Beste praksis prosjektledelse

Innovasjon oppnås ikke alene innen de fire områdene, siden FM må forstås i lys avvirksomhetens generelle drift. For å nå innovasjonsmål må derfor FM-området integreres motorganisasjonens mål samtidig som å dra nytte av organisasjonens andre funksjoner. Dengenerelle anbefaling er å løfte FM-spørsmål oppover i organisasjonshierarkiet, slik at FMledelsesamordnes med den generelle ledelsesstrategi.Sexton, M. and Senaratne, S. (2008) Managing construction project change: a knowledgemanagement perspective. Construction Management and Economics, 26 (12). pp. 1303-1311. ISSN 0144-6193 doi: 10.1080/01446190802621044Forfatteren tar for seg ulike tilnærminger til kunnskapsledelse som fenomen. Problemløsninghar tradisjonelt vært en informasjonsutvekslingsprosess men kan også sees på som enkunnskapsutviklingsprosess. Forskjellige interessenter med hver sine synspunkt kommersammen for å løse problemer. Et vesentlig poeng i artikkelen er å understreke IT-verktøysbegrensninger. Det har vist seg å ikke fange kunnskap som ønsket, og fokus har typisk værtpå beslutningsstøtteverktøy og fokus har ikke vært på den kognitive prosessen. Dette gjelderbåde for angjeldende prosjekt og den ofte manglende videreformidling av læringseffekt tilneste prosjekt.I prosjekter on-site er det gjerne sosialisering som er hovedform for kunnskapsutvekslingfordi taus kunnskap er viktigere for å løse on-site problemer enn det eksplisittert kunnskap er.Dette har sine svakheter fordi det også er viktig å dokumentere (eksternalisere) kunnskap for åkunne utnytte den i neste prosjekt. (red. anm.: vi forstår her “internalisering” til å bety å ta tilseg kunnskap og gjøre den til sin egen. “Eksternalisering” forstår vi i denne sammenhengen tilå bety å dokumentere kunnskap og gjøre den tilgjengelig for andre.)Basert på sine resultater tar forfatteren utgangspunkt i de to formene ‘sosialisering’ og‘internalisering’ med av og til bruk av ‘kombinering’ for å utvikle et vokabular presist nok tiltypiske mangler ved kunnskapsledelse.Resultatene sier at endringsledelse ble håndtert vha ‘sosialisering’ under formelle møter.Uformelle diskusjoner forekom også for å utbrodere problemforståelsen. Eksternaliseringforekom ved at prosjektmedarbeidere brukte visualisering i form av grafer, tegninger osv.Eksternalisering i form av visualisering ble brukt dersom sosialisering ikke var god nokmetode for å utveksle kunnskapen.‘Kombinering’ forekom bare i form av beslutninger og instruksjoner/konsekvenser av dissebeslutningene. Disse beslutningene forekom bare på formelle møter. ‘Internalisering’ bidro tilat prosjektmedarbeiderne økte sin kunnskap ved å delta i prosjektendringen(e).Betydningen av taus kunnskap og tidligere erfaring utfordrer dagens IT-løsninger som fremstemiddel for å kodifisere kunnskap. Hovedpoenget er at riktig kodifiseringstype og utvekslingmå balanseres.28