Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
<strong>som</strong> undervisningsspråk, blir ikke sett på<br />
<strong>som</strong> noe barnet er berettiget til. Bruk<strong>en</strong> <strong>av</strong><br />
morsmål gir <strong>og</strong>så barna <strong>en</strong> del fagkunnskap<br />
m<strong>en</strong>s de lærer majoritetsspråket/det<br />
dominante språket.<br />
Barna blir overført til et pr<strong>og</strong>ram med<br />
bruk <strong>av</strong> det dominante språk <strong>som</strong> undervisningsspråk<br />
så snart de i alle fall delvis<br />
kan klare seg muntlig i det dominante<br />
språket på et visst BICS-nivå (elem<strong>en</strong>tære<br />
mellomm<strong>en</strong>neskelige kommunikasjonsferdigheter),<br />
m<strong>en</strong> ut<strong>en</strong> et forsvarlig CALP-nivå<br />
(k<strong>og</strong>nitiv-akademisk språkbeherskelse)<br />
(’modell med tidlig overgang’), se Cummins<br />
2009 for hvordan konsept<strong>en</strong>e nå anv<strong>en</strong>des,<br />
65 eller s<strong>en</strong>est rundt 6. klasse (’modell<br />
med s<strong>en</strong> overgang’).<br />
Et overgangspr<strong>og</strong>ram er <strong>en</strong> mer sofistikert<br />
versjon <strong>av</strong> språkdrukningspr<strong>og</strong>ramm<strong>en</strong>e,<br />
<strong>en</strong> mer ’human’ assimileringsmetode. I<br />
nord oppmuntrer <strong>en</strong> tospråklig overgangsmodell<br />
først til et skifte til majoritetsspråkets<br />
dominans <strong>og</strong> deretter til <strong>en</strong>språklighet<br />
i majoritetsspråket. Disse pr<strong>og</strong>ramm<strong>en</strong>e<br />
brukes ofte for utdanning <strong>av</strong> barn <strong>av</strong> gjestearbeidere<br />
i <strong>en</strong>kelte pr<strong>og</strong>ressive omst<strong>en</strong>digheter<br />
(no<strong>en</strong> i Sverige, tidligere <strong>og</strong>så i<br />
Nederland, USA osv.). I sør brukes de <strong>og</strong>så<br />
i deler <strong>av</strong> det ’<strong>en</strong>gelskspråklige’ Afrika, <strong>og</strong> i<br />
s<strong>en</strong>ere tid til <strong>en</strong> viss grad <strong>og</strong>så i afrikanske<br />
land med fransk eller portugisisk <strong>som</strong> et<br />
offisielt språk. 66<br />
Et segregeringspr<strong>og</strong>ram er et pr<strong>og</strong>ram<br />
hvor barn <strong>av</strong> språklige minoriteter med et<br />
morsmål med l<strong>av</strong> status blir tvunget til å<br />
akseptere undervisning på sitt eget morsmål<br />
eller nasjonalspråket i deres opprinnelsesland.<br />
For eksempel har kurdiske<br />
barn fra Tyrkia <strong>som</strong> har fått undervisning<br />
på «sitt eget språk», fått undervisning på<br />
tyrkisk, ikke kurdisk (for eksempel i B<strong>av</strong>aria<br />
i Tyskland eller i Danmark (se Taylor<br />
& Skutnabb-Kangas 2009 for Danmark).<br />
Barna blir plassert samm<strong>en</strong> med andre<br />
minoritetsbarn <strong>som</strong> har samme morsmål.<br />
Lærer<strong>en</strong> kan være <strong>en</strong>språklig eller tospråklig,<br />
m<strong>en</strong> har ofte dårlig utdanning. Ofte har<br />
klass<strong>en</strong>/skol<strong>en</strong> dårligere fasiliteter <strong>og</strong> færre<br />
ressurser <strong>en</strong>n klasser/skoler for barn fra<br />
d<strong>en</strong> dominante grupp<strong>en</strong>. Undervisning<strong>en</strong><br />
i det dominante språket <strong>som</strong> et andre-/<br />
fremmedspråk er g<strong>en</strong>erelt dårlig eller ikkeeksister<strong>en</strong>de.<br />
Mange undervisningspr<strong>og</strong>ram<br />
<strong>som</strong> i dag b<strong>en</strong>yttes for rombarn, kan<br />
<strong>og</strong>så betegnes <strong>som</strong> segregasjonspr<strong>og</strong>ram,<br />
<strong>en</strong>t<strong>en</strong> med vit<strong>en</strong> <strong>og</strong> vilje eller <strong>som</strong> resultat<br />
<strong>av</strong> dem<strong>og</strong>rafiske <strong>og</strong> økonomiske omst<strong>en</strong>digheter.<br />
Resultat<strong>en</strong>e er på mange måter<br />
negative, m<strong>en</strong> se Heugh angå<strong>en</strong>de bantuundervisning<br />
i eksempel 11.<br />
M<strong>en</strong> ikke-modeller brukes <strong>og</strong>så for barn<br />
fra majoritet<strong>en</strong>/d<strong>en</strong> dominante grupp<strong>en</strong>.<br />
Disse er tradisjonelle <strong>en</strong>språklige pr<strong>og</strong>ram,<br />
kanskje med undervisning i <strong>en</strong> del fremmedspråk<br />
<strong>som</strong> fag. I de verste tilfell<strong>en</strong>e<br />
(<strong>som</strong> på mange nordamerikanske eller<br />
russiske skoler) tilbys ikke fremmedspråk<br />
<strong>som</strong> fag i det hele tatt, noe <strong>som</strong> resulterer<br />
i det <strong>som</strong> kalles <strong>en</strong>språklig reduksjonisme.<br />
I andre land lærer elev<strong>en</strong>e ett eller flere<br />
fremmedspråk <strong>som</strong> fag no<strong>en</strong> få timer pr.<br />
uke. Dette er fremdeles d<strong>en</strong> mest populære<br />
modell<strong>en</strong> for undervisning i fremmedspråk<br />
i verd<strong>en</strong>. D<strong>en</strong> beste undervisning<strong>en</strong> i fremmedspråk<br />
<strong>som</strong> fag, for eksempel i Nederland<br />
eller i de nordiske land, kan gi et solid<br />
grunnlag for to- eller flerspråklighet, der<strong>som</strong><br />
dette s<strong>en</strong>ere kombineres med reiser<br />
eller daglig bruk <strong>av</strong> språket. I mange tiår<br />
har nå <strong>og</strong>så media <strong>og</strong> annonsering bidratt<br />
til bedre språkkunnskaper, især for <strong>en</strong>gelsk.<br />
Tidligere skjedde dette hovedsakelig i land<br />
hvor filmer <strong>og</strong> fjernsynspr<strong>og</strong>ram ikke ble<br />
dubbet, m<strong>en</strong> tekstet. I dag har ungdom, i<br />
det minste blant elit<strong>en</strong>, direkte tilgang til<br />
<strong>en</strong>gelsk i de fleste land via internett. De<br />
fleste USM-personer har ikke tilgang til<br />
tekstede filmer <strong>og</strong> pr<strong>og</strong>ram på sitt eget<br />
språk <strong>og</strong> kan dermed ikke nytte media på<br />
det dominante språket <strong>som</strong> undervisningsmateriell<br />
i samme grad <strong>som</strong> de <strong>som</strong> kan<br />
bruke teksting <strong>av</strong> medier til å samm<strong>en</strong>ligne<br />
språk<strong>en</strong>e.<br />
4.2.4 Vurdering <strong>av</strong> ikke-modeller <strong>og</strong> svake<br />
modeller<br />
USM-barnas problemer knyttet til språk i<br />
utdanning<strong>en</strong> starter ofte når foreldr<strong>en</strong>e kan<br />
se at deres barn ikke gjør det bra på skol<strong>en</strong>,<br />
til tross for de forsøker å gjøre det <strong>som</strong> kreves<br />
<strong>av</strong> det dominante samfunnet <strong>og</strong> skol<strong>en</strong>.<br />
I tillegg føler foreldr<strong>en</strong>e ofte at de mister<br />
barna sine, <strong>som</strong> nå kanskje ikke l<strong>en</strong>ger kan<br />
morsmålet (godt), <strong>som</strong> kanskje skammer<br />
TOVE SKUTNABB-KANGAS OG ROBERT DUNBAR<br />
51
Change language