Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
«Etter 1990 har VB omtr<strong>en</strong>t tredoblet utlån<strong>en</strong>e<br />
<strong>og</strong> støtt<strong>en</strong> til grunnskoleutdanning<strong>en</strong><br />
i utviklingsland, <strong>og</strong> har rundhåndet delt ut<br />
lån på til samm<strong>en</strong> 12,5 milliarder dollar til<br />
nærmere 100 land» (Mekay 2006: 1). M<strong>en</strong><br />
VBs u<strong>av</strong>h<strong>en</strong>gige evalueringsgruppe <strong>som</strong><br />
rapporterer direkte til styret i VB, sier i sin<br />
rapport fra 2006 at VB vektlegger innskriving<br />
<strong>og</strong> oppmøte fremfor læring, <strong>og</strong> at<br />
barn ikke forbedrer sine grunnferdigheter<br />
(ibid.). VB har ved no<strong>en</strong> anledninger nektet<br />
lån til utdanning hvor morsmål brukes <strong>som</strong><br />
undervisningsspråk, m<strong>en</strong>s d<strong>en</strong> har støttet<br />
utdanning basert på bruk <strong>av</strong> tidligere<br />
kolonispråk. I mange <strong>og</strong> kanskje de fleste<br />
tilfeller har ikke undervisningsspråket vært<br />
diskutert i det hele tatt (Brock-Utne 2000;<br />
Heugh 2007a, b; Mazrui 1997). Eller hvis<br />
det har blitt diskutert, har VB med styrke<br />
hevdet at «tre år med morsmål er tilstrekkelig»<br />
<strong>og</strong> til <strong>og</strong> med forsøkt å forhindre<br />
fremlegging <strong>av</strong> data <strong>som</strong> viser at dette ikke<br />
stemmer (Heugh 2009: 120). I tillegg har<br />
kr<strong>av</strong> om strukturelle <strong>en</strong>dringer tvunget<br />
styresmakter til å gjøre kutt i utdanningsbudsjetter<br />
<strong>og</strong> sosialutgifter <strong>som</strong> kanskje<br />
hadde muliggjort utdanning med morsmål<br />
<strong>som</strong> undervisningsspråk. 80<br />
5.2 Opptrer stater på <strong>en</strong> rasjonell<br />
måte i forhold til USM-utdanning<br />
5.2.1 Blir forskernes anbefalinger fulgt<br />
<strong>av</strong> stat<strong>en</strong>e<br />
Som vist ov<strong>en</strong>for, vil det være rasjonelt å<br />
redusere fattigdom gj<strong>en</strong>nom organisering<br />
<strong>av</strong> USM-utdanning<strong>en</strong> i tråd med forskernes<br />
anbefalinger, dvs. bruk <strong>av</strong> morsmålbasert<br />
flerspråklig utdanning. Selv om det i lang<br />
tid har vært kj<strong>en</strong>t hvilk<strong>en</strong> alvorlig skade<br />
det volder å ikke tilby slik utdanning, <strong>og</strong><br />
prinsipp<strong>en</strong>e for hva <strong>som</strong> bør gjøres har<br />
vært like kj<strong>en</strong>t, har ikke dette ført til tilbud<br />
om morsmål <strong>som</strong> undervisningsspråk i<br />
stor skala. En gj<strong>en</strong>nomgang <strong>av</strong> resultat<strong>en</strong>e<br />
i Afrika konkluderer med at ‘vi gjør<br />
ikke fremskritt i det hele tatt’ (Alexander<br />
2006: 9), ‘de fleste konferanseresolusjon<strong>en</strong>e<br />
utgjorde kun <strong>en</strong> resirkuleringsmanøver’<br />
(Bamgbose 2001, sitert i Alexander 2006:<br />
10), ‘disse forslag<strong>en</strong>e har vært fremlagt<br />
på d<strong>en</strong> <strong>en</strong>e konferans<strong>en</strong> etter d<strong>en</strong> andre<br />
sid<strong>en</strong> tidlig på 1980-tallet’ (2006: 11), ‘etter<br />
vedtak <strong>av</strong> Organisasjon<strong>en</strong> for afrikansk<br />
<strong>en</strong>hets (OAU) charter i 1963 har alle større<br />
konferanser med afrikanske kultureksperter<br />
<strong>og</strong> politiske ledere høytidelig messet om<br />
det <strong>en</strong>gasjem<strong>en</strong>tet kontin<strong>en</strong>tets politiske<br />
ledelse utviser for utvikling <strong>og</strong> omfatt<strong>en</strong>de<br />
bruk <strong>av</strong> de afrikanske språk, ut<strong>en</strong> no<strong>en</strong> seriøse<br />
forsøk på å implem<strong>en</strong>tere de aktuelle<br />
resolusjon<strong>en</strong>e’ (2006: 11). Dette har ført til<br />
‘<strong>en</strong> påtakelig mangel på suksess for så godt<br />
<strong>som</strong> alle postkoloniale utdanningssystemer<br />
på kontin<strong>en</strong>tet’ (2006: 16). Det finnes <strong>en</strong><br />
glimr<strong>en</strong>de analyse <strong>av</strong> dette i Rassool 2007.<br />
The Asmara Declaration on African Languages<br />
and Literatures fra 2000 (http://www.<br />
outreach.psu.edu/pr<strong>og</strong>rams/allodds/declaration.html)<br />
er et eksempel på de imponer<strong>en</strong>de<br />
afrikanske int<strong>en</strong>sjonserklæring<strong>en</strong>e.<br />
Enda mer optimistiske planer er lagt i The<br />
Language Plan of Action for Africa (http://<br />
www.acalan.org/<strong>en</strong>g/textesrefer<strong>en</strong>ciels/<br />
pala.php), ett <strong>av</strong> resultat<strong>en</strong>e <strong>av</strong> ACALANs<br />
(African Academy of Languages, www.acalan.org)<br />
konferanse i Bamako, Mali i januar<br />
2009. Det er utarbeidet likn<strong>en</strong>de erklæringer<br />
i andre verd<strong>en</strong>sdeler <strong>og</strong>så, om <strong>en</strong>n med<br />
mindre imponer<strong>en</strong>de ordlyd. USM-utdanning<strong>en</strong><br />
er fremdeles organisert i strid med<br />
grundig vit<strong>en</strong>skapelig dokum<strong>en</strong>tasjon <strong>som</strong><br />
viser hvordan organisering<strong>en</strong> burde vært.<br />
Det er behov for å iverksette eksister<strong>en</strong>de<br />
gode lover <strong>og</strong> int<strong>en</strong>sjoner (det finnes et<br />
utall), m<strong>en</strong> det mangler ofte politisk vilje til<br />
å gjøre dette. I Neville Alexanders analyse<br />
<strong>av</strong> grunn<strong>en</strong>e til dette (2006: 16) sier han:<br />
Problemet med å skape d<strong>en</strong> nødv<strong>en</strong>dige<br />
politiske vilje til å omsette d<strong>en</strong>ne innsikt<br />
til <strong>en</strong> politikk <strong>som</strong> kan implem<strong>en</strong>teres,<br />
… må ivaretas på <strong>en</strong> realistisk måte.<br />
Språkplanleggere må innse at kostnadsberegning<br />
<strong>av</strong> politiske inngrep er et helt<br />
ves<strong>en</strong>tlig aspekt ved selve planleggingsprosess<strong>en</strong>,<br />
<strong>og</strong> at ing<strong>en</strong> politisk ledelse<br />
vil være fornøyd med å innta <strong>en</strong> positiv<br />
holdning til <strong>en</strong> plan <strong>som</strong> ikke utgjør noe<br />
annet <strong>en</strong>n <strong>en</strong> r<strong>en</strong> ønskeliste, selv om d<strong>en</strong><br />
skulle være basert på grundig kvantitativ<br />
<strong>og</strong> kvalitativ forskning.<br />
76<br />
<strong>Utdanning</strong> <strong>av</strong> <strong>urfolksbarn</strong> <strong>som</strong> språklig <strong>folkemord</strong> <strong>og</strong> <strong>en</strong> <strong>forbrytelse</strong> mot m<strong>en</strong>neskehet<strong>en</strong> Et globalt perspektiv
Change language