Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...

GÁLDU ČÁLA 1/2010
arbeidsledigheten ligger på 20 % (7 %),
og 22 % av fengselsbefolkningen er urfolk
selv om de kun utgjør 2,2 % av hele befolkningen
(Ferraro 2009: 42; hennes kilde
er Human Rights and Equal Opportunities
Commission. Se mer på http://www.
aihw.gov.au/publications/phe/rrrh05/
rrrh05-c05.pdf).
Eksempel 36: «Sammenlignet med andre
rasegrupper og kulturgrupper i Canada
har urfolk lavere forventet levealder,
høyere spedbarnsdødelighet, dårlige
boforhold og mer trangboddhet, lavere
utdanningsnivå og lavere andel i arbeid
og høyere andel i fengsel» (Terraviva.
UN Journal, onsdag 10. oktober 2007,
Vol. 15: 184, s. 6).
Eksempel 37: Basert på CESC 2007, Mendelson
2008:1, Richards 2008: 3-4, og på
et mer generelt grunnlag, også Goar 2008,
Friesen 2008, og Hambrook 2008. Andrea
Bear Nicholas, leder for Native Studies
at St. Thomas University Fredericton,
New Brunswick, skriver (desember 2008,
manuskript): «Det er ikke tvil om at den
nesten universelle praksis med bruk av
subtraktiv undervisning i Canada, nå
må betraktes som en sentral faktor i den
fortsatt høye andelen av utdanningsmessig
frafall blant barn tilhørende inuitter
og First Nations. Nylig utgitte statistikker
angående andelen som fullfører skolen
blant urfolksungdom (2006), viser ingen
forbedring av andelen elever som fullfører
skolen på over et tiår. I 1996 var det over
seksti prosent av ungdommene mellom 21
og 24 år tilhørende inuitter og First Nations
bosatt på reservater som ikke hadde
fullførte skolen. I 2001 og 2006 var denne
andelen nøyaktig den samme. Dette er en
urovekkende og avslørende statistikk når
en sammenligner med en gjennomsnittlig
andel på 80 til 90 prosent som fullfører
skolen for ungdommer fra hele Canada
som ikke kommer fra urfolk» (se også
Bear Nicholas 2009).
Selv om marginaliseringen skyldes en rekke
historiske, geografiske, sosiale, politiske,
kulturelle, språklige og utdannings relaterte
faktorer, i de fleste tilfeller knyttet til
forhenværende eller nåværende kolonialisering,
spiller dagens formelle utdanning,
og da særlig subtraktiv undervisning med
bruk av et dominant ikke-urfolksspråk som
undervisningsspråk (sammen med pensum
og undervisningsmetoder som ikke
er urfolksrelatert), en stadig viktigere rolle
for opprettholdelse av urfolks avmektige
økonomiske og politiske stilling.
Internatskoler har kanskje vært «den
mest skadelige av de mange sidene ved
Canadas kolonialisering av dette landets
opprinnelige folk, og ettersom mange urfolk
fremdeles må leve med konsekvensene av
dette, gjelder dette fremdeles den dag i dag»
(Milloy, 1999: xiv, fremhevet av forfatterne).
Deirdre Jordan (1988: 190) har sammenlignet
hvilken virkning formell utdanning
har på identiteten blant aboriginere
i Australia, samer i Norge og inuitter på
Grønland og i Canada, og hevder at:
... historien viser at det ikke bare var
økonomiske krefter og utnyttingen av
materielle ressurser som ødela deres
kultur gjennom å bryte urfolks bånd
til sine landområder, og i stedet for en
positiv identitet, brakte med seg de
negative trekkene som utgjør klisjeen
på urfolk. En av de avgjørende kreftene
som har bidratt til å ødelegge urfolks
identitet og kultur, er skolegang.
Det finnes utallige eksempler fra mange
deler av verden fra tidlig og midten på
1800-tallet opp til midten på 1900-tallet
og enda lenger hvor intensjonen om å
ødelegge et urfolk som gruppe/nasjon/folk
(fysisk eller på andre måter) har kommet
klart og tydelig til uttrykk (se eksempel
38). De senere tiders mer fordekte uttrykk
for en slik intensjon kan betraktes som en
direkte videreføring av de tidligere uttrykkene;
målet har ikke endret seg, kun måten
det uttrykkes på. Noen av våre eksempler
er hentet direkte fra politiske dokumenter,
mens andre er forskeres analyse av politikken.
68
Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse mot menneskeheten Et globalt perspektiv