Et sentralt funn fra litteraturen er at begrepet konkurranseevne ikke er endimensjonalt;måling av konkurranseevne er derfor et komplekst fenomen.Et annet funn er ikke desto mindre at mens antallet målinger av konkurranseevne erlegio, er analysene av hvordan man øker sin konkurranseevne få.Av særlig viktighet understrekes forholdet mellom konkurranseevne og budrunder.Laveste bud virket bedre før da enklere prosjekter muligjorde godeprosjektdefinisjoner og tett styring i henhold til reguleringer. En tydelig trend er derforskiftet fra laveste pris til multikriteriebasert valgprosess.Ut fra forfatternes analyse av litteraturen burde kontrakter vinnes basert påkontraktørens konkurranseevne; definert ut ifra kontraktørens helhetligekonkurranseevne (prekvalifisering, vurdering av realisme i bud, tidligere resultater,lokale markedsvurderinger).Men; Litteraturen undersøkt viser også at konkurranseevne over laveste bud møtermotstand når kunden er det offentlige fordi ønsket om å unngå blottlegging er for stortog ikke å bruke for mye penger.Alt i alt konkluderes det med at konkurransekraft må utvikles videre i lys av informasjons- ogkunnskapsledelse, kontinuerlig læring etc.Flanagan, R. (2008)The drivers and issues shaping the construction sector. In:Innovations in structural engineering and construction, Melbourne, Australia, pp. 3-13.Forfatterens ambisjon er å beskrive de vesentligste drivere som former den globalebyggeindustrien og hvilke grunnforutsetninger som muliggjør relevante tiltak.De viktigste globale driverne identifiseres som:DemografiKlimaendringerØkt styringMiljømessig pressHurtig endring (nyere teknologi, flere forretningsmuligheter, endrede kundekrav)Generelt kan vi si at disse utfordringene fører til at bransjens forretningsmodell bør endres(alle de identifiserte driverne øker kompleksiteten og mengden data samtidig som detmuliggjør nye måter å samarbeide på).Forfatteren understreke at det eksisterer myter og realiteter vedrørende det globalebyggemarkedet:Lav produktivitet kan måles til å være lavere over de senere årene, menforretningsmiljøet har endret seg såpass mye at å måle produktiviteten for helebransjen kan ikke gjøres med én variabel, derfor er det ikke rom for å si atproduktiviteten har gått ned.Lav profittmargin er en myte; Profittmarginen er lik andre sektorer, men risikoen erstørre mens mulighetene til fortjeneste ved høy risiko er lav i byggebransjenManglende forskningsinvesteringer er en myte; Utviklingen forekommer innad i hvertenkelt firma og kan ikke måles riktig ved å se på antall patenter per år.25
I de siste fem årene har fokus vært sikkerhet, kvalitets- og produktivitetsbedring, mangel påkvalifisert personell og bruk av IT. Aktuelle tema for de neste ti årene er: bærekraft ogmiljøfokus, rekruttering og beholde en aldrende arbeidsstyrke, sikkerhet og arbeideres helse,høyere kundeforventninger, finansiering vha BOT/PFI/PPP.Relevante tiltak baserer seg på følgende :Design; Godt design øker kvaliteten og fører til besparelserTeknologi; «Technology enablers» fører oss inn i ukjent terrengFinans; Fokus på privat finansiering av offentlig eide prosjekterSpesialisering og fokus; mer fokus på kjernekompetansen til hvert enkelt selskap forlettere å finne riktig/beste selskap for jobbenHarty, C., Goodier, C., Soetanto, R., Austin, S., Dainty, A. and Price, A.D.F.(2007)The futures of construction: A critical review of construction future studies.Construction Management and Economics, 25 (5). pp. 477-493. ISSN 0144-6193 doi:10.1080/01446190600879117Artikkelen definerer framtidsstudier som studier som gir en indikasjon på hva som kommerinnen en industri. Generelle trender i den nære fremtiden:Generelle faktorer som krever både radikale og stegvise endringero Klimaendringer, minkende naturressurser, demografiske endringero Ny materialteknologi, mer bruk av IT, bærekraftige aktiviteterFor byggeindustrien spesielt identifiseres følgende drivende faktorer på utviklingen:o Økt viktighet av bærekrafto Økt utenlandsk konkurranse og globaliseringo Økt bruk av ITo Endrede krav til utdanning og opplæringTo scenarioer for 2025 presenteres:o Endringer som er ment i å styrke industrien fører med seg både fordeler ogulemper; f eks standardisering på tvers av landegrenser åpner muligheten forinternasjonale markeder både med fordeler for og på bekostning avmarkedsmuligheter/-posisjon til nasjonale selskaperIngen av fremtidsstudiene gir direkte anbefalinger, men de gir industriaktører enorientering og antagelse av markedet de opererer i:o Minsker bundet rasjonalitet og gir mer innsikt og noe bedrebeslutningsgrunnlago Transformerer antallet ukjente usikkerheter til kjente usikkerheter som i segselv har høy verdi for å unngå å havne bakpå hælene den dagen de trer i kraft(planlagte tiltak kan iverksettes)Leiringer, R., Green, S. D. and Raja, J. (2009) Living up to the value agenda: theempirical realities of through-life value creation in construction. Construction26
- Page 1 and 2: Marit Støre Valen, Nils Olsson, An
- Page 3 and 4: 1. Sammendrag - beste praksis innen
- Page 5 and 6: Økt trykk på standardisering av b
- Page 7 and 8: dermed forstått oppdraget til ikke
- Page 9 and 10: Analysen av beste praksis slik den
- Page 11 and 12: 3. FunnI lys av den metodiske tiln
- Page 13 and 14: 3.1. Constructing ExcellenceConstru
- Page 15 and 16: Department of Trade and Industry (1
- Page 17 and 18: Be Valuable - A Guide to Creating V
- Page 19 and 20: o Ta lønnsspørsmål og arbeidsfor
- Page 21 and 22: Never waste a good crisis - a revie
- Page 23 and 24: 3.2. University of Reading, School
- Page 25: Fernie, S., Green, S. D., Weller, S
- Page 29 and 30: Innovasjon oppnås ikke alene innen
- Page 31 and 32: 3.3. Berkeley UniversityBerkeley Un
- Page 33: o Standardisering av prosesser fore
- Page 36 and 37: KontraktEngineeringSamplesRessurser
- Page 38 and 39: Moderate designutsettelser (i tid)
- Page 40 and 41: er funnet til å være både avgjø
- Page 42 and 43: Hva angår anskaffelsesstrategier b
- Page 44 and 45: Vieira, P. and A. Horvath, "Assessi
- Page 46 and 47: Disputes Prevention and ResolutionF
- Page 48 and 49: SD-4 Constructability Improvement D
- Page 50 and 51: SD-105 - Analysis of Pre-Project Pl
- Page 52 and 53: trekker inn eier som endelig ansvar
- Page 54 and 55: Funn fra søk:Araujo, L., Dubois, A
- Page 56 and 57: Dersom personell ikke var vant med
- Page 58 and 59: Tre konklusjoner følger analysen:(
- Page 60 and 61: Figur 9: NTNUs primærinteressefelt
- Page 62 and 63: Referanser:“Effektvurdering av st
- Page 64 and 65: Side med omtale av lean-forskning,
- Page 66 and 67: Delmål for en FDV-organisasjonen k
- Page 68 and 69: 3.6.4. Anita Moum: Helhetlig komple
- Page 70 and 71: aktørene involvert i byggeprosjekt
- Page 72 and 73: Figur fra CIB White Paper on IDDS
- Page 74 and 75: SHOK (Strategic Centres for Science
- Page 76 and 77:
3.6.5. Ole Jonny Klakegg: Prosjekte
- Page 78 and 79:
En hensiktsmessig prosjekteierstyri
- Page 80 and 81:
usikkerhetsstyring er voksende. Utf
- Page 82 and 83:
(SHAMPU-metoden): Shape, Harness an
- Page 84 and 85:
Klakegg, Williams, Walker, Andersen
- Page 86 and 87:
analysemetoder og indikatorer er ut
- Page 88 and 89:
samfunnets krav. Standarden kan bru
- Page 90 and 91:
Direkte påvirkning: Det finnes i d
- Page 92 and 93:
En alternativ planleggingsmetode ba
- Page 94 and 95:
Når det gjelder oppfølging i forh
- Page 96 and 97:
3.6.8. Ola Lædre: Kontraktuelle sp
- Page 98 and 99:
Publikasjoner fra kontraktuelle sp
- Page 100 and 101:
Liste over publikasjoner fra konfli
- Page 102 and 103:
litteraturen å finne entydig forsk
- Page 104 and 105:
Sluttbrukers og utførers kompetans
- Page 106 and 107:
de retningene som forskningen etter
- Page 108 and 109:
Flanagan, R., Lu, W., Shen, L. and
- Page 110 and 111:
Vrijhoef, R. and Koskela, L. (2000)
- Page 112:
og andre bransjer. Han har vært an