Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...

GÁLDU ČÁLA 1/2010
grad gjøres gjeldende for de postmoderne
diskursene vi så vidt har berørt:
Urfolksakademikere har også en snikende
mistanke om at den postkolonialistiske
mote har blitt en strategi som på
nytt skal etablere eller autorisere privilegiene
til akademikere som ikke kommer
fra urfolk, ettersom den ‘postkoloniale’
diskurs har blitt definert på en måte
som fremdeles kan utelukke urfolk, vår
tilnærming til kunnskap og våre nåværende
bekymringer (ibid.: 24).
3.4 Lingvisisme og hierarkisering
Språk er en nøkkeldimensjon, sammen
med klasse, kjønn og religion, i den komplekse
prosessen med å hierarkisere
samfunnsgrupper og opprettholde og
reprodusere dominans, og erstatter delvis
‘rase’. Språk brukes i økende grad i stedet
for eller i tillegg til andre kontrollmidler 54
for å opprettholde, legitimere, effektuere
og reprodusere en ujevn fordeling av både
strukturell makt og materielle ressurser
mellom verdens elite (A-laget), og ‘B-laget’;
de dominerte, de ordinære. De rike og de
fattige blir delvis konstruert ved hjelp av
språk, slik at den måten vi betegner, snakker
om og tilegner egenskaper og således
konstruerer individer og grupper, legitimerer
den ujevne fordelingen av makt og
ressurser.
Verdens rike og fattige blir også delvis
konstruert på bakgrunn av etnisk opphav
og kultur (den kulturelle kapitalen) og
på grunnlag av hvilket språk de kan eller
ikke kan (den språklige kapitalen). De nye
-ismene; rasisme med kulturell og etnisitetsbasert
forklaringsmodell (etnisisme) og
rasisme med lingvistikkbasert forklaringsmodell
(lingvisisme), er beslektet med og
i ferd med å erstatte tradisjonell rasisme
med biologisk forklaringsmodell. Rasisme,
etnisisme og lingvisisme har blitt definert
som
ideologier, strukturer og praksis som
brukes til å legitimere, effektuere og reprodusere
en ujevn fordeling av makt og
(både materielle og ikke-materielle) ressurser
mellom grupper som blir definert
på grunnlag av
- «rase» (rasisme med biologisk forklaringsmodell)
- etnisitet og kultur (rasisme med kulturell
forklaringsmodell: etnisisme)
- SPRÅK (rasisme med lingvistisk forklaringsmodell:
lingvisisme) (Skutnabb-
Kangas 1988: 13).
Dermed blir folk ikke lenger delt inn i
grupper med stor eller liten tilgang til materielle
ressurser og strukturell makt kun
basert på deres hudfarge (’rase’), men også
på bakgrunn av deres etnisitet, kultur og i
økende grad religion, 55 , og på bakgrunn av
sitt språk (sitt/sine morsmål og sin kompetanse
eller mangel på kompetanse i offisielle
og/eller ’internasjonale’ språk 56 ). Dette
innebærer en endring fra diskriminering og
rasisme med en biologisk forklaringsmodell
mot diskriminering med en kulturell/
etnisk forklaringsmodell (etnisisme) og
diskriminering med en lingvistisk forklaringsmodell
(lingvisisme).
Lingvisisme er en viktig bestemmende
faktor for om personer som taler et spesielt
språk får tillatelse til å utøve hele spekteret
av sine språklige menneskerettigheter, ikke
kun den «negative rett» til vern mot misbruk,
men også den «positive rett» til en
statlig politikk med hensiktsmessig støtte.
Mangel på slike rettigheter, for eksempel
at USM-språk ikke finnes på skoleplanen,
medfører at USM-språk blir usynliggjort.
Lingvisisme er en mye mer sofistikert
måte å forhindre bruk av et språk på enn
brutale, åpne og synlige metoder som
fengsling, tortur osv. (som for eksempel
kurderne, især i Tyrkia, fremdeles blir
utsatt for 57 ). For det første blir urfolk og
stammefolk og mange minoritetsgrupper
både strukturelt og gjennom forsøk på å
kolonialisere deres bevissthet til å tro på
ideologien om enspråklig reduksjonisme, 58
forhindret fra å utvikle sine språk som ett
av de viktigste grunnlagene for deres liv, og
for reproduksjon av seg selv som egenartet
gruppe eller som folk som ønsker selvbestemmelse.
For det andre kan grupper nektes
selvbestemmelse ved å hevde at de ikke
TOVE SKUTNABB-KANGAS OG ROBERT DUNBAR
41