Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...

GÁLDU ČÁLA 1/2010
ske skoler, blir nå behandlet fullstendig
som annenrangs borgere. («Bilge Tarim»,
PhD, e-poster 3., 4. and 5. mars 2009.) 70
Barn i språkdrukningsopplegg fikk og får
ofte tillatelse til fysisk å vende tilbake til
sine samfunn både når de har fri fra skolen,
og når utdanningen har blitt fullført.
Men det finnes mange eksempler på at det
settes betingelser for en slik retur, og at
representanter for styresmaktene forsøker
å forhindre dette, i blant permanent (se
eksemplene 17 og 18).
Eksempel 17: Beskrivelsene av hva som
skjedde på misjonsskolene og (andre)
internatskoler, kunne vært hentet fra
hvilket som helst land, ettersom likhetene
er slående. Noen ble tatt hjemmefra ’kun’
i semestrene og fikk anledning til å reise
hjem i feriene. Andre ble plassert i barnehjem
og skoler, eller gitt vekk til ’hvite’
’fosterforeldre’. «Når de blir plassert i en
internatskole, er barna i realiteten avskåret
fra sine familier... Tillatelse til å treffe
ens egne foreldre er ikke en ’rettighet’.
Dette blir ofte innvilget som belønning for
god oppførsel – eller avvist som en form
for straff’ (Cahn & Hearne 1969: 33).
Eksempel 18: En ung samisk kvinne (i
begynnelsen på trettiårene) fortalte oss
på slutten av 1980-tallet om sin erfaring
med internatskoler i Norge. Hun hadde
snakket samisk flere ganger i uken utenfor
klasserommet. På fredag ble hun fortalt
at hun som straff ikke ville få tillatelse til
å reise hjem i helgen. Hun begynte å gråte.
Hun ringte så broren sin, som deretter
ringte skolen. Det var vanskelig, men han
klarte å overtale rektor på skolen til å la
ham komme og hente lillesøsteren sin.
Det finnes definitivt de som fremdeles ønsker
å fjerne barn fra foreldrenes innflytelse
(eksempel 19). Så sent som i 2009 har det
blitt foreslått at tvang tas i bruk, dersom
foreldrene nekter (eksempel 20).
Eksempel 19: Claudio Marta (1979) forteller
om en svensk sosialarbeider som beklaget
seg over at han ikke kunne fjerne et
lovara-rombarn fra sine foreldre og plassere
ham i en svensk fosterfamilie. Den
eneste «feilen» i guttens familie var at de
talte romani til gutten. Sosialarbeideren
«forsøkte å overtale foreldrene til å gi fra
seg barnet sitt, men de nektet» (ibid.: 33).
Eksempel 20: I Danmark er familier blant
immi grantminoriteter fremdeles (2007)
kraf tig overrepresentert blant familier
hvor barn blir fjernet av «sosiale» grunner.
Dette kan ofte være språklige grunner. Som
regel blir barna plassert i danskspråklige
familier, og ofte har foreldrene fått forbud
mot å besøke dem. I 2009 forslo Mette
Frederiksen, dansk folketingsrepresentant
for Socialdemokraterne og partiets ordfører
for sosialpolitikk, å vedta en ny lov
som ville medføre at immigrantforeldre
med «dårlige danskkunnskaper» som ikke
snakker dansk med sine barn hjem me,
ville bli tvunget til å sende sine barn til
(danskspråklige) barnehager når barna
ble ett år gamle. Hvis foreldrene nekter,
ønsker hun å ta barna fra foreldrene 71 .
All bruk av fysisk separasjon og andre
former for «gulrot», «pisk» og «ideer»
innebærer at en må underkaste seg en utdanning
med et annet undervisningsspråk
enn gruppens morsmål. En slik assimilasjonistisk
praksis kan og vil medføre svært
alvorlige psykologiske, kognitive, språklige
og utdanningsmessige konsekvenser som
beskrevet både i vår første ekspertstudie
(Magga m.fl. 2005) og her. Dette fører også
til at gruppens språk og kultur ødelegges.
4.4 Utdanningsmessige, sosiale, fysiske
og psykologiske konsekvenser
av språkdrukningsprogram
FNs tidligere spesialrapportør for retten
til utdanning, nå avdøde Katarina
Tomaševski, spør i sin drøfting av formålet
med utdanning om den opprettholder eller
fjerner manglende likeverdighet. Hun sier
(Tomaševski 2004, avsnitt 29-30) at det er
lett i etterkant «å fremheve hovedtrekkene
ved kollapsede skolemodeller». Det første
TOVE SKUTNABB-KANGAS OG ROBERT DUNBAR
59