05.01.2015 Views

Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...

Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...

Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />

Eksempel 3B: Nasjonalisme er vår <strong>en</strong>este<br />

kohesjonsfaktor. For d<strong>en</strong> tyrkiske majoritet<br />

er det ing<strong>en</strong> andre elem<strong>en</strong>ter <strong>av</strong> betydning.<br />

Vi må for <strong>en</strong>hver pris tyrkifisere alle<br />

bosatt i landet vårt, <strong>og</strong> vi vil utslette dem<br />

<strong>som</strong> motsetter seg tyrkerne eller ‘tyrkism<strong>en</strong>.’<br />

– Ismet Inonu, Tyrkias statsminister,<br />

4. mai 1925 (sitert i Meiselas 1997:<br />

124).<br />

Eksempel 3C: De ble fortalt <strong>av</strong> [Mustafa<br />

Kemal] Atatürk at de alle var tyrkere, <strong>og</strong> i<br />

tiår<strong>en</strong>e etter hans død var det slik kurderne<br />

offisielt ble beskrevet; ‘fjelltyrkere’<br />

<strong>som</strong> med tid<strong>en</strong> ville bli assimilert inn i<br />

‘det siviliserte samfunn’. Dette ble ofte<br />

gjort med <strong>en</strong> overveld<strong>en</strong>de maktbruk: det<br />

fantes rikelig med historiske paralleller<br />

til etterfølgelse for militæroffiser<strong>en</strong>e <strong>som</strong><br />

ledet kampanj<strong>en</strong> mot PKK på 1980- <strong>og</strong><br />

1990-tallet (Morris 2006: 93).<br />

Eksempel 3D: «Jeg m<strong>en</strong>er at tyrker<strong>en</strong> skal<br />

være d<strong>en</strong> <strong>en</strong>este hersker, d<strong>en</strong> <strong>en</strong>este herre<br />

i dette landet. De <strong>som</strong> ikke er <strong>av</strong> r<strong>en</strong>t<br />

tyrkisk blod, har kun èn rettighet i dette<br />

landet; rett<strong>en</strong> til å være tj<strong>en</strong>er <strong>og</strong> sl<strong>av</strong>e».<br />

(D<strong>en</strong> tyrkiske justisminister<strong>en</strong> Mahmut<br />

Esat Bozkurt <strong>som</strong> sitert i dags<strong>av</strong>is<strong>en</strong> Milliyet<br />

nr. 1655, 16. september 1930) 64 .<br />

Både d<strong>en</strong> tyrkiske <strong>og</strong> franske grunnlov<strong>en</strong><br />

angir at stat<strong>en</strong> er udelelig, at det ikke finnes<br />

no<strong>en</strong> minoriteter. (Artikkel 3.1: «D<strong>en</strong><br />

tyrkiske stat med sitt territorium <strong>og</strong> nasjon<br />

er <strong>en</strong> udelelig <strong>en</strong>het. D<strong>en</strong>s språk er<br />

tyrkisk», Artikkel 1: «Frankrike skal være<br />

<strong>en</strong> udelelig, sekulær, demokratisk <strong>og</strong> sosial<br />

republikk. D<strong>en</strong> skal ivareta likhet for lov<strong>en</strong><br />

for alle d<strong>en</strong>s borgere u<strong>av</strong>h<strong>en</strong>gig <strong>av</strong> opph<strong>av</strong>,<br />

rase eller religion»). De fleste stater i verd<strong>en</strong><br />

er selvsagt IKKE nasjonalstater i d<strong>en</strong>ne<br />

betydning. Etter<strong>som</strong> det finnes 7000-<br />

10 000 talespråk (<strong>og</strong> kanskje like mange<br />

tegnspråk), m<strong>en</strong> kun litt over 200 stater,<br />

vil det nødv<strong>en</strong>digvis bare være et fåtall<br />

hvor det ikke finnes mange ’nasjoner’ <strong>og</strong><br />

mange talespråk. Av d<strong>en</strong> grunn må <strong>en</strong> slik<br />

(assimiler<strong>en</strong>de) ’integrering’ <strong>og</strong> hom<strong>og</strong><strong>en</strong>isering<br />

sikres gj<strong>en</strong>nom sosial ing<strong>en</strong>iørkunst<br />

<strong>og</strong> statlige reformer. Formell utdanning<br />

har alltid spilt <strong>en</strong> <strong>av</strong>gjør<strong>en</strong>de rolle i dette<br />

arbeidet. Joshua Fishman, <strong>en</strong> <strong>av</strong> nestor<strong>en</strong>e<br />

inn<strong>en</strong> sosiolingvistikk<strong>en</strong>, gir et godt bilde<br />

<strong>av</strong> dette:<br />

«I større grad <strong>en</strong>n de fleste andre autoritative<br />

spesialister er utdanningsmyndighet<strong>en</strong>e<br />

dypt involvert i planlagte<br />

språkskifter... <strong>Utdanning</strong> [er] <strong>en</strong> meget<br />

nyttig <strong>og</strong> svært ugj<strong>en</strong>kallelig språkskiftemekanisme.»<br />

(Fishman 2006: 320).<br />

De nasjonalistiske, rasistiske <strong>og</strong> lingvisistiske<br />

(<strong>og</strong> klassisistiske <strong>og</strong> kjønnsdiskriminer<strong>en</strong>de)<br />

t<strong>en</strong>d<strong>en</strong>s<strong>en</strong>e i d<strong>en</strong>ne ideol<strong>og</strong>i<strong>en</strong><br />

var rettet mot alle de <strong>som</strong> med tvang måtte<br />

‘løftes opp’ fra sin ‘annerledeshet’; dvs.<br />

språklige minoriteter, arbeiderklass<strong>en</strong>,<br />

kvinner osv. Dette statiske <strong>og</strong> etnos<strong>en</strong>triske<br />

synspunktet er fremdeles fremhersk<strong>en</strong>de i<br />

mange land. Hele byrd<strong>en</strong> ved ‘integrasjon’<br />

legges over på de dominerte grupp<strong>en</strong>e <strong>og</strong><br />

individ<strong>en</strong>e; det er de <strong>som</strong> må forandre seg.<br />

D<strong>en</strong> dominante grupp<strong>en</strong> blir fremstilt <strong>som</strong><br />

ikke-etnisk. D<strong>en</strong>s verdier blir fremlagt <strong>som</strong><br />

Norm<strong>en</strong> eller <strong>som</strong> Standard<strong>en</strong>, <strong>og</strong> <strong>som</strong> ‘felles’<br />

<strong>og</strong> ‘universell’ i motsetning til partikularistisk<br />

<strong>og</strong> omskiftelig <strong>som</strong> alle verdier er.<br />

Når flertallsbefolkning<strong>en</strong> blir pres<strong>en</strong>tert<br />

på d<strong>en</strong>ne måt<strong>en</strong>, <strong>som</strong> <strong>en</strong> integrert ‘mainstream’<br />

<strong>som</strong> hom<strong>og</strong><strong>en</strong>t deler universelle<br />

kulturelle verdier, er det <strong>en</strong> karakteristikk<br />

<strong>som</strong> «legitimerer» at grupp<strong>en</strong> har størst<br />

makt <strong>og</strong> flest ressurser. Dette er selvsagt<br />

ujevnt fordelt i et klasse- <strong>og</strong> kjønnsperspektiv<br />

inn<strong>en</strong>for flertallsbefolkning<strong>en</strong>, m<strong>en</strong><br />

dette blir ofte ikke nevnt når <strong>en</strong> diskuterer<br />

integrasjon.<br />

Selv i dag er <strong>av</strong>visning<strong>en</strong> <strong>av</strong> kollektive<br />

rettigheter (f.eks. USM-personers rett til å<br />

leve <strong>som</strong> USM-personer) knyttet til <strong>en</strong> hovedsakelig<br />

ubegrunnet frykt for <strong>en</strong> disintegrasjon<br />

<strong>av</strong> stat<strong>en</strong>, noe <strong>som</strong> tydelig viser seg<br />

i hvordan Tyrkia <strong>og</strong> Frankrike har fortolket<br />

<strong>og</strong> praktisert sine grunnlover. En forestilt<br />

statlig <strong>en</strong>het gj<strong>en</strong>nom forsøk på å fremtvinge<br />

<strong>en</strong> språklig, kulturell <strong>og</strong> til <strong>og</strong> med etnisk<br />

hom<strong>og</strong><strong>en</strong>isering <strong>av</strong> innbyggerne, er ett <strong>av</strong><br />

de sterke motiv<strong>en</strong>e bak brudd<strong>en</strong>e på m<strong>en</strong>neskerettigheter<br />

hvor elit<strong>en</strong> <strong>som</strong> kontrollerer<br />

stat<strong>en</strong>, er de <strong>som</strong> forbryter seg.<br />

Vi ser d<strong>en</strong> samme tr<strong>en</strong>d<strong>en</strong> over hele verd<strong>en</strong>.<br />

I Australias «one literacy»; «målbare<br />

TOVE SKUTNABB-KANGAS OG ROBERT DUNBAR<br />

47

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!