Beste praksis prosjektledelse

More documents

Recommendations

Info

Konkret har arbeidsgruppen organisert arbeidet i henhold til flere separate trinn. Et rettet søkmot de angjeldende institusjoner var første trinn, hvor vi spurte våre kontaktpersoner om enliste over det de anså som de viktigste publikasjoner fra de respektive miljø de siste ti år.Dette har vært vellykket for tre av de undersøkte institusjonene utenom NTNU – hva angårdet fjerde (Berkeley) har vi ikke klart å oppnå noen slik liste, og vår analyse av dette miljøetbaserer seg derfor på et mer tradisjonelt litteratursøk, med en bred tilnærming tilpublikasjonene fra miljøet. For å kompensere for denne mangelen har vi valgt å inkludere etbetydelig høyere antall artikler herfra.Et hovedinntrykk fra det innkomne materialet har vært at problemstillinger knyttet tilbyggeprosess har vært det mest sentrale. For å bedre kunne tilfresstille det vi oppfatter somoppdragets intensjon, tok vi kontakt med redaktør for International Journal of ManagingProjects in Business, som for tiden arbeider ved Institute for Construction Management vedRoyal Melbourne Institute of Technology (RMIT).I tillegg til dette har vi valgt å basere beskrivelsen av hvordan beste praksis innenprosjektledelse forstås ved NTNU på ekspertgruppens egne kommentarer. Det metodiskevalget er slik tilrettelagt for å etablere en gjengs forståelse av de viktigste trender innenfagfeltet, samtidig som dets kompleksitet og mangeartede natur er søkt ivaretatt.Arbeidsgruppens medlemmer sitter alle på state-of-the-art forståelse av ulike aspekter vedfagfeltet, og de har derfor i hovedsak arbeidet med å knytte eksisterende forståelse av feltetslik den eksisterer ved NTNU til de seneste arbeidene ved: Constructing Excellence, UK University of Reading, UK University of California, Berkeley, USA Construction Industry Institute, Austin, Texas, USANTNU har nært samarbeid med flere av disse miljøene, og har derigjennom direkte tilgang tilforfattere av sentrale publikasjoner. NTNU er i ferd med å inngå en formell samarbeidsavtalemed CII etter besøk ved instituttet i august i år. NTNU har de siste år gjennomført et fellesforskningsprosjekt med sentrale personer ved Berkeley (Iris Tommelein og Glenn Ballard), ogskal besøke både Berkeley og Stanford i mars 2013 med tanke på inngåelse av mer formellsamarbeidsavtale. I desember besøkte representanter fra NTNU Constructing Excellence,igjen med samarbeid som tema. Dette betyr at ekspertgruppen har hatt adgang til å ikke barelese publikasjoner, men også å diskutere disse med forskerne som står bak dem. Analysen avlitteraturen har derfor også blitt strukturert i henhold til personlig kjennskap til sentraleskikkelser innen de aktuelle miljøene.NTNU abonnerer via Hovedbiblioteket til alle store vitenskapelige databaser medfulltekstartikler. Dette har gitt tilgang til det siste som er publisert innen alle de angjeldendemiljøene.9
3. FunnI lys av den metodiske tilnærmingen er det ikke overraskende at det undersøkte materialetviser stor grad av heterogenitet, både hva gjelder presentasjons-/analyseformen og hvilke feltde enkelte institusjonene er spesielt opptatt av. Beskrivelsen av visse generelle karakteristikakan hjelpe forståelsen av analysen.Miljøet ved Construction Excellence fokuserer særlig på overordnet styring avprosjekter (governance) og hvordan denne kan integreres mot entreprenør/utførerledd,samt brukermedvirkning.University of Reading (miljøet ved School of Construction Management andEconomics) kjennetegnes også av blikk for gjennomføringsfasen, også de med etfokus på relasjonen mellom byggherre og entreprenør, men med et noe mer teoretiskperspektiv.Berkeley (Department of Civil and Environmental Engineering) kjennetegneslikeledes av fokus på gjennomføringsfasen og produktivitet, anerkjent som ledendeinnen blant annet lean construction.CII preges av et fokus på prosesser knyttet til gjennomføringsfasen av BAEprosjekter.Blant annet er deres praktiske tilnærming til relasjonen mellom byggherreog entreprenør anerkjent som ledende.Prosjektledelsesmiljøet ved NTNUs har siden millenniumskiftet gradvis utvidet sittfokus innen prosjektledelse fra bare å dreie seg om prosjekterings- oggjennomføringsfaser til også å gjelde hele tidligfasen og eierstyring. Dominerendeperspektiv er målstyring og tilfredsstillelse av sluttbrukers behov.Differensieringen kan særlig sies å gjelde dette forholdet mellom teoretisering og praktiskanvendbarhet. Generelt kan vi si at de tre universitetsinstitusjonene byr på et abstrakt/teoretiskperspektiv på beste praksis, mens CII og Constructing Excellence kjennetegnes av merpraktisk-analytiske tilnærminger.Likeledes er det et sentralt funn at selv om institusjonene trekker frem bredden i dereskunnskaper og forskning i egenpresentasjon, er det tydelig ut fra det analyserte materialet atde fokuserer på særlige deler av prosessen respektivt. Dette gjelder særlig foruniversitetsinstitusjonene. Grafisk kan vi illustrere dette i følgende forenklede figur:10
Page 1 and 2: Marit Støre Valen, Nils Olsson, An
Page 3 and 4: 1. Sammendrag - beste praksis innen
Page 5 and 6: Økt trykk på standardisering av b
Page 7 and 8: dermed forstått oppdraget til ikke
Page 9: Analysen av beste praksis slik den
Page 13 and 14: 3.1. Constructing ExcellenceConstru
Page 15 and 16: Department of Trade and Industry (1
Page 17 and 18: Be Valuable - A Guide to Creating V
Page 19 and 20: o Ta lønnsspørsmål og arbeidsfor
Page 21 and 22: Never waste a good crisis - a revie
Page 23 and 24: 3.2. University of Reading, School
Page 25 and 26: Fernie, S., Green, S. D., Weller, S
Page 27 and 28: I de siste fem årene har fokus væ
Page 29 and 30: Innovasjon oppnås ikke alene innen
Page 31 and 32: 3.3. Berkeley UniversityBerkeley Un
Page 33: o Standardisering av prosesser fore
Page 36 and 37: KontraktEngineeringSamplesRessurser
Page 38 and 39: Moderate designutsettelser (i tid)
Page 40 and 41: er funnet til å være både avgjø
Page 42 and 43: Hva angår anskaffelsesstrategier b
Page 44 and 45: Vieira, P. and A. Horvath, "Assessi
Page 46 and 47: Disputes Prevention and ResolutionF
Page 48 and 49: SD-4 Constructability Improvement D
Page 50 and 51: SD-105 - Analysis of Pre-Project Pl
Page 52 and 53: trekker inn eier som endelig ansvar
Page 54 and 55: Funn fra søk:Araujo, L., Dubois, A
Page 56 and 57: Dersom personell ikke var vant med
Page 58 and 59: Tre konklusjoner følger analysen:(
Page 60 and 61:
Figur 9: NTNUs primærinteressefelt
Page 62 and 63:
Referanser:“Effektvurdering av st
Page 64 and 65:
Side med omtale av lean-forskning,
Page 66 and 67:
Delmål for en FDV-organisasjonen k
Page 68 and 69:
3.6.4. Anita Moum: Helhetlig komple
Page 70 and 71:
aktørene involvert i byggeprosjekt
Page 72 and 73:
Figur fra CIB White Paper on IDDS
Page 74 and 75:
SHOK (Strategic Centres for Science
Page 76 and 77:
3.6.5. Ole Jonny Klakegg: Prosjekte
Page 78 and 79:
En hensiktsmessig prosjekteierstyri
Page 80 and 81:
usikkerhetsstyring er voksende. Utf
Page 82 and 83:
(SHAMPU-metoden): Shape, Harness an
Page 84 and 85:
Klakegg, Williams, Walker, Andersen
Page 86 and 87:
analysemetoder og indikatorer er ut
Page 88 and 89:
samfunnets krav. Standarden kan bru
Page 90 and 91:
Direkte påvirkning: Det finnes i d
Page 92 and 93:
En alternativ planleggingsmetode ba
Page 94 and 95:
Når det gjelder oppfølging i forh
Page 96 and 97:
3.6.8. Ola Lædre: Kontraktuelle sp
Page 98 and 99:
Publikasjoner fra kontraktuelle sp
Page 100 and 101:
Liste over publikasjoner fra konfli
Page 102 and 103:
litteraturen å finne entydig forsk
Page 104 and 105:
Sluttbrukers og utførers kompetans
Page 106 and 107:
de retningene som forskningen etter
Page 108 and 109:
Flanagan, R., Lu, W., Shen, L. and
Page 110 and 111:
Vrijhoef, R. and Koskela, L. (2000)
Page 112:
og andre bransjer. Han har vært an
show all

Beste praksis prosjektledelse

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?