Utdanning av urfolksbarn som språklig folkemord og en forbrytelse ...

GÁLDU ČÁLA 1/2010
Robert og hans kone ikke er bosatt i et gæliskspråklig miljø,
og selv i slike samfunn i Skottland er engelsk en del av
hverdagen). Engelsk er en uunngåelig og hverdagslig del av
nesten alle sider ved det daglige liv for dem, noe som også
gjelder for de fleste gæliskspråklige familier, især de som er
bosatt utenfor de tradisjonelle gæliskspråklige områdene
og i Skottlands byer. Tove vil dermed karakterisere Roberts
familie på følgende måte: Roberts morsmål er i alle
henseender engelsk. Hans ektefelles morsmål basert på
opphav og identifikasjon er skotsk gælisk, men hun kan ha
engelsk som sitt morsmål basert på kompetanse, og begge
som morsmål basert på funksjon (hun bruker ofte gælisk på
jobben). Sønnen har to morsmål basert på opphav og trolig
identifikasjon samt funksjon, men gælisk kan være hans
morsmål basert på kompetanse. De siste to kan endre seg.
50 Se Annika Pasanens artikler fra 2006 om den dagen Malu-
Sina-Jampu-Ture (Tor Mikalsen er hans eksternt definerte
norske navn) fikk et nytt morsmål, nemlig samisk. Han
planlegger å starte en Facebook-gruppe som muligens
blir kalt «Morsmålet vi ikke fikk lære» (Tor Mikalsen, tor.
mikalsen@gmail.com). Noen av våre eksempler i 3.2. viser
også identifikasjon av et språk som en ikke kan, som ens
morsmål.
51 «En del offer for internatskoler kan med tiden bli tilkjent
erstatning for sitt språktap (Cloud v. Canada (Attorney
General) [2005] 1 C.N.L.R. 8)», skriver advokat David Leitch
(2005). Rettssaken startet i 1992 og pågår fremdeles (Cloud
v. Canada, Attorney General).
52 Til en viss grad har det stormet på lignede måte under
diskusjonene om biomangfold og rettsvern for dette. Her
vil en del av vitenskaps-/teknologi-/industrikomplekset (og
i økende grad de militærindustrielle og bioteknologiske-/
medisinske kompleksene, se Alternatives to Economic
Globalization. A Better World Is Possible 2002; Chomsky
1994, 1996, 2000; Chomsky & Herman 1979; Kneen 1999;
Pilger 1998, 2003; Shiva 1991, 1993, 1997; Singer 2003, for
beskrivelser og kritikk av disse) stå for de instrumentelle
verdiene, og Sacred Balance for de mer ekspressive
egenverdiene. Økofeminisme (f.eks. Reichel 1997) og
dypøkologi (f.eks. Næss 1989) forfekter et dyptgående
skifte fra instrumentelle verdier til intrinsikale verdier,
og det samme gjør Posey (1999: 14), men uten en falsk
romantisering av urfolk og deres forhold til naturen som
«økologiske noble villmenn», noe som f.eks. Jared Diamond
har vist ikke stemmer (se Diamond 1991, 1998, 2003) og som
mange urfolk selv avviser (Posey 1999: 7).
53 En liste over dem Et søk på «ethnic organizations» med
Google den 4. juli 2009 gir rundt 4 millioner treff – et godt
utgangspunkt.
54 I del 4.3 drøfter vi språk som et kontrollmiddel i
utdanningen sammen med andre midler.
55 Mary Kalantzis hevder at da den kalde krigen tok slutt og
med den ‘den politiske grensedragningen mellom øst og
vest, et argument som i grunnen handlet om økonomiske
systemer’, fløt det ‘inn i dette tomrommet [...] argumenter
som fremdeles handler om tilgang til sosiale ressurser, men
argumenter som nå kommer til uttrykk gjennom en diskurs
angående kultur, identitet og nasjon. Dette er det siste nye
ikke bare fra Rwanda, Bosnia og Sri Lanka, men også den
urbane fortvilelse vi ser i USA, Frankrike og Storbritannia’
(1995: 1). Vi kunne også ført opp Kurdistan (og Tibet, eller
uigurer) på denne listen. I denne nokså nye diskursen
om kultur, identitet og nasjon er det ekstremt viktig med
forhandlinger ikke bare for å tolerere, men også for å
bevare, fremme og utvikle språklig og kulturelt mangfold for
å sikre verdensfred. Liknende argumenter om den sentrale
rollen den kulturelle diskursen spiller, kommer fra mange
forskere som ellers har svært forskjellige ståsteder fra de
synspunkter vi fremmer, f.eks. Huntington 1996.
56 Engelsk er selvfølgelig det mest dominerende av disse
‘internasjonale’ språkene, selve ‘morderspråket’ (Anne
Pakirs betegnelse) fremfor alle andre, men mange andre
dominante språk fungerer på samme imperialistiske måte.
Se f.eks. Phillipson 1992, 1999, 2009a, b; Phillipson &
Skutnabb-Kangas 1994, 1995, 1996; Tsuda 1994, 1998, for
analyser.
57 Kurdere er offer for alle tre typer folkemord; fysisk, kulturelt
og språklig, se f.eks. Besikci 1990; Hassanpour 1992, 1999;
Hassanpour et al. 1996; Human Rights in Kurdistan 1989,
1990; Human Rights Watch 1993; Skutnabb-Kangas & Bucak
1994; Koivunen 2001, 2002, 2006; Skutnabb-Kangas &
Fernandes 2008; Kaya 2009; Taylor & Skutnabb-Kangas
2009.
58 Ideologien om «enspråklig reduksjonisme er preget av en
rekke myter som glorifiserer enspråklighet, stigmatiserer
flerspråklighet og/eller virkelig språklig mangfold, og
rasjonaliserer språklig homogenisering. Det er en bevissthet
om og til og med aksept av det faktum at risiko er forbundet
med reduksjonisme ad absurdum: at ‘en stat – en nasjon
– ett språk’ også kan knyttes til eller føre til ‘en religion
– en kultur – ett parti – en leder’; dvs. totalitarisme
og fundamentalisme. Men den faktiske språklige
reduksjonismen; det at det språklige mangfold forsvinner,
kan rasjonaliseres ved å presentere mangfold som en vakker,
men romantisk og urealistiske drøm, velegnet for forordet i
menneskerettighetsdokumenter og som mantra, men ikke
for implementering i det virkelige liv. Fire av mytene (det
finnes flere) … hevder eller antyder at enspråklighet både på
individuelt plan og på samfunnsplan er normalt, ønskelig,
tilstrekkelig og uunngåelig» (Skutnabb-Kangas 2000: 238, I
del 4.2, «Ideologien om enspråklig reduksjonisme/dumhet/
naivitet», presenteres og tilbakevises disse mytene (ss. 238-
252).
59 Se for eksempel Posey (red.) 1999, især artikkelen om
språkmangfold av Maffi, Skutnabb-Kangas & Andrianarivo;
se også Harmon 1995; Maffi 2005. En god plass for mer
informasjon er nettsidene til Terralingua, www.terralingua.
org. ‘Terralingua er en ideell internasjonal organisasjon for
bevaring av verdens språklige mangfold og for å undersøke
forbindelsen mellom biologisk og kulturelt mangfold’.
60 Se også drøftingen av punkt 3, Lærdom og utfordringer
knyttet til implementering av urfolks rett til utdanning
på 1. sesjon (Genève, 1.-3. oktober 2008) av FNs
Menneskerettighetsråds Ekspertmekanisme for
urfolksrettigheter, i doCip Update No 82, desember 2008 –
februar 2009, ss 11-15, se også doCips hjemmeside http://
www.docip.org.
61 I stedet for å bruke termene «utviklingsland/industriland»
og «utviklingsland» (ekstremt hierarkiske og ideologiske
begreper) eller til og med «underutviklede land» (dvs. de
land vi såkalte hvite bevisst har underutviklet og fortsatt
underutvikler, se Rodneys How Europe Underdeveloped
Africa, 1983, også 1969, se Insert 6.1. i Skutnabb-Kangas
2000: 388-390), velger vi å bruke de ganske så vage
termene «nord» og «sør» og håper at sammenhengen
klargjør hva vi mener.
62 Dominerte språklige ‘majoriteter’ kan være barn av den
maktesløse/dominerte språklige majoritet i de land hvor
det dominante språk regnet i prosentandel av befolkningen
likevel ikke er det offisielle språket eller maktspråket.
Dette er ofte situasjonen i tidligere koloniland. Det kan
også gjelde grupper av minoritetsbarn i land uten en klar
majoritet hvor en numerisk liten elite som kan det tidligere
kolonispråket påtvinger bruk av dette språket i de fleste
offisielle sammenhenger, inklusiv som skolespråk, ofte med
å ty til nasjonal enhet og det tidligere kolonispråkets antatte
nøytralitet som argumenter.
63 Her sitert fra http://urbanlegends.about.com/library/bl_
roosevelt_on_immigrants.htm, sjekket 7. september 2007.
64 Takk til Zeri Inanç for å ha sporet opp det nøyaktige sitatet.
65 Se Jim Cummins’ hjemmeside http://www.iteachilearn.com/
cummins/ for disse to viktige konseptene.
66 Se Alidou m.fl. 2006, Heugh 2009, artikler i Heugh &
Skutnabb-Kangas (red., 2010), for en oppsummering om
TOVE SKUTNABB-KANGAS OG ROBERT DUNBAR
133