Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
Skutnabb-Kangas har <strong>og</strong>så fremlagt flere<br />
teser om definisjon<strong>en</strong>e (disse er h<strong>en</strong>tet fra<br />
2000: 108):<br />
1. En <strong>og</strong> samme person kan ha forskjellige<br />
morsmål <strong>av</strong>h<strong>en</strong>gig <strong>av</strong> hvilk<strong>en</strong> definisjon<br />
i tabell 1 <strong>som</strong> brukes.<br />
2. En persons morsmål kan <strong>en</strong>dre seg opp<br />
til flere ganger i løpet <strong>av</strong> livet i h<strong>en</strong>hold<br />
til alle definisjoner i tabell 1, bortsett fra<br />
definisjon<strong>en</strong> basert på opph<strong>av</strong>.<br />
3. En person kan ha flere morsmål, særlig<br />
på grunnlag <strong>av</strong> definisjon<strong>en</strong>e basert på<br />
opph<strong>av</strong> <strong>og</strong> id<strong>en</strong>tifikasjon, m<strong>en</strong> <strong>og</strong>så i<br />
h<strong>en</strong>hold til de øvrige kriteri<strong>en</strong>e.<br />
4. Definisjon<strong>en</strong>e <strong>av</strong> morsmål kan ordnes<br />
hierarkisk i samsvar med deres grad <strong>av</strong><br />
bevissthet om språklige m<strong>en</strong>neskerettigheter.<br />
Et samfunns grad <strong>av</strong> bevissthet<br />
kan evalueres, basert på hvilke eksplisitte<br />
<strong>og</strong> implisitte definisjoner samfunnet<br />
b<strong>en</strong>ytter seg <strong>av</strong> i sine institusjoner 48 .<br />
Forfatternes egne kjernefamilier 49 eksemplifiserer<br />
de tre første tes<strong>en</strong>e; forskjellig<br />
morsmål <strong>av</strong>h<strong>en</strong>gig <strong>av</strong> hvilk<strong>en</strong> definisjon<br />
<strong>som</strong> brukes, skifte i morsmål <strong>og</strong> mer <strong>en</strong>n<br />
ett morsmål. Vi skal klargjøre konsekv<strong>en</strong>s<strong>en</strong>e<br />
når det gjelder valg <strong>av</strong> definisjon i<br />
forhold til d<strong>en</strong> fjerde tes<strong>en</strong>.<br />
For språklige majoriteter (f.eks. personer<br />
<strong>som</strong> taler norsk i Norge eller japansk i<br />
Japan) vil det normalt være <strong>en</strong> konverg<strong>en</strong>s<br />
<strong>av</strong> alle definisjon<strong>en</strong>e. De har lært norsk/<br />
japansk først, de id<strong>en</strong>tifiserer seg med<br />
norsk/japansk, blir id<strong>en</strong>tifisert <strong>av</strong> andre<br />
<strong>som</strong> morsmålsbrukere <strong>av</strong> norsk/japansk,<br />
kan norsk/japansk best <strong>og</strong> bruker norsk/<br />
japansk mest. Dermed kan <strong>en</strong> kombinasjon<br />
<strong>av</strong> alle definisjon<strong>en</strong>e b<strong>en</strong>yttes for dem.<br />
Hvis USM-personer bor <strong>og</strong> jobber i et<br />
område hvor et majoritetsspråk (eller et<br />
tidligere kolonispråk) dominerer, vil dette<br />
dominante språket <strong>som</strong> regel bli det språket<br />
de bruker i de fleste formelle, <strong>og</strong> ofte<br />
<strong>og</strong>så uformelle, samm<strong>en</strong>h<strong>en</strong>ger. Av d<strong>en</strong><br />
grunn er det ikke rettferdig å b<strong>en</strong>ytte <strong>en</strong><br />
morsmålsdefinisjon basert på funksjon<br />
(«det språk <strong>en</strong> bruker mest») for USMpersoner,<br />
sid<strong>en</strong> de ikke fritt kunne velge<br />
å b<strong>en</strong>ytte det dominante språket mest.<br />
Uttrykket ‘ikke rettferdig’ i d<strong>en</strong>ne samm<strong>en</strong>h<strong>en</strong>g<br />
innebærer at definisjon<strong>en</strong> basert på<br />
funksjon ikke respekterer språklige m<strong>en</strong>neskerettigheter,<br />
<strong>og</strong> især d<strong>en</strong> rett <strong>en</strong> person<br />
har til fritt å velge hva <strong>som</strong> er <strong>en</strong>s morsmål;<br />
til å velge sin interne definisjon.<br />
Hvis USM-personer utdannes med bruk<br />
<strong>av</strong> språkdrukningspr<strong>og</strong>ram, dvs. med det<br />
dominante språket <strong>som</strong> undervisningsspråk,<br />
blir det dominante språket ofte det<br />
språket de kan best i de fleste formelle samm<strong>en</strong>h<strong>en</strong>ger<br />
(hvis de blir i utdanningssystemet<br />
l<strong>en</strong>ge nok). Av d<strong>en</strong> grunn er det ikke<br />
rettferdig å b<strong>en</strong>ytte <strong>en</strong> morsmålsdefinisjon<br />
basert på kompetanse («det språk <strong>en</strong> kan<br />
best»). De kan ha hatt et ønske om å lære<br />
sitt morsmål ved opph<strong>av</strong> til de oppnådde<br />
<strong>en</strong> høy grad <strong>av</strong> dyktighet, m<strong>en</strong> har ikke fått<br />
støtte for dette på skol<strong>en</strong> <strong>og</strong> ofte aktivt blitt<br />
forhindret fra å lære det.<br />
Ofte vil <strong>en</strong> kombinasjon <strong>av</strong> morsmål<br />
basert på opph<strong>av</strong> <strong>og</strong> intern id<strong>en</strong>tifikasjon<br />
utgjøre <strong>en</strong> god morsmålsdefinisjon for<br />
USM-personer. Da blir morsmålet det eller<br />
de språk de lærte først <strong>og</strong> id<strong>en</strong>tifiserer seg<br />
med.<br />
M<strong>en</strong> det finnes unntak hvor selv ikke<br />
dette er <strong>en</strong> god, rettferdig <strong>og</strong> respektfull<br />
definisjon. Et viktig unntak i så måte er<br />
døve personer. 90-95 % <strong>av</strong> døve barn har<br />
foreldre <strong>som</strong> kan høre. Hvis barna skal få<br />
seg <strong>en</strong> god utdanning, må de tidlig lære seg<br />
tegnspråk, <strong>og</strong> mestepart<strong>en</strong> <strong>av</strong> d<strong>en</strong> formelle<br />
undervisning<strong>en</strong> må være basert på bruk<br />
<strong>av</strong> et tegnspråk <strong>som</strong> undervisningsspråk.<br />
I slike tilfeller vil ikke barn <strong>og</strong> foreldre ha<br />
samme morsmål. D<strong>en</strong> mest rettferdige<br />
morsmålsdefinisjon<strong>en</strong> for de fleste døve<br />
barn er det språk de id<strong>en</strong>tifiserer seg med,<br />
selv om de kanskje ikke lærte dette språket<br />
først. Ofte kan dette, i det minste s<strong>en</strong>ere,<br />
brukes i kombinasjon med <strong>en</strong> ekstern<br />
id<strong>en</strong>tifikasjon; det språk andre id<strong>en</strong>tifiserer<br />
disse person<strong>en</strong>e <strong>som</strong> morsmålsbrukere <strong>av</strong>.<br />
Når det gjelder døve barn, er et tegnspråk<br />
det <strong>en</strong>este språket de fullt ut kan uttrykke<br />
seg i. De kan ikke gjøre dette på et talemål<br />
bortsett fra når de uttrykker seg skriftlig<br />
på dette språket. Av d<strong>en</strong> grunn kan vi <strong>og</strong>så<br />
legge til <strong>en</strong> modifisert definisjon basert på<br />
kompetanse; morsmålet er det språk døve<br />
id<strong>en</strong>tifiserer seg med, <strong>og</strong> <strong>som</strong> de fullt ut<br />
TOVE SKUTNABB-KANGAS OG ROBERT DUNBAR<br />
33
Change language