Beste praksis prosjektledelse

Analysen av beste praksis slik den forstås i de ulike miljøene preges av denne innsikten. Vihar ønsket å nærme oss arbeidet i henhold til et pluralistisk perspektiv, med andre ord med enåpen, hermeneutisk tilnærming til hva de ulike miljøene konsentrerer seg om når de beskriverbeste praksis. Konklusjonen på hva som er beste praksis slik den oppfattes i de internasjonalemiljøene vil som følge av dette variere, en variasjon som viser kompleksitet så vel somrelevante tilnærminger til materien.Tilsvarende medfører bransjens fragmentering hva angår både prosess og verdikjedeforskjellig syn på hva som bør anses som tilligger begrepet prosjektledelse. Det er noe ganskeannet å analysere beste praksis i lys av tradisjonelle kriterier som tid, kostnad og kvalitet, ennaktiv eierstyring av prosjekter med brukerbehov som hovedfokus.Som konklusjon kan vi dermed si at undersøkelsens objekt, beste praksis innenprosjektledelse, favner vidt. Konsekvensen av dette er at metodisk stringens i søket erpåkrevet for å gjøre analysen noe nær representativ.2.3. Om arbeidsgruppen og resultat av analysenArbeidets organisering har blitt valgt som følge av kompleksiteten i oppdraget. Vi har sattsammen en gruppe bestående av seks eksperter på ulike aspekter av prosjektledelse, underledelse av en prosjektleder og med oppfølging av en prosjektkoordinator som samler bidragog fører resultatet av arbeidet i pennen.Generelt kan vi si at gruppen ikke har oppfattet det som sitt mål å produsere en lang liste overartikler og medfølgende abstracts/executive summaries, basert på et tilfeldig søk. Vårambisjon har snarere vært enklest mulig å trenge inn i kjernen av de ulike miljøenes forståelseav begrepet gjennom lesning av de viktigste tekstene og forståelse av deres relevans for dennorske næringen.Gruppen har heller ikke funnet det relevant å komme opp med noen gjennomhomogensammenfatting av èn beste praksis. Snarere å etablere noen enkel løsning for norskbygningsindustri har vi analysert litteraturen for å hente ut og forstå viktige trender for på denbakgrunn å kunne komme med anbefalte tiltak tilpasset en norsk kontekst.Analysen bærer også preg av å skje i regi av eksperter på ulike deler av feltet. Gruppen har pådenne bakgrunn funnet det ønskelig å la de forskjellige perspektiver på hva som er bestepraksis komme til orde uten homogeniserende mediering. De ulike aspektene beskrevet fra etNTNU-perspektiv står derfor for enkeltforfatternes regning.Et viktig mål for arbeidet har vært å fremme en forståelse av feltet som bygger pårepresentativitet hva angår å få frem de viktigste strømningene ved de undersøkteinstitusjonene og som har relevans for norsk byggeindustri. Mengden tilgjengelig litteratur oganalysens begrensede tidsrom har nødvendiggjort en bevisst metodisk tilnærming.2.4. Metodisk tilnærming, avgrensninger og analysens begrensningerDen metodiske tilnærmingen har naturlig nok blitt preget av forståelsen av prosjektet og detskontekst, nærmere bestemt at de kritiske problemene i prosjekt- ogprosjektledelsessammenheng typisk oppstår i skjæringspunktene mellom ulike aktører ogfaser i prosjektet.8