Publikasjoner fra kontraktuelle spørsmålLædre, Ola (2006). Valg av kontraktstrategi for bygg- og anleggsprosjekter,Doktorgradsavhandling fra Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU, Trondheim.En avhandling som diskuterer fordeler og ulemper ved de forskjellige virkemidlene ien kontraktstrategi, og hvilke forhold som bør påvirke valgene mellom dissevirkemidlene.Reading:Murdoch, John and Hughes, Will (2008). Construction contracts: law andmanagement. 4.utgave, Taylor and Francis, London. Bok som først beskriverforskjellige roller og valg av kontraktstrategier i byggeprosjekter. Deretter går dengjennom hvordan de forskjellige kontraktstrategiene virker inn på rollene.Berkeley:Project Management Institute (2012). A Guide to the Project Management Body ofKnowledge (PMBOK© Guide), 4. utgave, USA. I kursene ved Berkeley som handlerom kontrakter og kontraktstrategier er PMBOK mye brukt som pensum. Den avklarerbegreper og beskriver de forskjellige prosessene som inngår i <strong>prosjektledelse</strong>, uten åavgrense seg til byggeprosjekter. Det er særlig kapittel 12 som beskriver innkjøp ogkontraktstrategier. 5.utgave av PMBOK kommer i løpet av januar/februar 2013.Construction Industry Institute:Construction Industry Institute (2012). Owner’s Tool for Project Delivery andContract Strategy Selection, CII Implementation Resource 165-2, Texas &Construction Industry Institute (2011). CII Guide to Reimbursable Contracting, CIIImplementation Resource 260-2, Texas. Disse inngår i CIIs serie med verktøy forProject Delivery and Contract Selection (PDCS). Implementation Resource 165-2beskriver en prosedyre med et regneark som byggherren kan bruke til å velge mellom12 forhåndsdefinerte kontraktstrategier. Implementation Resource 260-2 skal hjelpebyggherren med å utvikle en hensiktsmessig kontraktstrategi, og forstå forskjellenmellom å implementere enhetspriskontrakter og fastpriskontrakter.Constructing Excellence:Walker, Derek og Hampson, Keith (2008). Procurement strategies: A relationshipbasedapproach, Wiley, Chichester, Storbritannia. Boken beskriver forskjelligekontraktstrategier, og sammenligner blant annet forskjellen mellom tradisjonellekontraktstrategier og Offentlig privat samarbeid (OPS)/Build-operate-transfer(BOT)-løsninger. Deretter presenterer den internasjonale erfaringer fra partneringprosjekter.<strong>Beste</strong> <strong>praksis</strong> konflikthåndteringUoverensstemmelser mellom to eller flere parter får av og til utvikle seg til fastlåstekonflikter. Den østerrikske antropologen Friedrich Glasl (1999) har utviklet en konfliktteorisom viser hvordan partenes handlinger kan forsterke en uoverensstemmelse til å bli enkonflikt.97
Glasls eskaleringsmodellVIL OPPNÅ NOEVIL VINNEVIL SKADEKONFLIKT8) Full krig9) Felles ødeleggelse7) NøytraliseringTVIST5) Avsløring6)Trusler og åpent angrep4) KarakteriseringUOVERENS-STEMMELSE2) Polemikk3) Klar til kamp1) Begynnende frustrasjonFigur 3Uoverensstemmelser kan gå fra å være kjennetegnet av begynnende frustrasjon ogønsker om endringer, til å ende opp som en aggresjonsfylt konflikt der målet er å knekkemotparten (fritt etter Glasl, 1999).Det beste er om partene klarer å løse opp en uoverensstemmelse på egenhånd, før deneskalerer, for det er de som kjenner bakgrunnen og forhistorien best. Om partene har behovfor uavhengig hjelp utenfra, så kan de få det av en megler, en oppmann eller et disputeresolution board. Den uavhengige hjelperen kan grovt sett enten få partene til å forhandle segfrem til en løsning selv, eller basert på partenes versjon av tvisten foreslå en løsning sompartene enten kan akseptere eller forkaste. Håndtering av tvister utenfor domstolsapparatet,før de eskalerer til konflikter, behøver ikke å kreve så store ressurser, men begge parter månødvendigvis fire på sine opprinnelige krav for at de skal klare å oppnå enighet. Det bør væresiste utvei å gå til domstolsapparatet for å få en domstolsavgjørelse. Det gir ikke nødvendigvismer forutsigbare løsninger, og i tillegg til honorarene til de prosessfullmektige må hver avpartene bruke tid og kapasitet fra egne rekker.Hvis partene prøver å løse opp uoverensstemmelsen på egenhånd, har de mer kontroll påutfallet. Partene kan bruke sunn fornuft til å komme opp med en levelig løsning, før de leggeruoverensstemmelsen bak seg for å komme videre. De ser på hva som er fornuftig og hva dekan leve med. Dersom de går til domstolsapparatet er det lovverket som avgjør hva som er rettog galt, og noen ganger gir lovverket andre løsninger enn det sunn fornuft ville gjort.Løsningen på konflikter i domstolsapparatet gir sjelden den ene parten fullt medhold, så ogsåder må partene akseptere å fire på sine opprinnelige krav.98
- Page 1 and 2:
Marit Støre Valen, Nils Olsson, An
- Page 3 and 4:
1. Sammendrag - beste praksis innen
- Page 5 and 6:
Økt trykk på standardisering av b
- Page 7 and 8:
dermed forstått oppdraget til ikke
- Page 9 and 10:
Analysen av beste praksis slik den
- Page 11 and 12:
3. FunnI lys av den metodiske tiln
- Page 13 and 14:
3.1. Constructing ExcellenceConstru
- Page 15 and 16:
Department of Trade and Industry (1
- Page 17 and 18:
Be Valuable - A Guide to Creating V
- Page 19 and 20:
o Ta lønnsspørsmål og arbeidsfor
- Page 21 and 22:
Never waste a good crisis - a revie
- Page 23 and 24:
3.2. University of Reading, School
- Page 25 and 26:
Fernie, S., Green, S. D., Weller, S
- Page 27 and 28:
I de siste fem årene har fokus væ
- Page 29 and 30:
Innovasjon oppnås ikke alene innen
- Page 31 and 32:
3.3. Berkeley UniversityBerkeley Un
- Page 33:
o Standardisering av prosesser fore
- Page 36 and 37:
KontraktEngineeringSamplesRessurser
- Page 38 and 39:
Moderate designutsettelser (i tid)
- Page 40 and 41:
er funnet til å være både avgjø
- Page 42 and 43:
Hva angår anskaffelsesstrategier b
- Page 44 and 45:
Vieira, P. and A. Horvath, "Assessi
- Page 46 and 47:
Disputes Prevention and ResolutionF
- Page 48 and 49: SD-4 Constructability Improvement D
- Page 50 and 51: SD-105 - Analysis of Pre-Project Pl
- Page 52 and 53: trekker inn eier som endelig ansvar
- Page 54 and 55: Funn fra søk:Araujo, L., Dubois, A
- Page 56 and 57: Dersom personell ikke var vant med
- Page 58 and 59: Tre konklusjoner følger analysen:(
- Page 60 and 61: Figur 9: NTNUs primærinteressefelt
- Page 62 and 63: Referanser:“Effektvurdering av st
- Page 64 and 65: Side med omtale av lean-forskning,
- Page 66 and 67: Delmål for en FDV-organisasjonen k
- Page 68 and 69: 3.6.4. Anita Moum: Helhetlig komple
- Page 70 and 71: aktørene involvert i byggeprosjekt
- Page 72 and 73: Figur fra CIB White Paper on IDDS
- Page 74 and 75: SHOK (Strategic Centres for Science
- Page 76 and 77: 3.6.5. Ole Jonny Klakegg: Prosjekte
- Page 78 and 79: En hensiktsmessig prosjekteierstyri
- Page 80 and 81: usikkerhetsstyring er voksende. Utf
- Page 82 and 83: (SHAMPU-metoden): Shape, Harness an
- Page 84 and 85: Klakegg, Williams, Walker, Andersen
- Page 86 and 87: analysemetoder og indikatorer er ut
- Page 88 and 89: samfunnets krav. Standarden kan bru
- Page 90 and 91: Direkte påvirkning: Det finnes i d
- Page 92 and 93: En alternativ planleggingsmetode ba
- Page 94 and 95: Når det gjelder oppfølging i forh
- Page 96 and 97: 3.6.8. Ola Lædre: Kontraktuelle sp
- Page 100 and 101: Liste over publikasjoner fra konfli
- Page 102 and 103: litteraturen å finne entydig forsk
- Page 104 and 105: Sluttbrukers og utførers kompetans
- Page 106 and 107: de retningene som forskningen etter
- Page 108 and 109: Flanagan, R., Lu, W., Shen, L. and
- Page 110 and 111: Vrijhoef, R. and Koskela, L. (2000)
- Page 112: og andre bransjer. Han har vært an