Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
sitter på stol<strong>en</strong>), <strong>og</strong> barna befinner seg i<br />
<strong>en</strong> stillhetskultur (sitt<strong>en</strong>de på bakk<strong>en</strong>).<br />
Gj<strong>en</strong>speiler skol<strong>en</strong> vår nedarvede kolonistiske<br />
innstilling Lærernes verdier<br />
repres<strong>en</strong>terer det bestå<strong>en</strong>de. Ofte er<br />
lærer<strong>en</strong>s stemme d<strong>en</strong> <strong>en</strong>este <strong>som</strong> høres i<br />
klasserommet. Når barnas stemme høres,<br />
besvarer de lærer<strong>en</strong>s spørsmål eller gj<strong>en</strong>tar<br />
lærer<strong>en</strong>s ord. Betyr barnas stemme<br />
noe Har barna no<strong>en</strong> mulighet til å lære<br />
noe om/fra sine språklige <strong>og</strong> kulturelle<br />
kontekster Utnytter våre klasserom dette<br />
mangfoldet NEI. Hvordan kan vi det<br />
Tradisjonelle sosiale fordommer, Fastlåste<br />
holdninger knyttet til de kasteløse<br />
(høy/l<strong>av</strong>), Oppførsel basert på kroppsspråk,<br />
Kulturelle holdninger, Plassering<br />
i klasseromm<strong>en</strong>e, Fordeling <strong>av</strong> plasser<br />
basert på kjønnsforskjeller <strong>og</strong> kaste, Barn<br />
fra de øverste kast<strong>en</strong>e prioriteres, <strong>og</strong> lærere<br />
fra de øverste kast<strong>en</strong>e er viktigere, med<br />
<strong>en</strong> tilsvar<strong>en</strong>de forsømmelse <strong>av</strong> adivasi- <strong>og</strong><br />
dalitbarn (stammefolk <strong>og</strong> kasteløse). Alt<br />
dette ligger skjult i våre holdninger. Marginaliserte<br />
barn har kun fysisk tilgang til<br />
skol<strong>en</strong>, de blir intellektuelt neglisjert. De<br />
rike m<strong>en</strong>neskelige verdi<strong>en</strong>e til adivasifolket<br />
blir ikke tatt opp. Manuelt arbeids<br />
verdighet blir ikke respektert. Bidraget fra<br />
muslim<strong>en</strong>e blir ignorert. Det er mangl<strong>en</strong>de<br />
toleranse for kvinner <strong>og</strong> j<strong>en</strong>ter.<br />
Hvordan blir det kulturelle mangfoldet<br />
repres<strong>en</strong>tert i vårt p<strong>en</strong>sum Ensartede<br />
p<strong>en</strong>sa <strong>og</strong> lærebøker gir lite rom for kulturelt<br />
mangfold. Lokalt sosialt, religiøst<br />
eller språklig mangfold blir ikke gj<strong>en</strong>speilet<br />
i klasserommet. De <strong>som</strong> utarbeider<br />
p<strong>en</strong>sum, de <strong>som</strong> skriver lærebøker <strong>og</strong><br />
de <strong>som</strong> underviser, messer hele tid<strong>en</strong><br />
på ’mainstream’-samfunnets mantra.<br />
Lærerne følger lærebøk<strong>en</strong>e sl<strong>av</strong>isk (vi må<br />
komme oss gj<strong>en</strong>nom p<strong>en</strong>sum-syndromet).<br />
Kun det <strong>som</strong> står skrevet utgjør kunnskap,<br />
ing<strong>en</strong>ting annet (eksam<strong>en</strong>srelaterte<br />
tekster). Dermed ignoreres all kunnskap<br />
ut<strong>en</strong>for klasserommet. Det legges ikke<br />
vekt på d<strong>en</strong> sosiale komposisjon i landsby<strong>en</strong><br />
(eller by<strong>en</strong>) <strong>som</strong> utgjør fundam<strong>en</strong>tet<br />
for barnas kunnskap <strong>og</strong> miljø. Det er <strong>en</strong><br />
fullst<strong>en</strong>dig eller nest<strong>en</strong> fullst<strong>en</strong>dig mangel<br />
på forbindelse mellom landsby<strong>en</strong> <strong>og</strong><br />
skol<strong>en</strong>» 73 .<br />
Tsui <strong>og</strong> Tollefson <strong>av</strong>slutter sin bok Medium<br />
of Instruction Policies fra 2003 med disse<br />
betraktning<strong>en</strong>e på bakgrunn <strong>av</strong> studier fra<br />
hele verd<strong>en</strong>:<br />
Bruk<strong>en</strong> <strong>av</strong> et fremmedspråk <strong>som</strong> undervisningsspråk<br />
for barn <strong>som</strong> fremdeles<br />
strever med å kunne uttrykke seg på<br />
dette språket, hemmer ikke bare deres<br />
akademiske ytelse <strong>og</strong> k<strong>og</strong>nitive vekst,<br />
m<strong>en</strong> <strong>og</strong>så deres selvforståelse, selvrespekt,<br />
følelsesmessige trygghet <strong>og</strong> deres<br />
evne til m<strong>en</strong>ingsfylt deltakelse i utdanningsprosess<strong>en</strong><br />
(2003: 17).<br />
2) negative fysiske konsekv<strong>en</strong>ser. Det finnes<br />
et utall eksempler fra hele verd<strong>en</strong> <strong>som</strong><br />
viser hvordan USM-barn har blitt utsatt for<br />
alvorlig fysisk straff (både på internatskoler<br />
<strong>og</strong> dagskoler), matmangel, seksuelle overgrep<br />
<strong>og</strong> så videre. No<strong>en</strong> slike eksempler<br />
er gitt tidligere. Vi kunne pres<strong>en</strong>tert hundrevis<br />
<strong>av</strong> lign<strong>en</strong>de historier h<strong>en</strong>tet fra hele<br />
verd<strong>en</strong> <strong>som</strong> d<strong>en</strong>ne i eksempel 24.<br />
Eksempel 24: En <strong>av</strong> oss har «snakket med<br />
finner i Torneådal<strong>en</strong> (i Sverige) <strong>som</strong> måtte<br />
bære tunge tømmerstokker på skuldr<strong>en</strong>e<br />
eller <strong>en</strong> stiv halskrage, <strong>som</strong> forhindret<br />
dem fra å snu hodet eller se ned, bare<br />
på grunn <strong>av</strong> at de hadde snakket finsk<br />
(<strong>og</strong> jeg har hørt om bruk<strong>en</strong> <strong>av</strong> samme<br />
straff på walisiske barn; Edith Redfern,<br />
personlig kommunikasjon, 1979). Jeg har<br />
samiske v<strong>en</strong>ner <strong>som</strong> ble slått eller sparket<br />
<strong>som</strong> barn, fordi de besvarte spørsmål på<br />
samisk. Tage Ranäng<strong>en</strong> fra Luleå tekniska<br />
universitet organiserte <strong>en</strong> utstilling<br />
<strong>av</strong> arbeidsanstalter i Norrbott<strong>en</strong>provins<strong>en</strong>.<br />
Disse var <strong>en</strong> form for internatskoler<br />
<strong>som</strong> fattige barn kunne gå på, <strong>og</strong> <strong>som</strong> de<br />
<strong>og</strong>så bodde på om vinter<strong>en</strong>. De tj<strong>en</strong>te til<br />
oppholdet ved å gjøre mye <strong>av</strong> det daglige<br />
husarbeidet slik at drift<strong>en</strong> ble billig.<br />
Han beskriver hvordan barna ble stilt<br />
opp på skolegård<strong>en</strong> når <strong>en</strong> <strong>av</strong> dem hadde<br />
sagt noe på finsk, for at alle skulle få <strong>en</strong><br />
ørefik. Mange skoler fikk <strong>og</strong>så barna til å<br />
spionere på hverandre, med belønning til<br />
barn <strong>som</strong> rapporterte andre <strong>som</strong> hadde<br />
snakket det forbudte språket, ofte ved å<br />
gi barnet ekstra mat» (Skutnabb-Kangas<br />
1984: 309).<br />
TOVE SKUTNABB-KANGAS OG ROBERT DUNBAR<br />
63
Change language