Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...

GÁLDU ČÁLA 1/2010
forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom
kjønnene (noe det ikke henvises til i de
andre instrumentene) og vennskap mellom
alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse
grupper og personer som tilhører urfolk
(også en henvisning som ikke finnes i de
øvrige instrumentene, og av stor betydning
i denne sammenheng). Artikkel 29 er mer
omfattende enn artikkel 26 i Verdenserklæringen
og artikkel 13 i ICESCR på noen
viktige områder. I tillegg til at det fastslås
i ledd b) at utdanningen skal ta sikte på å
utvikle respekt for menneskerettighetene
og de grunnleggende friheter, fastsettes det
i ledd d) at utdanningen skal ta sikte på å
utvikle respekt for barnets foreldre, dets
egen kulturelle identitet, språk og verdier,
for de nasjonale verdier i det land barnet
bor, landet hvor han eller hun eventuelt
kommer fra, og for kulturer som er forskjellige
fra barnets egen kultur. Dessuten
omhandler artikkel 30 spesifikt barn som
tilhører minoriteter eller urfolk. I stor grad
basert på artikkel 27 i FNs internasjonale
konvensjon om sivile og politiske rettigheter
(«ICCPR») av 1966, den berømte
«minoritetsbestemmelsen» i denne så
viktige konvensjonen, lyder artikkel 30 som
følger:
I stater hvor det finnes etniske, religiøse
eller språklige minoriteter eller personer
som tilhører et urfolk, skal et barn som
tilhører en slik minoritet eller urfolk,
ikke nektes retten til sammen med
andre medlemmer av sin gruppe å leve
i pakt med sin kultur, bekjenne seg til
og utøve sin religion, eller bruke sitt eget
språk. 12 (fremhevet av forfatterne)
Det er viktig å registrere at retten til utdanning
også blir anerkjent i en rekke viktige
regionale menneskerettighetsinstrumenter.
Artikkel 2 i første fakultative protokoll av
1952 til Europarådets Konvensjon om
beskyttelse av menneskerettighetene og
de grunnleggende friheter av 1950 (Den
europeiske menneskerettighetskonvensjon,
eller «ECHR») (http://conventions.
coe.int/treaty/en/Treaties/Html/005.htm),
fastslår blant annet at ingen skal bli nektet
retten til utdanning, og at staten skal
respektere foreldres rett til å sikre at slik utdanning
og undervisning er i samsvar med
deres egen religiøse og filosofiske overbevisning.
Retten til utdanning er spesifisert
i en enda mer kortfattet form i artikkel 17 i
Det afrikanske charteret om menneskers
og folks rettigheter av 1981 («Det afrikanske
charter») (http://www.hrcr.org/docs/
Banjul/afrhr.html), ledd 1, hvor det ganske
enkelt fastslås at alle personer skal ha rett
til utdanning. I en afrikansk kontekst blir
denne grunnleggende rettigheten utvidet i
artikkel 11 i Det afrikanske charteret om
barnas rettigheter og velferd av 1990 (tilgjengelig
på: http://www.africa-union.org/
child/home.htm), som i hovedsak ligner
artikkel 13 i ICESCR. 13 Dette gjelder også
artikkel 13 i tilleggsprotokollen til Den
amerikanske konvensjon om menneskerettigheter
14 innenfor området økonomiske,
sosiale og kulturelle rettigheter av
1989 (http://www.oas.org/juridico/English/
treaties/a-52.html).
Av det foregående ser vi at det ikke finnes
noen direkte henvisning til en rett til
undervisning i eller på et særskilt språk,
eller for å være mer spesifikk, til undervisning
i eller med bruk av barnets morsmål.
Denne problemstillingen ble vurdert i en
tidlig og svært viktig sak i tilknytning til
ECHR. I Den belgiske språksaken fra 1968 15
kom Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
frem til at Belgia ikke hadde
begått noe brudd på den rett til utdanning
som er omhandlet i artikkel 2 av den første
protokollen til ECHR, når franskspråklige
foreldre bosatt i en flamskspråklig del av
Belgia ikke fikk anledning til å sikre sine
barn utdanning med fransk som undervisningsspråk.
Domstolens kjennelse var at
denne retten til utdanning ikke inkluderer
en rett til undervisning på det språk foreldrene
ønsker. Sett i sammenheng med
kravet i artikkel 2 i den første fakultativprotokoll
til ECHR om at staten skal respektere
foreldrenes rett til å sikre at utdanningen
er i samsvar med deres religiøse
og filosofiske overbevisning, er det også
viktig å legge merke til at domstolen kom
frem til at valg av undervisningsspråk ikke
omfattes av slike overbevisninger. Dette
standpunktet kan imidlertid endre seg. Ta
14
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse mot menneskeheten Et globalt perspektiv