Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
det imidlertid svært vanskelig å komme<br />
med <strong>en</strong> konklusjon i fr<strong>av</strong>ær <strong>av</strong> spesifikke<br />
fak ta. D<strong>en</strong>ne type fakta kan kun komme<br />
frem i lyset under konkrete rettssaker. Vi<br />
har <strong>av</strong> d<strong>en</strong> grunn søkt å skissere på hvilket<br />
grunnlag <strong>en</strong> påstand om <strong>folkemord</strong> angå<strong>en</strong>de<br />
ulike former for utdanning basert<br />
på språkdrukning kan baseres, <strong>og</strong> advare<br />
pot<strong>en</strong>sielle saksøkere om de svært alvorlige<br />
rettslige hindring<strong>en</strong>e <strong>som</strong> <strong>en</strong> slik sak vil<br />
møte. Vi gj<strong>en</strong>tar at dette er svært beklagelig,<br />
gitt de svært alvorlige negative konsekv<strong>en</strong>s<strong>en</strong>e<br />
for folk <strong>og</strong> individuelle medlemmer<br />
<strong>av</strong> slike berørte grupper, <strong>og</strong> at det er <strong>en</strong><br />
skam at Rafaël Lemkins vide forståelse <strong>av</strong><br />
konseptet <strong>folkemord</strong>, <strong>som</strong> inkluderte kulturelt<br />
<strong>folkemord</strong>, ikke har blitt <strong>en</strong> bind<strong>en</strong>de<br />
internasjonal juridisk norm. Selv om det<br />
virker lite sannsynlig at verd<strong>en</strong>ssamfunnet<br />
vil bruke mer tid på d<strong>en</strong>ne problemstilling<strong>en</strong>,<br />
gitt histori<strong>en</strong> under utarbeidels<strong>en</strong> <strong>av</strong><br />
Folkemordkonv<strong>en</strong>sjon<strong>en</strong> <strong>og</strong> <strong>en</strong> del staters<br />
bekymringer knyttet til kulturelt <strong>folkemord</strong>,<br />
bekymringer <strong>som</strong> mange statlige parter til<br />
Folkemordkonv<strong>en</strong>sjon<strong>en</strong> nok fremdeles<br />
har, registrerer vi <strong>og</strong>så at mange forskere <strong>og</strong><br />
organisasjoner fortsatt argum<strong>en</strong>terer sterkt,<br />
<strong>og</strong> etter vår oppfatning på <strong>en</strong> overbevis<strong>en</strong>de<br />
måte, for at dette bør skje. Grunnlover blir<br />
ofte skrevet om eller får tillegg, fakultative<br />
protokoller tilføyes diverse instrum<strong>en</strong>ter,<br />
<strong>og</strong> nye instrum<strong>en</strong>ter diskuteres <strong>og</strong> utarbeides<br />
<strong>som</strong> <strong>en</strong> følge <strong>av</strong> <strong>en</strong> <strong>en</strong>dret forståelse <strong>av</strong><br />
d<strong>en</strong> effekt statlig politikk har inn<strong>en</strong> mange<br />
s<strong>en</strong>trale områder for vår argum<strong>en</strong>tasjon 102 .<br />
Ing<strong>en</strong> <strong>av</strong> dag<strong>en</strong>s instrum<strong>en</strong>ter eller fortolkninger<br />
<strong>av</strong> dem kan på no<strong>en</strong> <strong>som</strong> helst<br />
måte sies <strong>av</strong> være hellige. Utelukkels<strong>en</strong> <strong>av</strong><br />
kulturelt (inklusiv språklig) <strong>folkemord</strong> fra<br />
konv<strong>en</strong>sjon<strong>en</strong> (godt beskrevet <strong>av</strong> Ward<br />
Churchill, 1997, jf. <strong>og</strong>så med Leo Kupers<br />
bok fra 1981, G<strong>en</strong>ocide: Its Political Uses<br />
in the Tw<strong>en</strong>tieth C<strong>en</strong>tury) var et resultat <strong>av</strong><br />
komplekse politiske forhandlinger <strong>og</strong> maktpolitikk.<br />
De politiske kreft<strong>en</strong>e kan <strong>en</strong>dre<br />
seg med fortsatt aktivisme <strong>og</strong> press.<br />
Hvis vi skal fokusere mer på <strong>av</strong>straffelseselem<strong>en</strong>tet<br />
ved d<strong>en</strong> nåvær<strong>en</strong>de konv<strong>en</strong>sjon<strong>en</strong><br />
(Konv<strong>en</strong>sjon om forhindring<br />
<strong>og</strong> <strong>av</strong>straffelse <strong>av</strong> forbrytels<strong>en</strong> <strong>folkemord</strong>),<br />
fremstår kanskje de juridiske drøfting<strong>en</strong>e<br />
<strong>av</strong> de alvorlige begr<strong>en</strong>sning<strong>en</strong>e <strong>og</strong> utfordring<strong>en</strong>e<br />
knyttet til konv<strong>en</strong>sjon<strong>en</strong>s virkeområde<br />
<strong>og</strong> fortolkning noe pessimistisk,<br />
der<strong>som</strong> brudd på utdanningsrelaterte<br />
språk rettigheter skal inkluderes. M<strong>en</strong> der<strong>som</strong><br />
vi i stedet fokuserer på d<strong>en</strong> forebygg<strong>en</strong>de<br />
del<strong>en</strong> <strong>av</strong> konv<strong>en</strong>sjon<strong>en</strong> (<strong>en</strong> <strong>av</strong> Leo<br />
Kupers bøker (1985) har spesifikt fått tittel<strong>en</strong><br />
«The Prev<strong>en</strong>tion of G<strong>en</strong>ocide», se <strong>og</strong>så<br />
hans bok fra 1984), kan sak<strong>en</strong> stille seg i<br />
et annet lys. Drøftinger <strong>av</strong> hva <strong>som</strong> utgjør<br />
<strong>folkemord</strong>, har resultert i mange forslag<br />
om hvordan d<strong>en</strong> nåvær<strong>en</strong>de konv<strong>en</strong>sjon<strong>en</strong><br />
kan <strong>en</strong>dres. Etter <strong>en</strong> grundig drøfting <strong>av</strong><br />
utvikling<strong>en</strong> i ulike debatter, fortolkninger<br />
<strong>og</strong> feiltolkninger <strong>av</strong> <strong>folkemord</strong> i sin bok<br />
fra 1997, har for eksempel Ward Churchill<br />
kommet med et forslag til <strong>en</strong> ny <strong>folkemord</strong>konv<strong>en</strong>sjon<br />
basert på Lemkins pionerarbeid<br />
<strong>og</strong> påvirket <strong>av</strong> diskusjon<strong>en</strong>e rundt<br />
Jean Paul Sartres komm<strong>en</strong>tarer (1968) om<br />
<strong>folkemord</strong>. Det har <strong>og</strong>så kommet mange<br />
forslag til definisjoner på etnomord (<strong>en</strong><br />
under kategori <strong>av</strong> <strong>folkemord</strong>). Lemkin var<br />
<strong>av</strong> d<strong>en</strong> oppfatning at etnomord utgjorde <strong>en</strong><br />
underkategori <strong>av</strong> <strong>folkemord</strong> (hans underkategorier<br />
var fysisk, biol<strong>og</strong>isk <strong>og</strong> kulturelt<br />
<strong>folkemord</strong>) <strong>som</strong> var like alvorlig <strong>som</strong> de<br />
fysiske <strong>og</strong> biol<strong>og</strong>iske underkategori<strong>en</strong>e.<br />
For eksempel betrakter The Society for<br />
Threa t<strong>en</strong>ed Peoples/ Gesellschaft für bedrohte<br />
Völker (http://www.gfbv.de/index.<br />
phpchange_lang=<strong>en</strong>glish) følg<strong>en</strong>de handlinger<br />
<strong>som</strong> etnomord (<strong>og</strong> deres punkt to<br />
utgjør selve kjern<strong>en</strong> i d<strong>en</strong>ne bok<strong>en</strong>):<br />
1. Tvangsforflytning <strong>av</strong> <strong>en</strong> etnisk gruppe<br />
2. Undertrykking <strong>av</strong> <strong>en</strong> kultur samt muntlig<br />
<strong>og</strong> skriftlig bruk <strong>av</strong> et morsmål<br />
3. Forsettlig manipulasjon <strong>av</strong> dem<strong>og</strong>rafi <strong>og</strong><br />
utviklingspolitikk<br />
4. Ødeleggelse <strong>av</strong> tradisjonelle økonomiske<br />
systemer, især stammefolks<br />
5. Tvung<strong>en</strong> omv<strong>en</strong>delse <strong>av</strong> misjonær<br />
6. Systematisk ødeleggelse <strong>av</strong> bygninger<br />
<strong>som</strong> utgjør <strong>en</strong> del <strong>av</strong> <strong>en</strong> kulturarv, <strong>og</strong><br />
<strong>av</strong> religiøse <strong>og</strong> kulturelle steder både i<br />
fredstid <strong>og</strong> krigstid (Selbmann 1998, 43,<br />
se <strong>og</strong>så van Bruiness<strong>en</strong> 1994).<br />
Når det internasjonale presset blir stort<br />
nok, vil det bli mulig med forandringer selv<br />
på dette området.<br />
92<br />
<strong>Utdanning</strong> <strong>av</strong> <strong>urfolksbarn</strong> <strong>som</strong> språklig <strong>folkemord</strong> <strong>og</strong> <strong>en</strong> <strong>forbrytelse</strong> mot m<strong>en</strong>neskehet<strong>en</strong> Et globalt perspektiv
Change language