Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
så videre (se f.eks. eksempl<strong>en</strong>e 6, 8, 9, 11,<br />
22). Dermed vil <strong>en</strong> implem<strong>en</strong>tering <strong>av</strong> <strong>en</strong><br />
slik politikk, sett fra vårt ståsted, helt klart<br />
umuliggjøre oppfyllelse <strong>av</strong> <strong>og</strong> innebære et<br />
brudd på artikkel 28, ledd 1e). Som <strong>og</strong>så<br />
bemerket ov<strong>en</strong>for, angir CRC artikkel 29,<br />
ledd 1c) at utdanning<strong>en</strong> <strong>av</strong> barn blant annet<br />
skal ta sikte på «å utvikle respekt for barnets<br />
foreldre, dets eg<strong>en</strong> kulturelle id<strong>en</strong>titet,<br />
språk <strong>og</strong> verdier». Det virker åp<strong>en</strong>bart at<br />
det er svært lite sannsynlig at undervisning<br />
på et annet språk <strong>en</strong>n barnets morsmål<br />
(eller hvis helt nødv<strong>en</strong>dig, et annet språk<br />
<strong>som</strong> barnet kan svært godt) ut<strong>en</strong> no<strong>en</strong><br />
form for anerkj<strong>en</strong>nelse <strong>av</strong> morsmålet, vil<br />
bidra til respekt for barnets eg<strong>en</strong> kulturelle<br />
id<strong>en</strong>titet, språk <strong>og</strong> verdier. Gitt at d<strong>en</strong>ne<br />
type undervisning helt klart er basert på<br />
at det dominante språket <strong>og</strong> kultur<strong>en</strong> er<br />
overleg<strong>en</strong>, <strong>og</strong> har <strong>som</strong> formål å overbevise<br />
eller har <strong>som</strong> resultat at USM-barn<br />
blir overbevist om dette, vil vi hevde at <strong>en</strong><br />
slik undervisning innebærer et brudd på<br />
bestemmels<strong>en</strong>e i artikkel 29, ledd 1 c). Vi<br />
m<strong>en</strong>er bestemt at kun bruk<strong>en</strong> <strong>av</strong> morsmål<br />
<strong>som</strong> undervisningsspråk kan på <strong>en</strong> adekvat<br />
måte sørge for utvikling <strong>av</strong> d<strong>en</strong> respekt <strong>som</strong><br />
disse bestemmels<strong>en</strong>e krever.<br />
Vi har <strong>og</strong>så sett på artikkel 30 i CRC,<br />
hvor det fastslås at «i stater hvor det finnes<br />
etniske, religiøse eller språklige minoriteter<br />
eller personer <strong>som</strong> tilhører et urfolk,<br />
skal et barn <strong>som</strong> tilhører <strong>en</strong> slik minoritet<br />
eller urfolk ikke nektes rett<strong>en</strong> til samm<strong>en</strong><br />
med andre medlemmer <strong>av</strong> sin gruppe å<br />
leve i pakt med sin kultur, bekj<strong>en</strong>ne seg til<br />
<strong>og</strong> utøve sin religion, eller bruke sitt eget<br />
språk.» Som allerede bemerket, gj<strong>en</strong>speiler<br />
d<strong>en</strong>ne bestemmels<strong>en</strong> artikkel 27 i ICCPR.<br />
Det er imidlertid ikke helt klart hva disse<br />
bestemmels<strong>en</strong>e innebærer når det gjelder<br />
morsmål <strong>som</strong> undervisningsspråk. M<strong>en</strong>neskerettighetskomite<strong>en</strong>,<br />
traktatorganet<br />
<strong>som</strong> ble opprettet under ICCPR, har imidlertid<br />
i sin G<strong>en</strong>eral Comm<strong>en</strong>t No. 23 (1994)<br />
om artikkel 27 (http://www.unhchr.ch/tbs/<br />
doc.nsf/(Symbol)/fb7fb12c2fb8bb21c1256<br />
3ed004df111Op<strong>en</strong>docum<strong>en</strong>t) bemerket,<br />
selv om <strong>en</strong> negasjon brukes, at artikkel<strong>en</strong><br />
krever at stater iverksetter positive tiltak<br />
for å støtte minoriteter. Dessverre har ikke<br />
M<strong>en</strong>neskerettighetskomite<strong>en</strong> spesifisert<br />
hva slags tiltak det er snakk om i <strong>en</strong> utdanningssamm<strong>en</strong>h<strong>en</strong>g,<br />
eller om de inkluderer<br />
tiltak knyttet til bruk<strong>en</strong> <strong>av</strong> morsmål <strong>som</strong><br />
undervisningsspråk (det bør <strong>og</strong>så bemerkes<br />
at USAs høyesterett i sak<strong>en</strong> Lau v. Nichols<br />
<strong>og</strong>så unnlot å angi spesifikke tiltak).<br />
Forut<strong>en</strong> traktatbestemmelser <strong>og</strong> tilhør<strong>en</strong>de<br />
rettspraksis er det <strong>og</strong>så viktig å ta<br />
h<strong>en</strong>syn til uttalelser fra instanser opprettet<br />
under de forskjellige traktat<strong>en</strong>e <strong>som</strong> drøftes<br />
her, samt uttalelser fra fremtred<strong>en</strong>de<br />
tj<strong>en</strong>estem<strong>en</strong>n i internasjonale organisasjoner<br />
<strong>som</strong> FN, <strong>som</strong> har bidratt til at slike<br />
traktater har blitt utarbeidet. Selv om slike<br />
uttalelser str<strong>en</strong>gt tatt ikke har bind<strong>en</strong>de<br />
rettskraft <strong>og</strong> juridisk effekt, utgjør de <strong>en</strong><br />
viktig indikasjon på hvordan traktatbestemmels<strong>en</strong>e<br />
bør tolkes. Et viktig eksempel<br />
er h<strong>en</strong>tet fra arbeidet til dr. Katarina<br />
Tomaševski 19 , tidligere FNs spesialrapportør<br />
for rett<strong>en</strong> til utdanning. Hun har vist<br />
hvordan stat<strong>en</strong>es forpliktelser i h<strong>en</strong>hold til<br />
artikkel 13, ledd 1 i ICESCR <strong>og</strong> i artikkel<br />
28, ledd 1 i CRC består <strong>av</strong> fire elem<strong>en</strong>ter,<br />
nemlig tilgj<strong>en</strong>gelighet, tilgang, akseptabilitet<br />
<strong>og</strong> tilpasningsevne (<strong>av</strong>ailability, accessibility,<br />
acceptability and adaptability). 20 Hun<br />
uttaler at «kun tilgang til utdanningsinstitusjoner,<br />
uansett hvor vanskelig dette<br />
kan være å oppnå i praksis, oppfyller ikke<br />
rett<strong>en</strong> til utdanning» (2004, <strong>av</strong>snitt 57). Her<br />
drøfter vi kun de aspekter <strong>som</strong> er <strong>av</strong> størst<br />
relevans for rett<strong>en</strong> til å bruke urfolksspråk<br />
<strong>som</strong> undervisningsspråk.<br />
«Undervisningsspråk» har blitt drøftet <strong>av</strong><br />
Tomaševski under konseptet «akseptabilitet»<br />
(2001, <strong>av</strong>snitt<strong>en</strong>e 12-15 <strong>og</strong> 29-30), hvor<br />
respekt for foreldr<strong>en</strong>es valg <strong>av</strong> undervisningsspråk<br />
ble funnet å tilsvare respekt<strong>en</strong><br />
for foreldr<strong>en</strong>es religiøse overbevisning når<br />
det gjelder utdanning. Selv om foreldr<strong>en</strong>es<br />
rett til statlig finansiert undervisning på<br />
det språk de velger ble <strong>av</strong>vist i D<strong>en</strong> belgiske<br />
språksak<strong>en</strong>, har hun registrert andre steder<br />
(http://www.right-to-education.org/sites/<br />
r2e.gn.apc.org/files/B6g%20Primer.pdf,<br />
s. 29) at domstol<strong>en</strong> indikerer at stat<strong>en</strong>es<br />
regulering <strong>av</strong> utdanningssystemet kan variere<br />
med tid <strong>og</strong> sted i samsvar med samfunnets<br />
<strong>og</strong> individ<strong>en</strong>es behov <strong>og</strong> ressurser. På<br />
samme måte nevnes minoriteters anerkj<strong>en</strong>te<br />
rett til å etablere, drive <strong>og</strong> kontrollere<br />
TOVE SKUTNABB-KANGAS OG ROBERT DUNBAR<br />
17
Change language