Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
GÁLDU ČÁLA 1/2010<br />
bevaringspr<strong>og</strong>ram <strong>en</strong> selvinnlys<strong>en</strong>de <strong>og</strong><br />
’normal’ måte å utdanne sine barn på, <strong>en</strong><br />
naturlig m<strong>en</strong>neskerett. Det er typisk at de<br />
fleste minoriteter <strong>av</strong> d<strong>en</strong>ne typ<strong>en</strong>, f.eks.<br />
sv<strong>en</strong>sktal<strong>en</strong>de i Finland, afrikaans- <strong>og</strong> <strong>en</strong>gelsktal<strong>en</strong>de<br />
i Sør-Afrika <strong>og</strong> russisktal<strong>en</strong>de<br />
i Estland <strong>og</strong> Litau<strong>en</strong>, <strong>en</strong>t<strong>en</strong> er minoriteter<br />
<strong>som</strong> tidligere satt med makt<strong>en</strong>, eller befinner<br />
seg i <strong>en</strong> overgangsfase hvor de må<br />
akseptere at de ikke l<strong>en</strong>ger har makt til å<br />
påtvinge <strong>en</strong> numerisk majoritet sin vilje.<br />
M<strong>en</strong> de har fremdeles nok makt til å organisere<br />
egne barns utdanning med sitt eget<br />
språk <strong>som</strong> undervisningsspråk. Selvsagt<br />
bør det være <strong>en</strong> grunnlegg<strong>en</strong>de, selvinnlys<strong>en</strong>de<br />
språklig <strong>og</strong> utdanningsmessig m<strong>en</strong>neskerett<br />
for alle etnolingvistiske minoriteter<br />
å kunne nytte sitt eget språk <strong>som</strong><br />
hovedundervisningsspråk. M<strong>en</strong> faktum er<br />
at de fleste USM-personer i verd<strong>en</strong> ikke<br />
kan utøve d<strong>en</strong>ne grunnlegg<strong>en</strong>de rettighet<strong>en</strong>.<br />
Et fåtall urfolk (<strong>som</strong> utgjør <strong>en</strong> numerisk<br />
minoritet i de fleste <strong>av</strong> land<strong>en</strong>e sine)<br />
har bevaringspr<strong>og</strong>ram, m<strong>en</strong> mestepart<strong>en</strong><br />
har det ikke. Mange minoritetsbarn <strong>av</strong><br />
immigranter <strong>og</strong> flyktninger har heller ikke<br />
tilgang til bevaringspr<strong>og</strong>ram, selv om <strong>en</strong><br />
kan bevise at slike pr<strong>og</strong>ram fører til <strong>en</strong> høy<br />
grad <strong>av</strong> to-/flerspråklighet, fremmer bedre<br />
akademiske resultater <strong>og</strong> et mer likeverdig<br />
samfunn.<br />
Formålet med d<strong>en</strong>ne type flerspråklige<br />
pr<strong>og</strong>ram er å sikre at barn fra språklige minoriteter<br />
får bevare <strong>og</strong> utvikle sitt morsmål<br />
opp på nivå med morsmålsbrukere (nasjonale<br />
minoriteter, urfolk), eller i nærhet<strong>en</strong><br />
<strong>av</strong> et slikt nivå (immigrantminoriteter). De<br />
kan <strong>og</strong>så lære det dominante/nasjonale<br />
språket på nivå med morsmålsbrukere<br />
(såfremt pr<strong>og</strong>rammet fungerer bra, noe det<br />
burde gjøre) <strong>og</strong> opparbeide lese- <strong>og</strong> skriveferdigheter<br />
på to språk. I <strong>en</strong> europeisk<br />
samm<strong>en</strong>h<strong>en</strong>g vil de typisk <strong>og</strong>så lære flere<br />
andre fremmedspråk. En del pr<strong>og</strong>ram med<br />
morsmål <strong>som</strong> undervisningsspråk i afrikanske<br />
land kan <strong>og</strong>så klassifiseres <strong>som</strong> bevaringspr<strong>og</strong>ram,<br />
m<strong>en</strong> mestepart<strong>en</strong> <strong>av</strong> dem<br />
er fremdeles overgangsmodeller med tidlig<br />
overgang, dvs. svake pr<strong>og</strong>ram. Birgit Brock-<br />
Utne har observert at majoritetsspråket i<br />
mange afrikanske land blir behandlet på<br />
samme måte <strong>som</strong> minoritetsspråk blir behandlet<br />
i d<strong>en</strong> industrialiserte verd<strong>en</strong>.<br />
D<strong>en</strong>ne type flerspråklige pr<strong>og</strong>ram beriker<br />
storsamfunnet ved å fremme pluralisme<br />
<strong>og</strong> gj<strong>en</strong>sidig forståelse, <strong>og</strong> ved å sikre<br />
at minoriteter får tilgang til språklige <strong>og</strong> utdanningsmessige<br />
forutsetninger for sosial,<br />
økonomisk <strong>og</strong> politisk integrasjon.<br />
Resultat<strong>en</strong>e har vist seg å være positive.<br />
En nylig rapport fra Verd<strong>en</strong>sbank<strong>en</strong> (<strong>av</strong><br />
Nadine Dutcher, ing<strong>en</strong> dato, se <strong>og</strong>så h<strong>en</strong>nes<br />
tidligere rapporter fra 1982 <strong>og</strong> 2004)<br />
gir <strong>en</strong> oppsummering <strong>av</strong> <strong>en</strong> del pr<strong>og</strong>ram<br />
med s<strong>en</strong> overgang <strong>og</strong> bevaringspr<strong>og</strong>ram,<br />
inklusiv de mest omfatt<strong>en</strong>de evaluering<strong>en</strong>e<br />
<strong>som</strong> er utført i USA, <strong>av</strong> D<strong>av</strong>id Ramirez <strong>og</strong><br />
hans kollegaer, <strong>og</strong> særlig <strong>av</strong> Wayne Thomas<br />
<strong>og</strong> Virginia Collier (se del 8.1.3). I <strong>en</strong> studie<br />
<strong>av</strong> finskspråklige arbeiderklasseungdommer<br />
i Sverige (se del 8.1.3) med <strong>en</strong> niårig<br />
hovedsakelig finskspråklig utdanning, ble<br />
disse ungdomm<strong>en</strong>e samm<strong>en</strong>lignet med<br />
hovedsakelig sv<strong>en</strong>ske middelklassebarn<br />
<strong>som</strong> gikk i parallellklasser på de samme<br />
skol<strong>en</strong>e. I tillegg til at de gjorde det nest<strong>en</strong><br />
like bra <strong>som</strong> finskspråklige kontrollgrupper<br />
i Finland på <strong>en</strong> finsk språkprøve, gjorde de<br />
det litt bedre <strong>en</strong>n de sv<strong>en</strong>ske kontrollgrupp<strong>en</strong>e<br />
på <strong>en</strong> vanskelig sv<strong>en</strong>sk språkprøve.<br />
Deres skoleresultater var litt bedre <strong>en</strong>n<br />
de sv<strong>en</strong>skspråklige. De hadde <strong>en</strong> positiv<br />
tospråklig, tokulturell <strong>og</strong> ’tolandlig’ id<strong>en</strong>titet.<br />
I tillegg til å oppnå utdanningsmål<strong>en</strong>e<br />
<strong>som</strong> er pres<strong>en</strong>tert i del 4.1, er dette <strong>og</strong>så <strong>en</strong><br />
modell <strong>som</strong> er i samsvar med kr<strong>av</strong>et om<br />
oppfyllelse <strong>av</strong> m<strong>en</strong>neskerettighet<strong>en</strong>e, <strong>som</strong><br />
fremlagt i Haag-anbefaling<strong>en</strong> (se del 2.4.).<br />
Flere eksperim<strong>en</strong>ter i lit<strong>en</strong> <strong>og</strong> stor skala<br />
for eksempel i Nepal <strong>og</strong> India (Orissa,<br />
Andhra Pradesh), er nå (2009) basert på<br />
modeller med tidlig overgang, hvor barn<br />
fra urfolk/stammefolk overføres til et<br />
pr<strong>og</strong>ram med det dominante språket <strong>som</strong><br />
undervisningsspråk etter tredje klassetrinn<br />
(se Hough m.fl. 2009; Yonjan-Tamang m.fl.<br />
2009 for Nepal, <strong>og</strong> Mohanty m.fl. 2009 for<br />
India). Allerede nå oppnår disse skol<strong>en</strong>e<br />
bedre resultater <strong>en</strong>n skoler <strong>som</strong> ikke er<br />
flerspråklige. I <strong>en</strong> godt kontrollert studie <strong>av</strong><br />
Giridhari Hota (2009) ble for eksempel 50<br />
barn fra kisan-stammefolket på <strong>en</strong> flerspråklig<br />
(FSU) skole med morsmålet <strong>som</strong><br />
undervisningsspråk, samm<strong>en</strong>lignet for tre<br />
TOVE SKUTNABB-KANGAS OG ROBERT DUNBAR<br />
101
Change language