Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
6 <strong>Utdanning</strong> <strong>av</strong> urfolk <strong>og</strong> <strong>forbrytelse</strong>r under internasjonal<br />
rett – <strong>folkemord</strong><br />
I kapitl<strong>en</strong>e over har vi vist at ulike former<br />
for utdanning basert på språkdrukning for<br />
USM-barn, har resultert i svært alvorlig<br />
skade på språk<strong>en</strong>e <strong>og</strong> kultur<strong>en</strong> til USMbarn<br />
<strong>og</strong> USM-samfunn, <strong>og</strong> fortsatt gjør det,<br />
hvor slik utdanning fremdeles praktiseres.<br />
Det finnes nå <strong>en</strong> omfatt<strong>en</strong>de <strong>og</strong> etter vår<br />
m<strong>en</strong>ing uimotsigelig dokum<strong>en</strong>tasjon på at<br />
slike former for undervisning er <strong>en</strong> direkte<br />
årsak til delvis eller fullst<strong>en</strong>dig ødeleggelse<br />
<strong>av</strong> slike språk <strong>og</strong> kulturer. Som vi har sett,<br />
har styresmakter <strong>som</strong> b<strong>en</strong>ytter eller har<br />
b<strong>en</strong>yttet slike former for utdanning, <strong>som</strong><br />
regel vært klar over d<strong>en</strong>ne effekt<strong>en</strong> <strong>og</strong> ofte<br />
hatt til h<strong>en</strong>sikt å oppnå <strong>en</strong> slik effekt.<br />
Ov<strong>en</strong>for har vi imidlertid <strong>og</strong>så fremlagt <strong>en</strong><br />
omfatt<strong>en</strong>de dokum<strong>en</strong>tasjon <strong>av</strong> d<strong>en</strong> svært<br />
skadelige effekt<strong>en</strong> språkdrukning har på<br />
USM-barn, <strong>en</strong> effekt <strong>som</strong> manifesterer seg<br />
på mange forskjellige måter, <strong>og</strong> <strong>som</strong> ofte<br />
følger dem gj<strong>en</strong>nom hele livet. Som vi <strong>og</strong>så<br />
har sett, har styresmakt<strong>en</strong>e ofte vært klar<br />
over d<strong>en</strong>ne skadevirkning<strong>en</strong>. Det blir imidlertid<br />
iblant antydet at skadevirkning<strong>en</strong>e<br />
<strong>av</strong> språkdrukning på USM-barn ikke alltid<br />
var så lett å se, selv om vi nå har kj<strong>en</strong>nskap<br />
til disse, <strong>og</strong> at makth<strong>av</strong>erne <strong>som</strong> i tidligere<br />
tider utarbeidet d<strong>en</strong>ne politikk<strong>en</strong>, ganske<br />
<strong>en</strong>kelt forsøkte å forbedre forhold<strong>en</strong>e for<br />
USM-barn gj<strong>en</strong>nom et forsøk på å integrere<br />
<strong>og</strong> faktisk assimilere dem inn i samfunnets<br />
dominante språk <strong>og</strong> kultur. Dette<br />
er selvsagt ing<strong>en</strong> unnskyldning <strong>som</strong> kan b<strong>en</strong>yttes<br />
<strong>av</strong> stater <strong>som</strong> fortsatt anv<strong>en</strong>der slike<br />
former for undervisning, <strong>og</strong> dette foregår<br />
fremdeles i stort omfang i mange, mange<br />
stater. I tillegg til at dette kan minne om<br />
<strong>en</strong> kolonialistisk innstilling, er det uansett<br />
vanskelig å opprettholde slike unnskyldninger,<br />
gitt at d<strong>en</strong> svært negative effekt<strong>en</strong><br />
<strong>av</strong> språkdrukning har vært dokum<strong>en</strong>tert i<br />
ganske lang tid nå, ikke bare <strong>av</strong> pedag<strong>og</strong>er,<br />
m<strong>en</strong> <strong>og</strong>så <strong>av</strong> store internasjonale institusjoner<br />
<strong>som</strong> UNESCO. I <strong>en</strong> slik samm<strong>en</strong>h<strong>en</strong>g<br />
er det ganske <strong>en</strong>kelt ikke mulig eller akseptabelt<br />
for styresmakter å hevde at de ikke<br />
kj<strong>en</strong>te til d<strong>en</strong>ne effekt<strong>en</strong>, i d<strong>en</strong> period<strong>en</strong><br />
slik dokum<strong>en</strong>tasjon fremkom.<br />
Undervisning basert på språkdrukning er<br />
etter vår oppfatning kriminelt, slik dette uttrykket<br />
blir brukt i dagligtal<strong>en</strong>. I de to neste<br />
kapitl<strong>en</strong>e skal vi imidlertid drøfte hvorvidt<br />
bruk<strong>en</strong> <strong>av</strong> d<strong>en</strong>ne type utdanning bør betegnes<br />
<strong>som</strong> <strong>en</strong> <strong>forbrytelse</strong> i <strong>en</strong> mer snever,<br />
teknisk betydning under folkerett<strong>en</strong>. I dette<br />
kapitlet skal vi drøfte <strong>folkemord</strong>. Først skal<br />
vi se på virkning<strong>en</strong>e <strong>av</strong> <strong>en</strong> slik utdanning<br />
på språk<strong>en</strong>e <strong>og</strong> kultur<strong>en</strong> til USM-barn <strong>og</strong><br />
-samfunn, for så å se på hvilk<strong>en</strong> effekt d<strong>en</strong><br />
har på USM-barna selv.<br />
D<strong>en</strong> ødeleggelse <strong>av</strong> språk <strong>og</strong> kulturer<br />
<strong>som</strong> ulike former for språkdrukning har<br />
bidratt til <strong>og</strong> fortsatt bidrar til, har ofte<br />
blitt betegnet <strong>som</strong> et ‘kulturelt <strong>folkemord</strong>’.<br />
Rafaël Lemkin, <strong>som</strong> kom opp med begrepet<br />
<strong>folkemord</strong>, var <strong>av</strong> d<strong>en</strong> oppfatning at det<br />
burde dekke ikke bare fysisk ødeleggelse<br />
<strong>av</strong> det <strong>som</strong> han kalte «nasjonale grupper»,<br />
m<strong>en</strong> <strong>og</strong>så «ødeleggelse <strong>av</strong> helt ves<strong>en</strong>tlige<br />
fundam<strong>en</strong>ter for livet til nasjonale grupper<br />
med det siktemål å utslette selve grupp<strong>en</strong>e».<br />
Han h<strong>en</strong>viste til «nedbryting <strong>av</strong> nasjonale<br />
gruppers politiske <strong>og</strong> sosiale institusjoner<br />
for kultur, språk, nasjonalfølelse,<br />
religion <strong>og</strong> økonomiske eksist<strong>en</strong>s» (Lemkin<br />
1944: 79, fremhevet <strong>av</strong> forfatterne). Konseptet<br />
kulturelt <strong>folkemord</strong> ble grundig<br />
drøftet under arbeidet med FNs konv<strong>en</strong>sjon<br />
om forhindring <strong>og</strong> <strong>av</strong>straffelse <strong>av</strong> forbrytels<strong>en</strong><br />
<strong>folkemord</strong> (‘Folkemordkonv<strong>en</strong>sjon<strong>en</strong>’)<br />
(http://www.hrweb.org/legal/g<strong>en</strong>ocide.<br />
html). 88 I førsteutkastet utarbeidet <strong>av</strong> FNsekretariatets<br />
m<strong>en</strong>neskerettighets<strong>av</strong>deling<br />
(UN doc. E/447) ble <strong>folkemord</strong> definert<br />
<strong>som</strong> <strong>en</strong> <strong>forbrytelse</strong> mot alle rasemessige,<br />
nasjonale, språklige, religiøse eller politiske<br />
m<strong>en</strong>neskegrupper, «med det formål helt eller<br />
delvis å ødelegge disse eller forhindre at<br />
de bevares eller utvikles» (artikkel 1.II). De<br />
forbrytels<strong>en</strong>e <strong>som</strong> utgjør et <strong>folkemord</strong>, kan<br />
TOVE SKUTNABB-KANGAS OG ROBERT DUNBAR<br />
85
Change language