tillegg er forpliktelsene i del
III fastsatt i sju ulike artikler, og i 69 ledd og underledd,
og statene trenger kun å velge 35 av disse leddene eller
underleddene for de språk som skal beskyttes under del
III: artikkel 2, andre ledd. Når det gjelder artikkel 8 om
utdanning, finnes det ti forskjellige ledd og underledd, og
TOVE SKUTNABB-KANGAS OG ROBERT DUNBAR
131