Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...

GÁLDU ČÁLA 1/2010
leddene a) til e) i artikkel II av Folkemordkonvensjonen
gjelder fysisk ødeleggelse;
å drepe medlemmer av gruppen (ledd a)),
å forårsake alvorlig legemlig eller psykisk
skade på medlemmer av gruppen (ledd b)),
bevisst å utsette en gruppe for levevilkår
som tar sikte på å bevirke gruppens fysiske
ødeleggelse helt eller delvis (ledd c)), eller
biologisk ødeleggelse, å påtvinge tiltak som
tar sikte på å forhindre fødsler innenfor
gruppen (ledd d)) av de beskyttede gruppene.
Imidlertid finnes det to bestemmelser
i ledd a) til e) som ikke passer så godt inn i
dette skjemaet.
Den første bestemmelsen er i ledd b)
av artikkel II som henviser ikke bare til
alvorlig legemlig skade på medlemmer av
gruppen, men også til alvorlig psykisk skade
på dem. 90 Den andre bestemmelsen er ledd
e) som henviser til «å overføre barn med
makt fra gruppen til en annen gruppe».
Denne siste bestemmelsen er særlig interessant
ettersom dette var en av de handlingene
som utgjorde kulturelt folkemord i
førsteutkastet utarbeidet av FN-sekretariatets
arbeidsgruppe som beskrevet ovenfor,
og den utgjorde ikke en av definisjonene
av fysisk eller biologisk folkemord som ble
utarbeidet under forarbeidene til konvensjonen.
Det er blitt bemerket at ledd e)
ble innarbeidet i Folkemordkonvensjonen
«nesten som en attpåklatt uten noen særlig
debatt eller overveielse.» (Schabas 2000:
175). Bruken av konseptet «psykisk skade»
under ledd b) var også en sen tilføyelse til
konvensjonen, og selv om det her ble mer
debatt, og innledningsvis motstand fra
en del stater, var dets betydning og konsekvenser
heller ikke gjenstand for særlig
oppmerksomhet (ibid.: 159-160).
Når det gjelder ledd b) i artikkel II, er
det ikke helt klart hva å forårsake «alvorlig
legemlig eller psykisk skade» innebærer.
Voldtekt eller andre typer seksuell vold
virker å være dekket. Interessant sant nok
kan det virke som skadeomfanget, selv om
det må være omfattende, ikke trenger å
innebære permanent skade. 91 Det finnes
nå en omfattende dokumentasjon på det
utbredte omfanget av fysisk brutalitet og
seksuelle overgrep som regelmessig fant
sted, og fortsatt finner sted på internatskoler
92 . Noe av denne dokumentasjonen
er fremlagt i første delen av boken. Dersom
«alvorlig legemlig skade» inkluderer
voldtekt og andre former for seksuell vold,
taler dette sterkt for at opplevelsene til
mange urfolksbarn på internatskolene
kan utgjøre alvorlig legemlig eller psykisk
skade av den type det henvises til i ledd b).
Som bemerket i første del av dokumentet,
har skolegang på internatskoler og andre
former for subtraktiv undervisning som
urfolksbarn har vært gjenstand for, også
medført en rekke langsiktige fysiske konsekvenser.
Det er imidlertid tvilsomt om slike
mer langsiktige virkninger vil bli dekket
av ledd b). Voldtekter og seksuell vold, og
den fysiske brutalitet som ofte ble utvist på
internatskoler, har både en umiddelbar og
direkte effekt så vel som langtidseffekter
og indirekte virkning. Det er ganske enkelt
ikke sikkert at det faktum at det oppstår
langsiktige, indirekte fysiske effekter, er
tilstrekkelig til å støtte påstanden om at
«legemlig skade» har blitt forårsaket av
den type skolegang som har blitt benyttet
i fravær av umiddelbar legemlig skade. Et
slikt argument vil involvere en lang og på
ingen måte klar og direkte årsakskjede, og
det vil i all sannsynlighet føre til uoverstigelige
problemer. Det er mulig at det vil
fremkomme fullgod dokumentasjon på en
slik årsakskjede en gang i fremtiden eller i
en spesifikk sak, men det er svært vanskelig
å si noe på generelt grunnlag.
Vi har også sett at bruken av internatskoler
og andre former for subtraktiv
undervisning har ført til svært alvorlige
psykiske konsekvenser, og det er vanskelig
å ikke klassifisere slike konsekvenser
som «psykisk skade» basert på den omfattende
dokumentasjonen som er fremlagt
her. Som vi har sett, har slik skade faktisk
en tendens til å bli permanent, og selv om
det som bemerket over ikke er nødvendig
at skaden skal være permanent for at den
skal være forbudt under ledd b), bør slik
permanent skade styrke påstanden om at
en eventuell psykisk skade forårsaket av
slik utdanning er «alvorlig». Dessverre er
virkeområdet for «alvorlig psykisk skade»
fremdeles uklart i folkeretten og forblir
problematisk (Schabas 2000: 161). Dette
TOVE SKUTNABB-KANGAS OG ROBERT DUNBAR
87