Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
gått over til sitt andrespråk, <strong>en</strong>gelsk, før 4.<br />
klasse. Dette gjelder på tvers <strong>av</strong> alle provinser<br />
i Sør-Afrika med et nasjonalt snitt<br />
for bestått i språk på 69 % for elever med<br />
morsmålet <strong>som</strong> undervisningsspråk (<strong>en</strong>gelsk<br />
eller afrikaans), <strong>og</strong> 32 % for elever<br />
med andrespråket (se <strong>og</strong>så eksempel 11).<br />
Heugh 72 (se <strong>og</strong>så h<strong>en</strong>nes 2009) oppsummerer<br />
på følg<strong>en</strong>de måte d<strong>en</strong> afrikanske<br />
erfaring<strong>en</strong> med modeller med tidlig overgang<br />
basert på mange studier i stor skala:<br />
«Tidlig overgang til det internasjonale<br />
språket for bredere kommunikasjon på<br />
tvers <strong>av</strong> Afrika (ILWC) ledsages <strong>av</strong>:<br />
— Dårlige lese- <strong>og</strong> skriveferdigheter i S1 <strong>og</strong><br />
S2 (SACMEQ 11 2005, UIE-ADEA-studie<br />
2006, HSRC-studier i S. Afrika 2007)<br />
— Dårlig tallforståelse/matematikk &<br />
vit<strong>en</strong>skapsfag (HSRC 2005, 2007)<br />
— Stor andel <strong>som</strong> stryker <strong>og</strong> ikke fullfører<br />
skolegang<strong>en</strong> (Obanya 1999, Bamgbose<br />
2000)<br />
— Store kostnader/bortkastede p<strong>en</strong>ger (Alidou<br />
m.fl. 2006).»<br />
Heugh sier <strong>og</strong>så (2009: 97-98) at «tidlig<br />
overgang fra morsmålet til undervisning<br />
på andrespråket under afrikanske<br />
omst<strong>en</strong>digheter, fremmer ikke d<strong>en</strong><br />
nødv<strong>en</strong>dige kompetanse i andrespråket.<br />
En høy grad <strong>av</strong> språklig kompetanse<br />
er nødv<strong>en</strong>dig for m<strong>en</strong>ingsfylt tilgang til<br />
p<strong>en</strong>sum, <strong>og</strong> ut<strong>en</strong> dette på plass er ikke<br />
stud<strong>en</strong>t<strong>en</strong>e i stand til å <strong>en</strong>gasjere seg<br />
i undervisningsmateriell <strong>og</strong> diskurser.<br />
Undervisning på det tidligere kolonispråket<br />
(andrespråket) er <strong>av</strong> d<strong>en</strong> grunn<br />
ikke likeverdig med undervisning med<br />
morsmålet <strong>som</strong> undervisningsspråk, <strong>og</strong><br />
kan ikke sikre <strong>en</strong> kvalitetsutdanning.<br />
En omfatt<strong>en</strong>de ADEA-UIE-evaluering<br />
<strong>av</strong> situasjon<strong>en</strong> for morsmålspr<strong>og</strong>ram <strong>og</strong><br />
tospråklig pr<strong>og</strong>ram over hele Afrika sør<br />
for Sahara, fant ing<strong>en</strong> indikasjon på at<br />
bruk<strong>en</strong> <strong>av</strong> kun andrespråket eller tidlig<br />
overgang til andrespråket resulterte i<br />
gode akademiske resultater for elev<strong>en</strong>e<br />
(Alidou m.fl. 2006) … En rekke flernasjonale<br />
studier viser <strong>en</strong> urovekk<strong>en</strong>de indikasjon<br />
på dårlige resultater når det gjelder<br />
lese- <strong>og</strong> skriveferdigheter, matematikk <strong>og</strong><br />
vit<strong>en</strong>skapsfag på andrespråket på tvers<br />
<strong>av</strong> region<strong>en</strong> (UNESCO 2000). SACMEQ<br />
II (Southern and Eastern Africa Consortium<br />
for Monitoring Education Quality)<br />
2000-2002 viser at 44 % <strong>av</strong> elev<strong>en</strong>e i 14<br />
land oppnådde minimale lese- <strong>og</strong> skriveferdigheter<br />
på klassetrinn 6, <strong>og</strong> kun<br />
14,6 % oppnådde de ønskede lese- <strong>og</strong><br />
skriveferdighet<strong>en</strong>e (Mothibeli 2005).<br />
Disse studi<strong>en</strong>e antyder at de nåvær<strong>en</strong>de<br />
språkmodell<strong>en</strong>e svikter de fleste elev<strong>en</strong>e,<br />
<strong>og</strong> at <strong>en</strong> tidlig overgang til andrespråket<br />
<strong>som</strong> undervisningsspråk bidrar til stryk<br />
<strong>og</strong> frafall» (Heugh 2009: 110).<br />
Eksempel 23. Beskrivels<strong>en</strong> ned<strong>en</strong>for bygger<br />
på Dr. Mah<strong>en</strong>dra Kumar Mishras PowerPoint<br />
kalt «Classroom, Curriculum,<br />
Pluralism and Social Inclusion: Voices<br />
from the Margin», <strong>og</strong> er h<strong>en</strong>tet fra et kurs<br />
for FSU-lærere, mars 2000. Mishra, <strong>en</strong><br />
tidligere folklorist <strong>og</strong> rektor på <strong>en</strong> stammeskole,<br />
er State Tribal and Minority<br />
Education Coordinator hos Orissa Primary<br />
Education Pr<strong>og</strong>ramme Authority<br />
i Bhubaneswar, India. Han har i årevis<br />
observert undervisning<strong>en</strong> <strong>og</strong> samlet inn<br />
barn <strong>og</strong> eldres fortellinger i landsbyer<br />
<strong>og</strong> klasserom <strong>og</strong> har de siste år<strong>en</strong>e hatt<br />
ansvar for morsmålbaserte flerspråklige<br />
skoler i Orissa (se Mohanty m.fl. 2009, se<br />
<strong>og</strong>så Mishra 2009), inklusiv organisering<br />
<strong>av</strong> kurs for lærere. Mestepart<strong>en</strong> <strong>av</strong> det<br />
<strong>som</strong> følger er Mishras egne ord, m<strong>en</strong> vi<br />
har fått tillatelse til å redigere litt i <strong>en</strong>gelsk<strong>en</strong><br />
hans.<br />
Mishra setter opp landsby<strong>en</strong> <strong>og</strong> skol<strong>en</strong><br />
<strong>som</strong> to motsatser: «Landsby<strong>en</strong> utgjør <strong>en</strong><br />
komposisjon <strong>av</strong> mange språk, etnisiteter<br />
<strong>og</strong> religioner – de eksisterer side om<br />
side. Hva er hemmelighet<strong>en</strong> <strong>som</strong> gjør det<br />
mulig for dette mangfoldet å eksistere<br />
i landsby<strong>en</strong>e Skol<strong>en</strong>; selv om de ikke<br />
nektes fysisk tilgang, blir barnas kulturelle<br />
verdier <strong>og</strong> erfaring ikke fanget opp.<br />
Hva er hemmelighet<strong>en</strong> <strong>som</strong> forhindrer et<br />
mangfold <strong>av</strong> språk, etnisitet <strong>og</strong> kjønn<br />
Hvilk<strong>en</strong> type klasserom har våre skoler<br />
Barn med forskjellige språk <strong>og</strong><br />
ulike religioner <strong>som</strong> kommer fra ulike<br />
etniske grupper <strong>og</strong> har ulik kulturell<br />
bakgrunn. Lærerne er autoritet<strong>en</strong> (<strong>som</strong><br />
62<br />
<strong>Utdanning</strong> <strong>av</strong> <strong>urfolksbarn</strong> <strong>som</strong> språklig <strong>folkemord</strong> <strong>og</strong> <strong>en</strong> <strong>forbrytelse</strong> mot m<strong>en</strong>neskehet<strong>en</strong> Et globalt perspektiv
Change language