Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
D<strong>en</strong> økonomiske marginalisering <strong>som</strong><br />
opprettholdes gj<strong>en</strong>nom utdanningssystemet,<br />
resulterer ofte i direkte skadelige<br />
fysiske konsekv<strong>en</strong>ser i form <strong>av</strong> helserelaterte<br />
problemer; ing<strong>en</strong> eller dårlig barselpleie,<br />
høy spedbarnsdødelighet, underernæring,<br />
farlig arbeid (f.eks. gruvearbeid, tømmerh<strong>og</strong>st,<br />
arbeid med kjemikalier i landbruket)<br />
eller arbeidsledighet, barnearbeid, dårlige<br />
boforhold <strong>og</strong> mangelfullt helsestell. Helsemessige<br />
<strong>og</strong> andre fysiske effekter knyttet til<br />
alkoholisme, misbruk <strong>av</strong> kvinner <strong>og</strong> barn<br />
i familier, incest <strong>og</strong> overrepres<strong>en</strong>tasjon i<br />
selvmords- <strong>og</strong> kriminalstatistikker utgjør<br />
<strong>og</strong>så alvorlig fysisk skade. I flere land har<br />
det blitt vist at utdanningssystemet, især<br />
internatskol<strong>en</strong>e, klart <strong>og</strong> tydelig er <strong>en</strong> direkte<br />
<strong>og</strong> viktig årsak til slik skade, ofte d<strong>en</strong><br />
aller viktigste. 74 En artikkel i International<br />
Journal of Circumpolar Health (Rothe,<br />
Makokis, Steinhauer, Aguiar, Makokis &<br />
Bretton 2006: 348) basert på <strong>en</strong> empirisk<br />
studie, inklusiv <strong>en</strong> «Talking Circle», konkluderte<br />
(<strong>som</strong> så mange andre artikler)<br />
med følg<strong>en</strong>de:<br />
Foreldre vil typisk lære barna forskjell<strong>en</strong><br />
på rett <strong>og</strong> galt, gode <strong>og</strong> dårlige<br />
handlinger samt begjær <strong>og</strong> behov. Med<br />
innføring<strong>en</strong> <strong>av</strong> internatskoler i regi <strong>av</strong><br />
de føderale myndigheter ble imidlertid<br />
folk<strong>en</strong>e tilhør<strong>en</strong>de First Nations fratatt<br />
sine kulturelle verdier knyttet til barneoppdragelse,<br />
familiefunksjoner <strong>og</strong><br />
samfunnsansvar. Deres erfaring med<br />
internatskoler resulterte i mangel på<br />
selvrespekt, kulturell skam, tap <strong>av</strong> livsgnist<br />
<strong>og</strong> språk, tap <strong>av</strong> bånd til storfamilie<br />
<strong>og</strong> lokalmiljø, øk<strong>en</strong>de forekomster <strong>av</strong><br />
husbråk, misbruk <strong>av</strong> barn <strong>og</strong> eldre, alkoholisme,<br />
stoffmisbruk <strong>og</strong> internalisert<br />
undertrykkelse. D<strong>en</strong> eldste g<strong>en</strong>erasjon<strong>en</strong><br />
spiller ikke l<strong>en</strong>ger d<strong>en</strong> rolle <strong>og</strong> har<br />
ikke det ansvar d<strong>en</strong> tradisjonelt hadde i<br />
samfunnet <strong>og</strong> det tradisjonelle forholdet<br />
til v<strong>en</strong>ner <strong>og</strong> familiemedlemmer. No<strong>en</strong><br />
reagerte med <strong>av</strong>vik<strong>en</strong>de atferd <strong>som</strong><br />
vold mot andre, familievold, misbruk <strong>av</strong><br />
alkohol <strong>og</strong> rusmidler <strong>og</strong> selvmord, m<strong>en</strong>s<br />
andre ble passive <strong>og</strong> trakk seg unna<br />
fellesoppg<strong>av</strong>er i lokalmiljøet <strong>og</strong> tradisjonelt<br />
foreldreansvar.<br />
Artikkel<strong>en</strong> viser at de negative konsekv<strong>en</strong>s<strong>en</strong>e<br />
<strong>av</strong> internatskoler (<strong>og</strong> det tap <strong>av</strong> språk<br />
<strong>og</strong> kommunikasjonsferdigheter på tvers <strong>av</strong><br />
g<strong>en</strong>erasjon<strong>en</strong>e <strong>som</strong> artikkel<strong>en</strong> vektlegger),<br />
innvirker ikke bare på d<strong>en</strong> g<strong>en</strong>erasjon<strong>en</strong><br />
<strong>som</strong> nå går på skol<strong>en</strong>, m<strong>en</strong> <strong>og</strong>så deres foreldres<br />
<strong>og</strong> besteforeldres g<strong>en</strong>erasjon, samt<br />
fremtidige g<strong>en</strong>erasjoner. Det er selvfølgelig<br />
berettiget å spørre i hvilk<strong>en</strong> grad det er<br />
utdanning<strong>en</strong>, eller for å være mer spesifikk,<br />
undervisningsspråket <strong>som</strong> brukes under<br />
utdanning<strong>en</strong>, <strong>som</strong> er d<strong>en</strong> viktigste årsak<strong>en</strong><br />
til disse negative resultat<strong>en</strong>e. Mange forskere<br />
(f.eks. Cummins, Mohanty, Thomas<br />
& Collier, Toukomaa & Skutnabb-Kangas<br />
med sine mange bøker <strong>og</strong> artikler) har<br />
drøftet årsak<strong>en</strong>e både r<strong>en</strong>t teoretisk <strong>og</strong> basert<br />
på empirisk arbeid med andre mulige<br />
konstante faktorer. Undervisningsspråket<br />
har hele tid<strong>en</strong> vist seg å være d<strong>en</strong> sterkeste<br />
årsaksfaktor<strong>en</strong>, <strong>og</strong> definitivt d<strong>en</strong> <strong>som</strong> lettest<br />
kan påvirkes, i motsetning til faktorer<br />
<strong>som</strong> barnets alder eller kjønn, foreldr<strong>en</strong>es<br />
utdanningsnivå, lærerkompetanse, undervisningskvalitet<br />
eller foreldr<strong>en</strong>es, skol<strong>en</strong>s,<br />
samfunnets <strong>og</strong> landets sosioøkonomiske<br />
situasjon. Disse er det mye vanskeligere <strong>og</strong><br />
ofte umulig å <strong>en</strong>dre.<br />
3) negative psykol<strong>og</strong>iske konsekv<strong>en</strong>ser.<br />
Her vil vi gi <strong>en</strong> del eksempler på hvordan<br />
utdanning forårsaker mer åp<strong>en</strong>bar skade<br />
på barn <strong>og</strong> i realitet<strong>en</strong> overfører dem fra<br />
sin gruppe til d<strong>en</strong> dominante grupp<strong>en</strong><br />
gj<strong>en</strong>nom d<strong>en</strong> subtraktive undervisning<strong>en</strong>s<br />
assimilasjonistiske praksis. I mange tilfeller<br />
finner det sted ikke bare <strong>en</strong> språklig, kulturell<br />
<strong>og</strong> psykol<strong>og</strong>isk overføring til d<strong>en</strong> dominante<br />
grupp<strong>en</strong>, m<strong>en</strong> <strong>og</strong>så <strong>en</strong> fysisk forflytning.<br />
Dette har vært tilfelle med skole gang<br />
på internatskoler langt hjemmefra, hvor<br />
bruk <strong>av</strong> morsmålet har vært forbudt med<br />
straffesanksjoner <strong>som</strong> har variert fra fysisk<br />
<strong>av</strong>straffelse til ydmykelse, plassering i<br />
barnehjem for barn <strong>som</strong> hadde familie,<br />
barnearbeid osv. I alle tilfeller innebar <strong>og</strong><br />
innebærer dette <strong>en</strong> språklig <strong>og</strong> kulturell<br />
overføring. Barna glemte eller fikk aldri<br />
lære sitt eget språk <strong>og</strong> sine egne tradisjoner,<br />
eller så forble de språklige ferdighet<strong>en</strong>e på<br />
eget språk svært dårlige. Johannes Marain<strong>en</strong>,<br />
<strong>en</strong> sv<strong>en</strong>sk same, innså dette da han<br />
64<br />
<strong>Utdanning</strong> <strong>av</strong> <strong>urfolksbarn</strong> <strong>som</strong> språklig <strong>folkemord</strong> <strong>og</strong> <strong>en</strong> <strong>forbrytelse</strong> mot m<strong>en</strong>neskehet<strong>en</strong> Et globalt perspektiv
Change language