Beste praksis prosjektledelse

Ovenstående figur viser den rådende forståelsen av verdikjeden ved NTNU i dag, basert påerfaringer fra industrien i Norge i dag og arbeider av ledende teoretikere internasjonalt.Forståelsen av verdikjedens horisontale (fra byggherre til bruker) og vertikale (fraråvareprodusent til aktør på byggeplass) natur er nødvendig for å identifisere hvilke aktørersom er involvert, samt deres ulike behov og mulighetsrom. I lys av disse figurene kan vi sehvordan utfordringen knyttet til prosjektledelse inne byggenæringen involverer langt bredereoverveiinger enn kun knyttet til tradisjonelle byggfaglige spørsmål.I sum kan vi derfor si at prosjektledelse må forstås i henhold til en bred optikk; Og det er i lysav denne tilnærmingen vi har undersøkt beste praksis i litteraturen.Arbeidet søker å 1) beskrive beste praksis i prosjektledelse, 2) identifisere drivere og tiltaksom kjennetegner beste praksis og 3) anbefale tiltak for å forbedre byggeprosessen, til nyttefor næringen.Slik vi forstår oppdraget, er imidlertid ikke en analyse av beste praksis tilstrekkelig. Også engod forståelse av tilstanden innen norsk byggenæring spesielt er nødvendig. Denne forståelsenkom senest til uttrykk under en workshop som ble avholdt 7. november 2012 i Trondheim.Forsamlingen representerte bredden i byggenæringen (forskere, rådgivere, entreprenører,byggherrer med flere) og identifiserte sentrale utfordringer som norsk byggenæring møter igjennomføring av prosjekter. Workshop’en identifiserte blant annet erfarings-/kunnskapsoverføring, måleregimer, kontinuitet i eierstyring, felles målforståelse,kompetansebygging og team-sammensetning, samarbeidsformer og konkurransekraft somviktige temaer både i norsk sammenheng og i internasjonal forskningslitteratur.Et særlig fokus ble satt på byggeprosessen. Forsamlingen konkluderte med at utfordringenesom møter prosjektledelse i særlig grad kan forstås i lys av grensesnitt mellom ulike faser.Problemer oppstår særlig ved for sterk sektortenking, og når ulike aktører (eier, bruker,utfører) ikke forstår andres kapasiteter, prioriteringer, målsettinger og behov. Vi kan her føyetil at den idealiserte fasemodellen som illustrert i forenklet versjon over er problematisk.Fasene fremstår der som klart identifiserte, diskrete størrelser, hvor den ene logisk følger denandre med bestemt start og slutt. I virkelighetens verden ser det sjelden slik ut; De ulikefasene har en tendens til å overlappe hverandre og overgangene kan bli mer utydelige.Vår forståelse på hvilke tiltak som kan iverksettes for å mestre disse utfordringene baserer segpå den generelle forståelsen av prosjekters natur, deres kontekst og prosjektledelse.2.2. Om forståelsen av prosjektledelse, beste praksis og konsekvenser for analysenBegrepet beste praksis er problematisk, siden det kan benyttes for å beskrivevesensforskjellige fenomener. Mye av uklarheten vedrørende hva som skal oppfattes sombeste praksis stammer fra at det ofte er uklart i lys av hva man skal fastslå som er bestepraksis. Det er, for eksempel, noe ganske annet å fastslå at noe er beste praksis i lys avprisindikatorer enn å si at noe er beste praksis i et bærekraftperspektiv. Tilsvarende er det ikketilfeldig hvilken rolleforståelse den som skal fastslå hva som er beste praksis har. Forståelsenav beste praksis sett fra et byggherreperspektiv vil ikke nødvendigvis tilsvare forståelsen avbeste praksis fra et entreprenørperspektiv eller et brukerperspektiv.7