Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
D<strong>en</strong> statsstøttede systematiske språklige<br />
<strong>og</strong> kulturelle assimileringsprosess<strong>en</strong> <strong>som</strong><br />
uigurfolket nå utsettes for, begynte tidlig<br />
på 1990-taller, <strong>og</strong> d<strong>en</strong> har alle kj<strong>en</strong>netegn<br />
på et kulturelt <strong>folkemord</strong> <strong>som</strong> beskrevet<br />
i Skutnabb-Kangas 2000. Eksempler<br />
på dette inkluderer stopp i bruk<strong>en</strong> <strong>av</strong><br />
uigurspråket <strong>som</strong> undervisningsspråk<br />
fra barnehage til universitet, etablering<br />
<strong>av</strong> internatskoler overalt <strong>og</strong> langt hjemmefra,<br />
<strong>og</strong> flytting <strong>av</strong> uigurelever til disse<br />
skol<strong>en</strong>e, <strong>og</strong> s<strong>en</strong>ding <strong>av</strong> uigurelever <strong>som</strong><br />
går på ungdomsskole <strong>og</strong> videregå<strong>en</strong>de til<br />
skoler i selve Kina (hankinesiske regioner)<br />
tus<strong>en</strong>vis <strong>av</strong> kilometer fra uigur<strong>en</strong>es hjembygd<strong>som</strong>råder<br />
(Bilge Tarim, pseudonym,<br />
personlig kommunikasjon, mars 2009).<br />
Følg<strong>en</strong>de er <strong>en</strong> oppsummering <strong>av</strong> <strong>en</strong> del<br />
uigurleseres respons på artikler <strong>av</strong> Bilge<br />
Tarim (pseudonym) på mange hjemmesider<br />
i begynnels<strong>en</strong> <strong>av</strong> 2009:<br />
1. Alle elever i øverste sjikt (1-5 %) på<br />
alle uiguriske ungdomsskoler velges ut<br />
<strong>og</strong> s<strong>en</strong>des til videregå<strong>en</strong>de skoler i hankinesiske<br />
regioner, <strong>som</strong> regel 4-6000 km<br />
fra Øst-Turkistan. Det har hatt <strong>en</strong> svært<br />
negativ innvirkning på de akademiske<br />
resultat<strong>en</strong>e til de gj<strong>en</strong>vær<strong>en</strong>de uigurbarna<br />
at alle de beste elev<strong>en</strong>e i de forskjellige<br />
klass<strong>en</strong>e plutselig forsvinner. Situasjon<strong>en</strong><br />
til uigurlærere ble <strong>og</strong>så svært påvirket <strong>av</strong><br />
dette. Det er ikke så sp<strong>en</strong>n<strong>en</strong>de <strong>som</strong> før å<br />
undervise de gj<strong>en</strong>vær<strong>en</strong>de elev<strong>en</strong>e.<br />
2. Alle uigurlærere på barne- <strong>og</strong> ungdomsskol<strong>en</strong><br />
ble tvunget til å <strong>av</strong>legge <strong>en</strong><br />
prøve i hankinesisk etter omtr<strong>en</strong>t 2006,<br />
<strong>og</strong> de <strong>som</strong> «ikke var kvalifisert», ble<br />
permittert, overført til andre jobber eller<br />
tvunget til å p<strong>en</strong>sjonere seg tidlig. Alle<br />
disse var svært erfarne lærere, <strong>som</strong> regel<br />
med 20-30 års lærererfaring. Stilling<strong>en</strong>e<br />
til disse lærerne ble besatt <strong>av</strong> hankinesere<br />
<strong>som</strong> var født <strong>og</strong> gikk på skole i hankinesiske<br />
regioner i Kina, <strong>som</strong> ikke kan<br />
et <strong>en</strong>este ord på uigurspråket, <strong>og</strong> <strong>som</strong><br />
ikke forstår uigurer <strong>og</strong> deres hjemland.<br />
D<strong>en</strong>ne del<strong>en</strong> <strong>av</strong> Kinas forflytningspolitikk<br />
innebærer å oppmuntre hankinesere<br />
til å flytte til Øst-Turkistan med spesielle<br />
privilegier, m<strong>en</strong>s mer <strong>en</strong>n 50 % <strong>av</strong> de<br />
ferdigutdannede uigur<strong>en</strong>e går arbeidsledige.<br />
Nå underviser slike hankinesiske<br />
nykommere ikke bare førsteklassinger<br />
på grunnskol<strong>en</strong>, m<strong>en</strong> <strong>og</strong>så i dags<strong>en</strong>tra <strong>og</strong><br />
barnehager. Uigurbarn mister sin selvrespekt<br />
<strong>og</strong> selvtillit, blir ute <strong>av</strong> stand til å<br />
lære fag, <strong>og</strong> myndighet<strong>en</strong>e er kun opptatt<br />
<strong>av</strong> at de lærer det hankinesiske språket;<br />
det er det <strong>en</strong>este <strong>som</strong> betyr noe for dem.<br />
Dette betyr at uigurbarn nå utdannes<br />
til å bli kvalifiserte sl<strong>av</strong>er <strong>som</strong> mestrer<br />
det hankinesiske språket, m<strong>en</strong> ing<strong>en</strong>ting<br />
annet. Mange uigurlærere fikk spark<strong>en</strong><br />
fra jobb<strong>en</strong> sin fordi de på <strong>en</strong> fredelig<br />
måte uttrykte motstand mot d<strong>en</strong> såkalte<br />
«tospråklige utdanning<strong>en</strong>», <strong>og</strong> for å ha<br />
undertegnet <strong>en</strong> begjæring om å fremme<br />
bruk<strong>en</strong> <strong>av</strong> uigurspråket i offisielle myndighetssamm<strong>en</strong>h<strong>en</strong>ger<br />
<strong>og</strong> på statlige<br />
nettsider. For eksempel ble det rapportert<br />
i 2007 at <strong>en</strong> lærer på Kashgar Normal<br />
University fikk spark<strong>en</strong> samm<strong>en</strong> med<br />
12 andre uigurlærere, fordi de hadde<br />
undertegnet <strong>en</strong> begjæring om å fremme<br />
bruk<strong>en</strong> <strong>av</strong> uigurspråket. Dette er <strong>en</strong> katastrofe<br />
for uigurungdom etter<strong>som</strong> det er<br />
så vanskelig for dem å få slike jobber.<br />
3. Det har vært <strong>en</strong> <strong>en</strong>orm forskjell i statsstøtt<strong>en</strong><br />
til uigurskoler <strong>og</strong> hankinesiske<br />
skoler i Øst-Turkistan etter 1950-tallet.<br />
Det samme gjelder for dags<strong>en</strong>tra for<br />
barn. Nå har regjering<strong>en</strong> økt budsjettet<br />
betraktelig for dags<strong>en</strong>tra <strong>og</strong> skoler <strong>som</strong><br />
kun bruker det hankinesiske språket<br />
<strong>som</strong> undervisningsspråk. Mange har<br />
begynt å tro at dette er fordel<strong>en</strong> med<br />
«tospråklig utdanning». De kinesiske<br />
styresmakt<strong>en</strong>e har brukt betegnels<strong>en</strong><br />
«tospråklig utdanning» på utdanningspr<strong>og</strong>rammet<br />
i Øst-Turkistan <strong>som</strong> baserer<br />
seg på hankinesisk språk <strong>som</strong> det <strong>en</strong>este<br />
undervisningsspråket fra <strong>og</strong> med første<br />
klasse i grunnskol<strong>en</strong>, <strong>og</strong> <strong>som</strong> ikke underviser<br />
i det uiguriske alfabetet før i tredje<br />
klasse. Dette handler kun om jobber. Vi<br />
kan se skilt <strong>som</strong> sier «Uigurer vil ikke bli<br />
ansatt», «Ing<strong>en</strong> uigurer vil bli vurdert»<br />
på ulike jobbmarkeder eller i jobbannonser<br />
på TV i Øst-Turkistan. De kinesiske<br />
styresmakt<strong>en</strong>e foretrekker de uigurer<br />
<strong>som</strong> tok sin utdannelse i de hankinesiske<br />
del<strong>en</strong>e <strong>av</strong> Kina <strong>og</strong> deretter de <strong>som</strong> tok<br />
hele utdanning<strong>en</strong> på kinesiske skoler.<br />
Uigurske barn <strong>som</strong> har gått på uigur-<br />
58<br />
<strong>Utdanning</strong> <strong>av</strong> <strong>urfolksbarn</strong> <strong>som</strong> språklig <strong>folkemord</strong> <strong>og</strong> <strong>en</strong> <strong>forbrytelse</strong> mot m<strong>en</strong>neskehet<strong>en</strong> Et globalt perspektiv
Change language