Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
eller bli erstattet <strong>av</strong> undervisnings språket,<br />
etter<strong>som</strong> de befinner seg i et additivt<br />
språklæringsmiljø. Canada har vært <strong>en</strong><br />
pioner inn<strong>en</strong> språkbadspr<strong>og</strong>ram (se Lambert<br />
& Tucker 1972; Swain & Lapkin 1982).<br />
Mestepart<strong>en</strong> er fremdeles med fransk <strong>som</strong><br />
undervisningsspråk (i hovedsak for <strong>en</strong>gelsktal<strong>en</strong>de),<br />
m<strong>en</strong> mange andre språk er<br />
<strong>og</strong>så involvert. Mer <strong>en</strong>n <strong>en</strong> million barn<br />
har blitt eller er i ferd med å bli utdannet<br />
gj<strong>en</strong>nom disse pr<strong>og</strong>ramm<strong>en</strong>e i Canada.<br />
De fleste europeiske land <strong>og</strong> USA har <strong>og</strong>så<br />
no<strong>en</strong> få språkbadspr<strong>og</strong>ram for ulike språk.<br />
Her er det nødv<strong>en</strong>dig med <strong>en</strong> advarsel.<br />
I USA (<strong>som</strong> i motsetning til Canada<br />
har svært få språkbadspr<strong>og</strong>ram) begynte<br />
mange utdanningsmyndigheter <strong>og</strong> politikere<br />
tidlig på 1980-tallet å bruke betegnels<strong>en</strong><br />
strukturert språkbad («structured immersion»)<br />
for språkdrukningspr<strong>og</strong>ram hvor<br />
barn <strong>av</strong> immigrantminoriteter ble utsatt for<br />
språkdrukning i klasser hvor kun <strong>en</strong>gelsk<br />
ble brukt. Wallace Lambert, <strong>som</strong> begynte<br />
med språkbadspr<strong>og</strong>ram i 1967 i Canada,<br />
forsøkte forgjeves å protestere (se f.eks.<br />
Lambert 1984). Det bør være klart at dette<br />
er et misbruk <strong>av</strong> konseptet, hvor <strong>en</strong> har<br />
fullst<strong>en</strong>dig misforstått de prinsipp<strong>en</strong>e <strong>som</strong><br />
ligger bak språkbad. Språkbadspr<strong>og</strong>ram<br />
er alltid additive, m<strong>en</strong>s språkdrukning er<br />
subtraktiv <strong>og</strong> resulterer minst i delvis tap <strong>av</strong><br />
morsmålet. Konsept<strong>en</strong>e additiv <strong>og</strong> subtraktiv<br />
læring/undervisning kommer <strong>og</strong>så fra<br />
Lambert (1975).<br />
I øk<strong>en</strong>de grad b<strong>en</strong>yttes språkbad <strong>og</strong>så<br />
<strong>av</strong> USM-personer <strong>som</strong> ikke l<strong>en</strong>ger kan det<br />
språket de id<strong>en</strong>tifiserer seg med (del 3.1),<br />
for å revitalisere eller gj<strong>en</strong>vinne sitt språk,<br />
<strong>som</strong> nevnt i del 8.1.1. Se <strong>og</strong>så Huss 1999,<br />
2003. I alle praktiske h<strong>en</strong>se<strong>en</strong>de er ironisk<br />
nok det dominante språket morsmålet<br />
for de USM-barn <strong>som</strong> ikke l<strong>en</strong>ger kan sitt<br />
morsmål ved id<strong>en</strong>tifikasjon. Derfor kan de<br />
undervises med forfedr<strong>en</strong>es språk <strong>som</strong> undervisningsspråk,<br />
et språk <strong>som</strong> språklig sett<br />
utgjør et fremmedspråk for dem selv om de<br />
kanskje id<strong>en</strong>tifiserer seg med det.<br />
På grunnlag <strong>av</strong> d<strong>en</strong> suksess språkbadspr<strong>og</strong>ram<br />
har hatt, er det klart at UNESCO<br />
IKKE hadde rett i sin bok Vernacular languages<br />
in education fra 1953 da det ble g<strong>en</strong>eralisert<br />
at morsmålet aksiomatisk er det<br />
beste undervisningsspråket. Jo, dette stemmer<br />
nok for barn <strong>av</strong> urfolk, stammefolk <strong>og</strong><br />
minoriteter, m<strong>en</strong> når barn fra d<strong>en</strong> språklige<br />
majoritet<strong>en</strong>, fra d<strong>en</strong> dominante grupp<strong>en</strong>,<br />
blir undervist på et andrespråk eller fremmedspråk,<br />
er situasjon<strong>en</strong> helt motsatt.<br />
Utfallet for barna <strong>av</strong>gjøres <strong>av</strong> hvorvidt undervisning<strong>en</strong><br />
på et S2-språk er subtraktiv<br />
(fører til utskifting <strong>av</strong> deres morsmål) eller<br />
additiv (utvider deres språklige repertoar<br />
ut<strong>en</strong> fare for deres morsmål). For USMbarn<br />
er undervisning på et S2-språk subtraktiv,<br />
<strong>og</strong> bør derfor ikke forekomme. For<br />
barn fra d<strong>en</strong> språklige majoritet<strong>en</strong> er slik<br />
undervisning additiv <strong>og</strong> bør derfor b<strong>en</strong>yttes<br />
der<strong>som</strong> <strong>en</strong> ønsker at de skal bli tospråklige.<br />
Det er svært viktig å forstå d<strong>en</strong>ne forskjell<strong>en</strong>.<br />
En kan ikke g<strong>en</strong>eralisere på d<strong>en</strong><br />
måt<strong>en</strong> UNESCOs aksiom har blitt fortolket.<br />
Under visse omst<strong>en</strong>digheter (dvs. i et<br />
språkbad) går det helt fint å undervise visse<br />
barn på et språk <strong>som</strong> ikke er deres.<br />
Språkbevaringspr<strong>og</strong>ram («language shelter»)<br />
for minoriteter<br />
Et språkbevaringspr<strong>og</strong>ram eller «language<br />
shelter»-pr<strong>og</strong>ram er et pr<strong>og</strong>ram hvor barn<br />
fra språklige minoriteter med et morsmål<br />
med l<strong>av</strong> status frivillig velger (blant eksister<strong>en</strong>de<br />
alternativer) undervisning på sitt<br />
eget morsmål. Barna blir plassert samm<strong>en</strong><br />
med kun minoritetsbarn med samme<br />
morsmål. Lærer<strong>en</strong> er tospråklig. De får god<br />
undervisning i det dominante språket <strong>som</strong><br />
et andrespråk/fremmedspråk, <strong>og</strong> <strong>og</strong>så her<br />
brukes tospråklige lærere. Slike skoler blir<br />
<strong>som</strong> regel drevet <strong>av</strong> det etnolingvistiske minoritetssamfunnet<br />
selv. Til å begynne med<br />
brukes elev<strong>en</strong>es morsmål for undervisning<br />
i de fleste fag<strong>en</strong>e, især k<strong>og</strong>nitivt krev<strong>en</strong>de,<br />
dekontekstualiserte fag, m<strong>en</strong>s det dominante<br />
språket eller nasjonalspråket kun er<br />
et språkfag. S<strong>en</strong>ere bruker no<strong>en</strong> (m<strong>en</strong> langt<br />
fra alle) bevaringspr<strong>og</strong>ram majoritetsspråket<br />
<strong>som</strong> et undervisningsspråk deler <strong>av</strong><br />
tid<strong>en</strong>. M<strong>en</strong> i et skikkelig bevaringspr<strong>og</strong>ram<br />
brukes minoritetsspråket <strong>som</strong> undervisningsspråk<br />
i <strong>en</strong> rekke (eller de fleste eller<br />
alle) fag på skol<strong>en</strong>. Åtte år er det absolutte<br />
minimum (se <strong>og</strong>så (Skutnabb-Kangas &<br />
Mohanty 2009).<br />
For et fåtall nasjonale minoriteter er<br />
100<br />
<strong>Utdanning</strong> <strong>av</strong> <strong>urfolksbarn</strong> <strong>som</strong> språklig <strong>folkemord</strong> <strong>og</strong> <strong>en</strong> <strong>forbrytelse</strong> mot m<strong>en</strong>neskehet<strong>en</strong> Et globalt perspektiv
Change language