Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
skriveferdigheter på flere språk <strong>som</strong> et<br />
klart uttalt minstemål. De baserer seg <strong>og</strong>så<br />
på lign<strong>en</strong>de prinsipper <strong>som</strong> de <strong>som</strong> vil bli<br />
beskrevet i del 8.2. Ned<strong>en</strong>for skal vi først<br />
se på resultat<strong>en</strong>e fra no<strong>en</strong> <strong>av</strong> disse prosjekt<strong>en</strong>e.<br />
8.1.3 Pres<strong>en</strong>tasjon <strong>av</strong> konkrete<br />
positive prosjekter<br />
Vi begynner med <strong>en</strong> oppsummering <strong>av</strong> to<br />
s<strong>en</strong>trale studier i stor skala fra USA (Ramirez<br />
m.fl. <strong>og</strong> Thomas & Collier), to mindre<br />
studier (<strong>en</strong> studie <strong>av</strong> urfolk fra India <strong>og</strong> <strong>en</strong><br />
studie <strong>av</strong> immigrantminoriteter fra Sverige,<br />
Saikia & Mohanty, Skutnabb-Kangas) <strong>og</strong> to<br />
afrikanske studier i stor skala (<strong>av</strong> dominerte<br />
majoriteter fra Etiopia <strong>og</strong> Burkina Faso;<br />
Heugh m.fl., Ilboudo & Nikièma). Etter<strong>som</strong><br />
urfolk/stammefolk i de fleste tilfeller utgjør<br />
<strong>en</strong> dem<strong>og</strong>rafisk svært begr<strong>en</strong>set gruppe,<br />
finnes det få om no<strong>en</strong> komparative studier<br />
i stor skala <strong>som</strong> klart viser hvilk<strong>en</strong> rolle undervisningsspråket<br />
spiller for resultat<strong>en</strong>e.<br />
Her er det viktig å se nærmere på prinsipp<strong>en</strong>e<br />
bak prosjektresultat<strong>en</strong>e.<br />
Studi<strong>en</strong> utført <strong>av</strong> Ramirez m.fl. (1991)<br />
samm<strong>en</strong>lignet tre grupper med til samm<strong>en</strong><br />
2352 spansktal<strong>en</strong>de minoritetselever. D<strong>en</strong><br />
første gruppe hadde kun <strong>en</strong>gelsk <strong>som</strong> undervisningsspråk<br />
(m<strong>en</strong> selv disse elev<strong>en</strong>e<br />
hadde tospråklige lærere, <strong>og</strong> mange fikk<br />
undervisning i spansk <strong>som</strong> et språkfag, noe<br />
<strong>som</strong> er svært uvanlig i språkdrukningspr<strong>og</strong>ram).<br />
D<strong>en</strong> andre grupp<strong>en</strong> var elever med<br />
tidlig overgang <strong>som</strong> hadde ett eller to år<br />
med spansk <strong>som</strong> undervisningsspråk, før<br />
overgang til <strong>en</strong>gelsk <strong>som</strong> undervisningsspråk.<br />
D<strong>en</strong> tredje grupp<strong>en</strong> var elever med<br />
s<strong>en</strong> overgang <strong>som</strong> hadde 4 til 6 år med<br />
spansk <strong>som</strong> undervisningsspråk, før overgang<br />
til <strong>en</strong>gelsk <strong>som</strong> undervisningsspråk.<br />
Sunn fornuft skulle indikere at de <strong>som</strong><br />
begynte tidlig <strong>og</strong> hadde størst eksponering<br />
mot <strong>en</strong>gelsk, dvs. elev<strong>en</strong>e med kun <strong>en</strong>gelsk,<br />
ville oppnå de beste resultat<strong>en</strong>e i <strong>en</strong>gelsk,<br />
matematikk <strong>og</strong> r<strong>en</strong>t g<strong>en</strong>erelt, <strong>og</strong> at elev<strong>en</strong>e<br />
med s<strong>en</strong> overgang <strong>som</strong> begynte s<strong>en</strong>t med<br />
undervisning på <strong>en</strong>gelsk <strong>og</strong> dermed hadde<br />
minst eksponering mot <strong>en</strong>gelsk, skulle<br />
oppnå de dårligste resultat<strong>en</strong>e i <strong>en</strong>gelsk osv.<br />
M<strong>en</strong> resultat<strong>en</strong>e viste seg faktisk å være<br />
helt motsatt. Elev<strong>en</strong>e med s<strong>en</strong> overgang<br />
oppnådde de beste resultat<strong>en</strong>e. Det er viktig<br />
å legge merke til at selv for elev<strong>en</strong>e med s<strong>en</strong><br />
overgang, var de 5-6 år<strong>en</strong>e med morsmål<br />
<strong>som</strong> undervisningsspråk ikke nok til at de<br />
oppnådde gode nok resultater i <strong>en</strong>gelsk.<br />
M<strong>en</strong> på grunnlag <strong>av</strong> deres lærekurve var<br />
disse de <strong>en</strong>este <strong>som</strong> hadde no<strong>en</strong> mulighet<br />
til s<strong>en</strong>ere å oppnå <strong>en</strong>gelsk på nivå med<br />
morsmålsbrukere, etter<strong>som</strong> elev<strong>en</strong>e i de<br />
to andre grupp<strong>en</strong>e, etter <strong>en</strong> god start, kom<br />
mer <strong>og</strong> mer i bakleksa <strong>og</strong> ble vurdert <strong>som</strong><br />
trolig aldri i stand til å ta igj<strong>en</strong> sine <strong>en</strong>gelskspråklige<br />
kamerater i <strong>en</strong>gelsk eller g<strong>en</strong>erelle<br />
skoleresultater.<br />
Thomas & Colliers studie (se litteraturliste<br />
under begge n<strong>av</strong>n) er d<strong>en</strong> største<br />
longitudinelle studi<strong>en</strong> i verd<strong>en</strong> angå<strong>en</strong>de<br />
utdanning<strong>en</strong> <strong>av</strong> minoritetselever. D<strong>en</strong> dekker<br />
mer <strong>en</strong>n 210 000 elever <strong>og</strong> inkluderer<br />
grundige studier i både urbane <strong>og</strong> landlige<br />
områder i USA <strong>og</strong> mange ulike utdanningsmodeller.<br />
På tvers <strong>av</strong> alle modeller<br />
viste det seg at de elev<strong>en</strong>e <strong>som</strong> gjorde det<br />
best både når det gjelder tospråklighet <strong>og</strong><br />
skoleresultater, var de elev<strong>en</strong>e <strong>som</strong> hadde<br />
hatt sitt morsmål <strong>som</strong> hovedundervisningsspråk<br />
i l<strong>en</strong>gst tid. L<strong>en</strong>gd<strong>en</strong> på dette<br />
tidsrommet med undervisning på S1 (språk<br />
1, førstespråk) var d<strong>en</strong> sterkeste predikator<br />
for både barnas kompetanse <strong>og</strong> forbedring<br />
i S2, <strong>en</strong>gelsk <strong>og</strong> deres g<strong>en</strong>erelle skoleresultater.<br />
Thomas & Collier sier (2002: 7): «d<strong>en</strong><br />
sterkeste predikator for resultat<strong>en</strong>e for S2-<br />
elever er omfanget <strong>av</strong> formell S1-skolegang<br />
[S1 <strong>som</strong> undervisningsspråk]. Jo mer undervisning<br />
på S1 i barneskol<strong>en</strong>, desto bedre<br />
S2-resultater.»<br />
Både i studi<strong>en</strong> til Thomas & Collier <strong>og</strong><br />
studi<strong>en</strong> til Ramirez m.fl. var tidsrommet<br />
med morsmål <strong>som</strong> undervisningsspråk<br />
viktigere <strong>en</strong>n alle andre faktorer (<strong>og</strong> det var<br />
mange faktorer inkludert) for prediksjon <strong>av</strong><br />
skoleresultat<strong>en</strong>e for tospråklige elever. Det<br />
var <strong>og</strong>så mye viktigere <strong>en</strong>n samfunnsøkonomisk<br />
status. Dette er ekstremt viktig, sett<br />
i lys <strong>av</strong> d<strong>en</strong> samfunnsøkonomiske status<br />
mange USM-personer har. De dårligste<br />
resultat<strong>en</strong>e i begge studi<strong>en</strong>e, inklusiv <strong>en</strong><br />
høy andel <strong>som</strong> støtes ut 110 , oppnådde elever<br />
i ordinære språkdrukningspr<strong>og</strong>ram hvor<br />
stud<strong>en</strong>t<strong>en</strong>es morsmål (S1) <strong>en</strong>t<strong>en</strong> ikke ble<br />
støttet i det hele tatt, eller hvor de kun fikk<br />
104<br />
<strong>Utdanning</strong> <strong>av</strong> <strong>urfolksbarn</strong> <strong>som</strong> språklig <strong>folkemord</strong> <strong>og</strong> <strong>en</strong> <strong>forbrytelse</strong> mot m<strong>en</strong>neskehet<strong>en</strong> Et globalt perspektiv
Change language