Beste praksis prosjektledelse

mer effektivitet og produktivitet, og for bedre kvalitet, lavere kostnad og korteregjennomføringstid. BIM viser seg som en endringsdriver motnye forretnings- og gjennomføringsmodellermer integrerte samarbeids- og prosessmodeller i et livsløpsperspektiv (IntegratedConcurrent Engineering, lean construction, integrated product development/IDP mfl.)bedre informasjonsflyt og informasjonshåndteringøkt fokus på og kompleksitet i tidligfasetrimmet produksjon, prefabrikasjon, industrialisert bygging og kundetilpassetmasseproduksjon (mass-customization)bedre koplinger mellom byggeprosess og plan- og byggesakmer systematisk kunnskapsarkivering, -oppbygging og -overføring på tvers av prosjektog organisatoriske enheter.BIM er et kraftfullt verktøy som kan gi store effekter i byggeprosessen og prosjektledelse.Forventningene til teknologiens endringskraft uttrykkes godt i tittelen brukt i en internasjonalIAI-workshop i Oslo i 2002: Et paradigmeskifte i byggenæringens informasjonshåndtering(‘A paradigm shift in the AEC industry in regard to information management’.)Det er en rekke eksempler på pågående og avsluttede satsinger med mål å stimulere en størreutbredelse i bruk og implementering av nye teknologier som BIM. På nasjonalt nivå er detinteressant å se til noen av våre nordiske naboer. I Finland er VERA (1997-2006) og senereProIT (2003-2006) eksempler på nasjonale programmer hvor FoU og byggenæringsamarbeider for å muliggjøre skrittet fra teknologiutvikling til implementering. I dag ivaretasdette og andre innovasjonsfremmende tiltak i såkalte SHOKs (2007 - pågående) – ‘StrategicCentres for Science, Technology and Innovation’, som er nasjonale klynger av FoU- ogbedriftspartnere (delvis finansiert av offentlige midler). I Danmark ble det gjennomført enprivat-offentlig og nasjonal storsatsing kalt Det Digitale Byggeri (2003-2007) med trehovedmål; 1) opprette et nasjonalt felles digitalt fundament (standarder og metoder), 2)utvikle byggherrekrav (det offentlige som pådriver) og 3) etablere beste praksis vederfaringssamling og inspirasjon fra demonstrasjonsprosjekt. For å sørge for en langsiktigoppfølging av det Digitale Byggeri, ble det fremdeles aktive Implementeringsnettverketopprettet i 2005. En rekke bakgrunns- og erfaringsrapporter og –artikler knyttet til dissesatsingene ligger på de respektive hjemmesidene.I norsk sammenheng er kanskje BuildingSMART Norge den mest sentrale arenaen forerfaringsutveksling og utvikling tilknyttet innføring og bruk av BIM i praksis. Bruk ogimplementering av nye teknologier hadde også en plass i Byggekostnadsprogrammet (2005-2010). I likhet med Finland og Danmark, har de offentlige byggherrene tatt en aktivpådriverrolle ved å kreve bruk av åpen BIM i sine prosjekt. Store rådgivende bedrifter ogentreprenører, som typisk kontrollerer større deler av verdikjeden, har i løpet av de siste årenekommet etter og satt BIM-relatert kompetanseutvikling på listen over sine strategiskesatsingsområder.Et utgangspunkt for de store og nasjonale satsingene, var at hele BAE-næringen henger etterandre sektorer, som olje- og gass-sektoren, når det gjelder å utnytte mulighetene ny teknologigir for mer produktivitet og bedre praksis. Et utgangspunkt for aktørene i privat næringsliv, ermuligheten til å erobre nye markedsposisjoner og utvikle større gjennomslagskraft ikonkurransen om oppdrag. I mellomtiden viser byggeprosjekt i Norden og en rekke andreland positiv effekt av å bruke BIM, særlig knyttet til prosjekteringsfasen og tilproduksjonsplanlegging. Allikevel er det et stykke igjen til at BIM blir brukt aktivt av alle68