Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
vel <strong>som</strong> det dominante språk), er påkrevd i<br />
h<strong>en</strong>hold til CRC. Med tanke på beskyttelse<br />
<strong>av</strong> barn mot alle former for diskriminering,<br />
noe <strong>som</strong> er påkrevd i h<strong>en</strong>hold til artikkel 2<br />
i CRC, sier komite<strong>en</strong> følg<strong>en</strong>de:<br />
For å sikre effektiv oppfyllelse <strong>av</strong> d<strong>en</strong>ne<br />
forpliktels<strong>en</strong> bør statlige parter sikre at<br />
p<strong>en</strong>sum, undervisningsmateriell <strong>og</strong> historiebøker,<br />
gir et rettferdig, korrekt <strong>og</strong><br />
informativt bilde <strong>av</strong> urfolks samfunn <strong>og</strong><br />
kulturer. Diskriminer<strong>en</strong>de praksis, slik<br />
<strong>som</strong> restriksjoner knyttet til bruk<strong>en</strong> <strong>av</strong><br />
kulturelle <strong>og</strong> tradisjonelle klesplagg, bør<br />
unngås i skolesamm<strong>en</strong>h<strong>en</strong>g. (<strong>av</strong>snitt 58)<br />
Komite<strong>en</strong> kommer med no<strong>en</strong> indirekte<br />
h<strong>en</strong>visninger til bruk<strong>en</strong> <strong>av</strong> internatskoler:<br />
Statlige parter bør sikre at skolefasiliteter<br />
er lett tilgj<strong>en</strong>gelig på de steder hvor<br />
<strong>urfolksbarn</strong> er bosatt. . . . Statlige parter<br />
bør kun etablere internatskoler ut<strong>en</strong>for<br />
urfolkssamfunn når dette er nødv<strong>en</strong>dig,<br />
etter<strong>som</strong> dette kan utgjøre <strong>en</strong> hemsko<br />
for innskriving <strong>av</strong> <strong>urfolksbarn</strong>, især<br />
j<strong>en</strong>ter. Internatskoler bør rette seg etter<br />
kulturføl<strong>som</strong>me standarder <strong>og</strong> regelmessig<br />
overvåkes. En bør <strong>og</strong>så prøve<br />
å sikre at <strong>urfolksbarn</strong> <strong>som</strong> bor ut<strong>en</strong>for<br />
sine samfunn, har tilgang til undervisning<br />
på <strong>en</strong> måte <strong>som</strong> respekterer deres<br />
kultur, språk <strong>og</strong> tradisjoner. (<strong>av</strong>snitt 61)<br />
Avslutningsvis kunne komite<strong>en</strong> knapt ha<br />
vært mer klar <strong>og</strong> kategorisk med tanke på<br />
undervisningsspråk:<br />
Artikkel 30 <strong>av</strong> [CRC] fastslår at <strong>urfolksbarn</strong><br />
har rett til å bruke sitt eget språk.<br />
Det er <strong>en</strong> forutsetning med undervisning<br />
på barnets eget språk for å kunne realisere<br />
d<strong>en</strong>ne rett<strong>en</strong>. Artikkel 28 i ILO-konv<strong>en</strong>sjon<br />
nr. 169 [drøftet nærmere ned<strong>en</strong>for]<br />
bekrefter at <strong>urfolksbarn</strong> skal lære<br />
å lese <strong>og</strong> skrive på sitt eget opprinnelige<br />
språk, i tillegg til at de får mulighet<strong>en</strong> til<br />
å lære seg de offisielle språk i landet flyt<strong>en</strong>de.<br />
Tospråklige <strong>og</strong> mellomkulturelle<br />
p<strong>en</strong>sa er viktige kriterier for utdanning<br />
<strong>av</strong> <strong>urfolksbarn</strong>. Lærere for <strong>urfolksbarn</strong><br />
bør så langt mulig rekrutteres fra urfolkssamfunn<br />
<strong>og</strong> sikres adekvat støtte <strong>og</strong><br />
opplæring. (<strong>av</strong>snitt 62)<br />
Det er derfor klart at FNs barnekomité<br />
betrakter utdanning med bruk <strong>av</strong> morsmål<br />
<strong>som</strong> undervisningsspråk <strong>som</strong> helt ves<strong>en</strong>tlig<br />
<strong>og</strong> påkrevd i h<strong>en</strong>hold til CRC. Gitt at CRC<br />
er d<strong>en</strong> traktat <strong>som</strong> er ratifisert <strong>av</strong> flest land,<br />
<strong>og</strong> <strong>av</strong> d<strong>en</strong> grunn er d<strong>en</strong> viktigste kilde til<br />
bind<strong>en</strong>de juridiske forpliktelser hva angår<br />
utdanning, innebærer G<strong>en</strong>erell komm<strong>en</strong>tar<br />
nr. 11 et <strong>en</strong>ormt steg fremover.<br />
Vi vil oppsummere med igj<strong>en</strong> å h<strong>en</strong>vise<br />
til Katarina Tomaševskis arbeid. Under undertittel<strong>en</strong><br />
«Skolegang kan være dødelig»<br />
hevder hun at <strong>en</strong> realisering <strong>av</strong> innholdet<br />
i visjon<strong>en</strong> om <strong>en</strong> rettighetsbasert utdanning<br />
«krever id<strong>en</strong>tifikasjon <strong>og</strong> <strong>av</strong>skaffelse<br />
<strong>av</strong> motstrid<strong>en</strong>de praksis» (2004, (<strong>av</strong>snitt<br />
50). Dette blir vanskeliggjort på grunn <strong>av</strong> to<br />
antakelser: «En viktig grunn er antakels<strong>en</strong><br />
om at det å få barn inn på skol<strong>en</strong>, utgjør<br />
selve målet heller <strong>en</strong>n et middel til utdanning,<br />
<strong>og</strong> <strong>en</strong>da farligere er antakels<strong>en</strong> om<br />
at <strong>en</strong>hver skolegang er bra for barn». I del<br />
4.1 i bok<strong>en</strong> har vi skissert hvordan dag<strong>en</strong>s<br />
praksis med utdanning <strong>av</strong> <strong>urfolksbarn</strong><br />
med bruk <strong>av</strong> det dominante nasjonalspråk/<br />
statsspråk er fullst<strong>en</strong>dig i strid med solide<br />
teorier <strong>og</strong> forskning, <strong>som</strong> viser hvordan<br />
<strong>en</strong> best kan oppnå de fire mål<strong>en</strong>e for god<br />
utdanning <strong>som</strong> er skissert i d<strong>en</strong> første del<strong>en</strong><br />
<strong>av</strong> bok<strong>en</strong>. I tillegg innebærer d<strong>en</strong> <strong>og</strong>så et<br />
brudd på foreldr<strong>en</strong>es rett til interg<strong>en</strong>erasjonell<br />
overføring <strong>av</strong> sine verdier, inklusiv<br />
sitt språk (se f.eks. eksempl<strong>en</strong>e 6, 7, 14, 15,<br />
16, 17, 18, 21). Tomaševskis oppfatning<br />
(2004, <strong>av</strong>snitt 5) er at effekt<strong>en</strong> <strong>av</strong> <strong>en</strong> rettighetsbasert<br />
utdanning bør «vurderes på<br />
grunnlag <strong>av</strong> d<strong>en</strong>s bidrag til full utøvelse <strong>av</strong><br />
alle m<strong>en</strong>neskerettigheter». «Internasjonal<br />
m<strong>en</strong>neskerettslovgivning krever at tidligere<br />
tiders kr<strong>av</strong> om at barn skal tilpasse seg d<strong>en</strong><br />
type utdanning <strong>som</strong> er tilgj<strong>en</strong>gelig, blir<br />
erstattet <strong>av</strong> <strong>en</strong> tilpasning <strong>av</strong> utdanning<strong>en</strong><br />
slik at d<strong>en</strong> blir til beste for hvert <strong>en</strong>kelt<br />
barn» (2004, <strong>av</strong>snitt 54). Utøvelse <strong>av</strong> rett<strong>en</strong><br />
til å bruke sitt eget språk blir umuliggjort<br />
der<strong>som</strong> barna taper dette språket under<br />
utdanningsprosess<strong>en</strong>.<br />
20<br />
<strong>Utdanning</strong> <strong>av</strong> <strong>urfolksbarn</strong> <strong>som</strong> språklig <strong>folkemord</strong> <strong>og</strong> <strong>en</strong> <strong>forbrytelse</strong> mot m<strong>en</strong>neskehet<strong>en</strong> Et globalt perspektiv
Change language