Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
multilingual world. Gj<strong>en</strong>vær<strong>en</strong>de (færre <strong>og</strong><br />
færre) motargum<strong>en</strong>ter mot sterke modeller<br />
for flerspråklig utdanning, dvs. mot morsmålbasert<br />
FSU, er basert på politikk/ideol<strong>og</strong>i,<br />
ikke vit<strong>en</strong>skap.<br />
Av åp<strong>en</strong>bare grunner kan ikke styresmakter<br />
eller utdanningsmyndigheter l<strong>en</strong>ger<br />
åp<strong>en</strong>t uttrykke <strong>en</strong> int<strong>en</strong>sjon om å «ødelegge»<br />
<strong>en</strong> gruppe eller påføre d<strong>en</strong> «alvorlig<br />
skade», selv om <strong>en</strong> del politikere i sterkt<br />
assimilasjonistiske land <strong>som</strong> Danmark (se<br />
eksempel 20) kommer med uttalelser <strong>som</strong><br />
kan tolkes <strong>som</strong> et ønske om med tvang å<br />
«overføre dets medlemmer til <strong>en</strong> ann<strong>en</strong><br />
gruppe». D<strong>en</strong>ne int<strong>en</strong>sjon<strong>en</strong> kan imidlertid<br />
fremvises ved å analysere de strukturelle<br />
<strong>og</strong> ideol<strong>og</strong>iske faktor<strong>en</strong>e <strong>og</strong> d<strong>en</strong> praksis<br />
<strong>som</strong> forårsaker slik ødeleggelse, skade eller<br />
overføring. Vi har gjort dette på <strong>en</strong> rekke<br />
forskjellige måter <strong>og</strong> samm<strong>en</strong>lignet dem<br />
med eldre, mer tydelige metoder (<strong>som</strong> oftere<br />
var basert på «pisk» <strong>og</strong>/eller «gulrot»<br />
samt «ideer» <strong>en</strong>n dag<strong>en</strong>s metoder). Vi vil<br />
dermed hevde at der<strong>som</strong> de statlige skolemyndigheter<br />
fortsetter <strong>en</strong> utdanningspolitikk<br />
med bruk <strong>av</strong> hovedsakelig et dominant<br />
språk <strong>som</strong> undervisningsspråk for utdanning<br />
<strong>av</strong> USM-barn når de negative følg<strong>en</strong>e<br />
<strong>av</strong> d<strong>en</strong>ne politikk<strong>en</strong> har vært kj<strong>en</strong>t både<br />
gj<strong>en</strong>nom tidligere empirisk erfaring (<strong>som</strong><br />
i Canada, USA <strong>og</strong> India, se eksempl<strong>en</strong>e<br />
40, 41 <strong>og</strong> 42 ov<strong>en</strong>for) <strong>og</strong> gj<strong>en</strong>nom solid<br />
teoretisk <strong>og</strong> empirisk forskning (noe <strong>som</strong><br />
er tilfelle minst fra tidlig på 1950-tallet, se<br />
f.eks. UNESCO, 1953), vil <strong>en</strong> vegring mot<br />
å <strong>en</strong>dre <strong>en</strong> slik politikk sett i et diskursanalytisk,<br />
sosiolingvistisk, sosiol<strong>og</strong>isk,<br />
statsvit<strong>en</strong>skapelig <strong>og</strong> utdanningspolitisk<br />
perspektiv utgjøre <strong>en</strong> sterk indikasjon på <strong>en</strong><br />
«int<strong>en</strong>sjon».<br />
Strukturelle <strong>og</strong> ideol<strong>og</strong>iske faktorer har<br />
<strong>og</strong>så dukket opp i <strong>en</strong> del juristers fortolkning<br />
<strong>av</strong> for eksempel konseptet diskriminering<br />
knyttet til utdanning. (Se Gynther<br />
2003 for et kort samm<strong>en</strong>drag <strong>av</strong> utvikling<strong>en</strong><br />
fra <strong>en</strong> mer sosiol<strong>og</strong>isk-ori<strong>en</strong>tert drøfting,<br />
fra Myrdal via Carmichael & Hamilton,<br />
Knowles & Prewitt, Feagin & Feagin,<br />
Hill, Okin <strong>og</strong> Lee Bacchi, til mer juridiske<br />
betraktninger, i hovedsak fra USA <strong>og</strong> Canada,<br />
se <strong>og</strong>så Gynther 2007). Gynther ønsker<br />
et samarbeid mellom jurister, sosiol<strong>og</strong>er <strong>og</strong><br />
pedag<strong>og</strong>er, <strong>og</strong> et bredere analytisk perspektiv<br />
for å klargjøre no<strong>en</strong> grunnlegg<strong>en</strong>de<br />
konsepter <strong>som</strong> b<strong>en</strong>yttes når underkuede<br />
minoriteter nektes tilgang til utdanning.<br />
Hun ser <strong>en</strong> linje i d<strong>en</strong> akademiske diskurs:<br />
«fra et fokus på ‘ondsinnet diskriminering’<br />
(handlinger <strong>som</strong> har til h<strong>en</strong>sikt<br />
å skade medlemmer <strong>av</strong> <strong>en</strong> minoritetsgrupper)<br />
til diskriminer<strong>en</strong>de ‘effekt’<br />
(handlinger har <strong>en</strong> skadelig effekt uansett<br />
bak<strong>en</strong>forligg<strong>en</strong>de motiv)» (Gynther<br />
2003: 48, fremhevet <strong>av</strong> forfatterne). Hun<br />
peker imidlertid <strong>og</strong>så på «<strong>en</strong> linje fra<br />
d<strong>en</strong> dekonstruktive sosiale kritikk<strong>en</strong> på<br />
1960- <strong>og</strong> 1970-tallet til <strong>en</strong> utvanning <strong>av</strong><br />
d<strong>en</strong> konseptuelle systemiske diskriminering<strong>en</strong><br />
mot 1990-tallet» (ibid.: 48). Når<br />
diskriminering <strong>og</strong> rasisme [inklusiv lingvisisme]<br />
«gj<strong>en</strong>nomsyrer samfunnet ikke<br />
bare på individnivå, m<strong>en</strong> <strong>og</strong>så åp<strong>en</strong>lyst<br />
<strong>og</strong> skjult på institusjonelt nivå ... har<br />
rasemessig kontroll blitt så godt institusjonalisert<br />
at <strong>en</strong> <strong>som</strong> regel ikke tr<strong>en</strong>ger å<br />
gjøre et valg for å opptre på <strong>en</strong> rasistisk<br />
måte. Det <strong>en</strong>kelte individ tr<strong>en</strong>ger kun<br />
å opptre i samsvar med de gjeld<strong>en</strong>de<br />
norm<strong>en</strong>e for organisasjon<strong>en</strong>, <strong>og</strong> dermed<br />
vil institusjon<strong>en</strong> diskriminere for dem»<br />
(ibid: 47, fremhevet <strong>av</strong> forfatterne).<br />
Vi har h<strong>en</strong>tet frem <strong>en</strong> del historisk dokum<strong>en</strong>tasjon<br />
<strong>av</strong> <strong>en</strong> «int<strong>en</strong>sjon om å volde<br />
skade» under utdanning <strong>av</strong> USM-barn.<br />
Vi vil hevde at det faktum at d<strong>en</strong> viktigste<br />
skadevold<strong>en</strong>de årsak<strong>en</strong> til slik utdanning,<br />
nemlig bruk <strong>av</strong> feil undervisningsspråk,<br />
ikke har blitt <strong>en</strong>dret til tross for sterk empirisk<br />
<strong>og</strong> forskningsbasert dokum<strong>en</strong>tasjon<br />
<strong>som</strong> viser at bruk <strong>av</strong> det dominante språket<br />
<strong>og</strong> utest<strong>en</strong>ging <strong>av</strong> USM-språk ikke fungerer,<br />
bekrefter at d<strong>en</strong> lingvisistiske ideol<strong>og</strong>i<br />
<strong>som</strong> har gj<strong>en</strong>nomsyret beslutningstak<strong>en</strong>de<br />
organer inn<strong>en</strong> utdanningsves<strong>en</strong>et i mange<br />
tiår, er så godt institusjonalisert i utdanningssystem<strong>en</strong>e<br />
at det ikke er nødv<strong>en</strong>dig<br />
å uttrykke <strong>en</strong> bevisst int<strong>en</strong>sjon om å volde<br />
skade på <strong>en</strong> direkte (eller indirekte) måte.<br />
Int<strong>en</strong>sjon<strong>en</strong> ligger fremdeles fast <strong>og</strong> er integrert<br />
i måt<strong>en</strong> institusjon<strong>en</strong> fungerer, slik<br />
at selve institusjon<strong>en</strong> formell utdanning vil<br />
volde «skad<strong>en</strong>».<br />
TOVE SKUTNABB-KANGAS OG ROBERT DUNBAR<br />
71
Change language