Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
<strong>av</strong> instrum<strong>en</strong>telle årsaker på grunn <strong>av</strong> de<br />
(økonomiske <strong>og</strong> arbeidsmarkedsrelaterte)<br />
fordel<strong>en</strong>e <strong>som</strong> tospråklighet kan gi.<br />
I tillegg til de mer tradisjonelle utdanningsrelaterte<br />
ekspressive <strong>og</strong> instrum<strong>en</strong>telle<br />
argum<strong>en</strong>t<strong>en</strong>e, bruker USM-personer,<br />
<strong>og</strong> de (få) immigrantminoriteter <strong>som</strong><br />
argum<strong>en</strong>terer ut fra et berikelsesperspektiv,<br />
ofte argum<strong>en</strong>ter knyttet til m<strong>en</strong>neskerettigheter.<br />
Disse kan ha et individuelt fokus (‘det<br />
er <strong>en</strong> språklig m<strong>en</strong>neskerett både å lære sitt<br />
morsmål grundig <strong>og</strong> lære et offisielt språk<br />
grundig’). De kan <strong>og</strong>så ha et mer kollektivt<br />
fokus (‘det er <strong>en</strong> m<strong>en</strong>neskerett for <strong>en</strong> minoritet<br />
eller et folk å eksistere, <strong>og</strong> dette forutsetter<br />
grundig læring <strong>av</strong> både S1 <strong>og</strong> S2’). En<br />
kombinasjon <strong>av</strong> begge kan uttrykkes i form<br />
<strong>av</strong> argum<strong>en</strong>tet om at språklig <strong>og</strong> kulturelt<br />
mangfold ikke bare er nødv<strong>en</strong>dig for planet<strong>en</strong>,<br />
m<strong>en</strong> <strong>og</strong>så <strong>en</strong> positiv ressurs i ethvert<br />
samfunn. Kopling<strong>en</strong> mellom biomangfold<br />
<strong>og</strong> språklig <strong>og</strong> kulturelt mangfold (del 5.2.4)<br />
blir i øk<strong>en</strong>de grad b<strong>en</strong>yttet <strong>av</strong> urfolk <strong>og</strong> til<br />
<strong>og</strong> med stammefolk.<br />
Det finnes eksempler <strong>som</strong> viser at med<br />
<strong>en</strong> mer sympatisk holdning til rettighet<strong>en</strong>e<br />
til USM-personer, kan selv pr<strong>og</strong>ram<br />
med s<strong>en</strong> overgang aksepteres <strong>av</strong> statlige<br />
utdanningsmyndigheter. Dette skjedde for<br />
eksempel i USA tidlig på 1990-tallet, m<strong>en</strong><br />
det kom <strong>en</strong> sterk motreaksjon allerede på<br />
slutt<strong>en</strong> <strong>av</strong> 1990-tallet <strong>og</strong> utover. I Sverige<br />
skjedde det samme et par tiår tidligere.<br />
Samtidig begynner de mer m<strong>en</strong>neskerettighetsori<strong>en</strong>terte<br />
kr<strong>av</strong><strong>en</strong>e ofte å eksponere<br />
maktkamp<strong>en</strong>e knyttet til USM-utdanning<strong>en</strong><br />
<strong>som</strong> <strong>en</strong> del <strong>av</strong> <strong>en</strong> mer g<strong>en</strong>erell polarisering<br />
med et øk<strong>en</strong>de gap, noe <strong>som</strong> er i ferd<br />
med å skje overalt i verd<strong>en</strong>.<br />
En del fremsynte pedag<strong>og</strong>er <strong>og</strong> foreldre<br />
fra både minoritet<strong>en</strong>e selv <strong>og</strong> d<strong>en</strong> dominante<br />
befolkning<strong>en</strong> har <strong>og</strong>så begynt å<br />
relatere grupp<strong>en</strong>e til hverandre. De hevder<br />
at <strong>en</strong> høy grad <strong>av</strong> to- <strong>og</strong> flerspråklighet er<br />
til fordel for alle, at <strong>og</strong>så dominante grupper<br />
tr<strong>en</strong>ger å bli tospråklige, at for å få til<br />
virkelig integrasjon, må både dominante <strong>og</strong><br />
dominerte grupper <strong>en</strong>dre seg, <strong>og</strong> at det å<br />
tilby språkrettigheter knyttet til utdanning<br />
vil kunne forhindre etniske konflikter <strong>og</strong><br />
disintegrasjon. Det hjelper ikke å prøve å<br />
<strong>en</strong>dre USM-barn slik at de passer inn i <strong>en</strong><br />
majoritetsskole. Det er ikke nok å prøve å<br />
gi USM-barn førstehjelpsutstyr slik at de<br />
kan klare seg i et rasistisk samfunn. Det er<br />
ikke nok å berike barn fra d<strong>en</strong> dominante<br />
grupp<strong>en</strong> gj<strong>en</strong>nom litt eksponering mot andre<br />
kulturer. I stedet må hele skoleves<strong>en</strong>et<br />
<strong>en</strong>dres. Samfunnet må <strong>en</strong>dres. Toveisskol<strong>en</strong>e<br />
i USA er <strong>en</strong> indikasjon på dette, m<strong>en</strong><br />
det foregår mange eksperim<strong>en</strong>ter over hele<br />
verd<strong>en</strong>, m<strong>en</strong> disse er ofte lite kj<strong>en</strong>t ut<strong>en</strong>for<br />
lokalmiljøet.<br />
Ofte har <strong>en</strong> kun diskutert det instrum<strong>en</strong>telle<br />
behovet til USM-personer (de må lære<br />
seg S2) eller de instrum<strong>en</strong>telle fordeler for<br />
dominante grupper (tospråklige får bedre<br />
jobber) knyttet til de forskjellige form<strong>en</strong>e<br />
for utdanning. Alternativt diskuterer <strong>en</strong><br />
kun etnisk/språklig-motiverte id<strong>en</strong>titetsori<strong>en</strong>terte<br />
behov <strong>som</strong> visse former for<br />
utdanning kan føre til for USM-personer.<br />
M<strong>en</strong> et mindre naivt m<strong>en</strong>neskerettighetsperspektiv<br />
begynner <strong>og</strong>så å dukke opp.<br />
Dette kombinerer både instrum<strong>en</strong>telle <strong>og</strong><br />
affektive/ekspressive fordeler.<br />
Disse nye diskurs<strong>en</strong>e har <strong>og</strong>så ført til<br />
utvikling <strong>av</strong> bedre utdanningsmodeller, <strong>og</strong><br />
flere <strong>av</strong> disse er allerede blitt nevnt. Dette<br />
er sterke FSU-modeller med god sjanse for<br />
å oppfylle alle fire mål<strong>en</strong>e opplistet i del<br />
4.1. <strong>og</strong> kanskje mer til. I del 8.1.2 skal vi<br />
pres<strong>en</strong>tere no<strong>en</strong> <strong>av</strong> disse modell<strong>en</strong>e.<br />
8.1.2 Pres<strong>en</strong>tasjon <strong>av</strong> sterke modeller for<br />
utdanning<strong>en</strong> <strong>av</strong> både USM-barn <strong>og</strong> barn fra<br />
dominant gruppe<br />
Språkbadspr<strong>og</strong>ram for barn fra d<strong>en</strong> dominante<br />
grupp<strong>en</strong><br />
Et språkbadspr<strong>og</strong>ram er et pr<strong>og</strong>ram hvor<br />
barn fra d<strong>en</strong> språklige majoritet<strong>en</strong>/dominante<br />
grupp<strong>en</strong> med et høystatus morsmål<br />
frivillig velger (blant eksister<strong>en</strong>de alternativer)<br />
å bli undervist på et fremmedspråk<br />
(minoritetsspråk). Barna plasseres i klasser<br />
<strong>som</strong> kun har majoritetsbarn, alle med samme<br />
morsmål (d<strong>en</strong> klassiske modell<strong>en</strong>), eller<br />
i klasser hvor undervisningsspråket er et<br />
fremmedspråk for alle. Lærer<strong>en</strong> er tospråklig<br />
slik at barna i begynnels<strong>en</strong> kan bruke<br />
sitt eget språk, selv om lærer<strong>en</strong> svarer dem<br />
på fremmedspråket. Det er ing<strong>en</strong> fare for<br />
at barnas morsmål ikke skal utvikle seg<br />
TOVE SKUTNABB-KANGAS OG ROBERT DUNBAR<br />
99
Change language