Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
variabler med 50 barn på <strong>en</strong> lign<strong>en</strong>de ikkeflerspråklig<br />
skole ved utgang<strong>en</strong> <strong>av</strong> første<br />
klasse. Både det årlige gj<strong>en</strong>nomsnittet for<br />
oppmøte på skol<strong>en</strong> (140 dager samm<strong>en</strong>lignet<br />
med 126 dager) <strong>og</strong> språkresultat<strong>en</strong>e<br />
viste <strong>en</strong> statistisk signifikant forskjell til<br />
fordel for FSU-barna. Matteresultat<strong>en</strong>e<br />
var <strong>og</strong>så bedre, selv om forskjell<strong>en</strong> ikke var<br />
statistisk signifikant. USM-organisasjoner,<br />
forskere <strong>og</strong> andre forsøker imidlertid å<br />
overbevise (regionale <strong>og</strong> føderale) styresmakter<br />
om at disse pr<strong>og</strong>ramm<strong>en</strong>e bør<br />
utvides både horisontalt (flere skoler <strong>og</strong><br />
språk) <strong>og</strong> vertikalt (høyere klassetrinn). Det<br />
virker <strong>som</strong> de kan nå frem, i det minste i<br />
Nepal (se (Skutnabb-Kangas & Mohanty<br />
2009: 2009; se <strong>og</strong>så Awasthi 2004; Yad<strong>av</strong>a<br />
& Turin 2006). Dr. Sushan Acharyas <strong>og</strong><br />
professor Y<strong>og</strong><strong>en</strong>dra Yad<strong>av</strong>as grupperapport<br />
fra to workshoper i mars <strong>og</strong> april 2009 i<br />
Kathmandu i Nepal, hvor <strong>en</strong> rekke repres<strong>en</strong>tanter<br />
for styresmakt<strong>en</strong>e var til stede,<br />
er optimistiske. En <strong>av</strong> oss fikk d<strong>en</strong> samme<br />
følels<strong>en</strong> <strong>av</strong> ekte <strong>en</strong>gasjem<strong>en</strong>t i møte med<br />
de øverste utdanningsmyndighet<strong>en</strong>e i mars<br />
2009 109 . Yad<strong>av</strong>a foreslo d<strong>en</strong>ne type pr<strong>og</strong>ram<br />
allerede i <strong>en</strong> rapport utgitt i 1994, Yad<strong>av</strong>a &<br />
Grove 1994.<br />
Pr<strong>og</strong>ramm<strong>en</strong>e i Nepal <strong>og</strong> Orissa nytter<br />
eller er basert på lokal tradisjonell (økol<strong>og</strong>isk)<br />
kunnskap/urfolkskunnskap (TØK/<br />
UK), <strong>og</strong> i <strong>en</strong>kelte tilfeller gjelder dette <strong>og</strong>så<br />
undervisningsmetod<strong>en</strong>e. I det minste <strong>en</strong><br />
del <strong>av</strong> materiellet er laget <strong>av</strong> lokalsamfunnet,<br />
inklusiv barn <strong>og</strong> personer med UK-/<br />
TØK-kunnskap (se Hough m.fl. 2009;<br />
Panda & Mohanty 2009). Hough m.fl. 2009<br />
viser <strong>og</strong>så hvordan kontekst<strong>av</strong>h<strong>en</strong>gig <strong>og</strong><br />
kulturtilpasset undervisning foregår i det<br />
lov<strong>en</strong>de FSU-prosjektet i Nepal. Målet i<br />
Nepal er at alle (over 100) språkgrupper<br />
skal få undervisning på sitt morsmål de<br />
første skoleår<strong>en</strong>e (se <strong>og</strong>så Awasthi 2004;<br />
Yonjan-Tamang, Hough <strong>og</strong> Nurmela 2009).<br />
Balto (1997, 2005, red. 1996) drøfter hvordan<br />
slik undervisning kan foregå <strong>og</strong> har<br />
foregått hos sam<strong>en</strong>e. Panda & Mohanty<br />
(2009, se <strong>og</strong>så Mohanty & Panda 2007)<br />
samm<strong>en</strong>ligner tradisjonell undervisning<br />
basert på ut<strong>en</strong>atlæring, <strong>og</strong>så med bruk <strong>av</strong><br />
morsmålet <strong>som</strong> undervisningsspråk, med<br />
undervisning basert på barnas <strong>og</strong> samfunnets<br />
tradisjonelle kunnskap ervervet<br />
gj<strong>en</strong>nom omfatt<strong>en</strong>de etn<strong>og</strong>rafiske studier.<br />
Det <strong>som</strong> er spesielt for dette «FSU Pluss»-<br />
pr<strong>og</strong>rammet på åtte skoler i Orissa, er at<br />
det fører barna opp til et høyere abstraksjonsnivå<br />
ved å utvikle deres pragmatiske<br />
<strong>og</strong> lokalbaserte kunnskap i retning <strong>av</strong><br />
vit<strong>en</strong>skapelige konsepter <strong>og</strong> kunnskap. Det<br />
foregår lign<strong>en</strong>de eksperim<strong>en</strong>ter i lit<strong>en</strong> skala<br />
i mange deler <strong>av</strong> verd<strong>en</strong>. Dessverre er de<br />
fleste <strong>av</strong> dem ikke beskrevet på <strong>en</strong> vit<strong>en</strong>skapelig<br />
måte, slik at de lett kan bli tilgj<strong>en</strong>gelig<br />
for andre i stor skala. Det vil kreves <strong>en</strong> mye<br />
mer omfatt<strong>en</strong>de relasjonsbygging blant<br />
USM-folk for å spre d<strong>en</strong>ne kunnskap<strong>en</strong>.<br />
I <strong>en</strong> rekke latinamerikanske land er lign<strong>en</strong>de<br />
forsøk på gang (f.eks. King & B<strong>en</strong>son<br />
2004, alle h<strong>en</strong>visninger til Hornberger i<br />
referans<strong>en</strong>e <strong>og</strong> Pérez 2009, Pérez & Trapnell<br />
2010, for Peru). Det er interessant (<strong>og</strong><br />
dette kan være <strong>en</strong> optimistisk forståelse)<br />
at pr<strong>og</strong>ramm<strong>en</strong>e til nå hovedsakelig har<br />
vært overgangsmodeller med tidlig overgang,<br />
m<strong>en</strong>s ideol<strong>og</strong>i<strong>en</strong>e <strong>og</strong> kr<strong>av</strong><strong>en</strong>e virker<br />
å ha et større fokus på berikelse. Også her<br />
har UK-/TØK-aspekter blitt fremhevet,<br />
<strong>og</strong> kritisk postkolonialismeteori spiller <strong>en</strong><br />
stor rolle. Mange <strong>av</strong> de <strong>som</strong> har utarbeidet<br />
disse pr<strong>og</strong>ramm<strong>en</strong>e, har brukt artikkel 8j<br />
om tradisjonell kunnskap fra Konv<strong>en</strong>sjon<strong>en</strong><br />
om biol<strong>og</strong>isk mangfold fra 1992 (se<br />
del 5.2.4) for å legitimere innføring<strong>en</strong> <strong>av</strong><br />
lokal kunnskap. Nå er mer eller mindre<br />
alle pr<strong>og</strong>rammer for urfolk <strong>og</strong> stammefolk<br />
basert på, eller i det minste h<strong>en</strong>viser til,<br />
d<strong>en</strong> nye urfolkserklæring<strong>en</strong> (UNDRIP), især<br />
artikl<strong>en</strong>e 13 <strong>og</strong> 14, i tillegg til d<strong>en</strong> bind<strong>en</strong>de<br />
konv<strong>en</strong>sjon<strong>en</strong> ILO 169 (se kapittel 2 angå<strong>en</strong>de<br />
disse to instrum<strong>en</strong>t<strong>en</strong>e).<br />
African Academy of Languages (ACA-<br />
LAN) jobber <strong>og</strong>så med å overbevise afrikanske<br />
styresmakter om viktighet<strong>en</strong> <strong>av</strong> å<br />
begynne med <strong>og</strong>/eller utvide morsmålbasert<br />
FSU opp til minimum sjette klassetrinn,<br />
ofte ått<strong>en</strong>de klassetrinn (se ACA-<br />
LAN 2007, ACALAN 2008, www.acalan.<br />
org). En rekke nyere resolusjoner <strong>som</strong> er<br />
nevnt tidligere (f.eks. Asmara-erklæring<strong>en</strong><br />
<strong>og</strong> ACALANs The Language Plan of Action<br />
for Africa, del 5.2.1), forsøker å <strong>en</strong>dre<br />
situasjon<strong>en</strong> fra tidligere tiders fine ord <strong>og</strong><br />
mangl<strong>en</strong>de implem<strong>en</strong>tering. Mangel<strong>en</strong><br />
102<br />
<strong>Utdanning</strong> <strong>av</strong> <strong>urfolksbarn</strong> <strong>som</strong> språklig <strong>folkemord</strong> <strong>og</strong> <strong>en</strong> <strong>forbrytelse</strong> mot m<strong>en</strong>neskehet<strong>en</strong> Et globalt perspektiv
Change language