Direkte påvirkning: Det finnes i dag en rekke standarder, forskrifter og lover som påvirker<strong>prosjektledelse</strong> av bygg- og anleggsprosjekter. Det er grunn til å tro at ulike aspekter vedbærekraft i økende grad vil bli innarbeidet i slike krav og påvirke byggeprosesser og<strong>prosjektledelse</strong> direkte.Indirekte påvirkning: Den indirekte påvirkningen kan ha tre former. For det første kan<strong>prosjektledelse</strong>n møte forventninger om å ivareta spesielle bærekraftaspekter fra andre aktøreri prosjektet (f.eks. prosjekteier, byggherre, arkitekter eller byggeledere). For det andre kan<strong>prosjektledelse</strong>n møte forventninger fra brukere av prosjektets resultat (f.eks. beboere ellertransportbrukere). For det tredje kan <strong>prosjektledelse</strong>n møte forventninger fra ulike hold isamfunnet (f.eks. organisasjoner, kommuner eller interesseorganisasjoner).Ansattes krav: Flere undersøkelser viser at (særlig unge) velger bedrifter med en tydelig oguttalt miljø- og bærekraftprofil. I kampen om nye medarbeidere (til bedrift eller prosjekt) kandet derfor være lurt å innarbeide bærekraft som et viktig element i <strong>prosjektledelse</strong>. Det kanvære verdt å merke seg at det her ikke er nok å si at bærekraft inngår i <strong>prosjektledelse</strong>n.Undersøkelser fra Energisektoren har vist at en rekke (unge) medarbeidere med grønneambisjoner har uttrykt skuffelse over at det i <strong>praksis</strong> har vært lite fokus på konkrete grønne –eller bærekraftige – arbeidsoppgaver.Lønnsomhet: Lønnsomheten av å innarbeide bærekraft i <strong>prosjektledelse</strong> kan ha to former. Fordet første vil mange bærekraftaspekter (f.eks. energisparing eller redusert materialbruk, ellerunngå bøter som et resultat av brudd på forurensningsloven) gi mindre kostnader. For detandre kan det å flagge bærekraft innebære at man får flere kunder eller oppdrag. Den førsteformen for lønnsomhet er det liten grunn til å stille spørsmål ved. Den andre formen er detimidlertid vanskelig å dokumentere effekten av.5 LitteraturElkington, J. (1997). Cannibals with Forks: The Triple Bottom Line for 21st Century Business(Oxford: Capstone).Elkington, J. (2004). ‘Enter the Triple Bottom Line’, in Henriques, A. and Richardson, J.(eds.), The Triple Bottom Line. Does it all add up?, pp.1–16 (London: Earthscan).Lædre O, Volden GH og Haavaldsen T (2012). Levedyktighet og investeringstiltak.Erfaringer fra kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter. Concept rapport Nr. 29.NTNU, Trondheim.Silvius, G, Schipper R, Planko J, van den Brink J og Köhler A (2012). Sustainability inProject Management. Gower, Farnham (UK)/Burlington (US)Singh, B, Strømman, AH and Hertwich, EG (2012) Scenarios for the environmental impact offossil fuel power: Co-benefits and trade-offs of carbon capture and storage. Energy,http://dx.doi.org/10.1016/j.energy.2012.07.014UD (2009). Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi. St.meld. nr. 10 (2008-2009).Utenriksdepartementet89
3.6.7. Olav Torp: Praktisk prosjektstyringPMI definerer begrepet <strong>prosjektledelse</strong> (Project Management) som anvendelse av kunnskap,kompetanse, verktøy og teknikker på prosjektaktiviteter for å møte prosjektets krav (PMI2008). For å utføre <strong>prosjektledelse</strong> definerer PMI følgende nødvendige kompetanseområder(PMI 2008 og Rolstadås 2011):Integrasjonsstyring – prosesser som er nødvendige for å sikre at de ulike deler avprosjektet blir tilstrekkelig koordinert.Omfangsstyring omfatter prosesser som er nødvendige for at prosjektet inneholder altarbeid som er nødvendig for å sikre en vellykket gjennomføring. Samtidig skal detsikre at det ikke inngår arbeid som ikke er nødvendig.Tidsstyring omfatter prosesser som er nødvendige for å sikre rettidig ferdigstillelse avprosjektet.Kostnadsstyring omfatter prosesser som er nødvendige for å sikre at prosjektetferdigstilles innen kostnadsrammen.Kvalitetsstyring omfatter prosesser som er nødvendige for å sikre at prosjektets måloppnås.Ressurs-/personalstyring omfatter prosesser som er nødvendige for å oppnå best muligbruk av de menneskelige ressursene i prosjektet.Kommunikasjonsstyring omfatter prosesser som er nødvendige for å sikre tidsmessigog hensiktsmessig generering, innsamling, spredning, lagring og til slutt sletting avprosjektinformasjon.Risikostyring omfatter prosesser som angår identifisering av risiko/usikkerhet samtkorrektive tiltak som er nødvendige.Styring av anskaffelser omfatter prosesser som er nødvendige for å anskaffe varer ogtjenester fra organisasjoner utenfor prosjektet.PMI deler disse igjen i aktiviteter som inngår i initierende prosesser, planleggingsprosesser,utførelsesprosesser, overvåkning og kontrollprosesser og avsluttende prosesser.Det norske begrepet Prosjektstyring har et begrenset omfang i forhold til det engelske ProjectManagement. Prosjektstyring omfatter i første rekke planlegging og kontroll/oppfølging(Rolstadås 2011, Prosjektwiki.org). Planlegging består av å formulere mål, utarbeide plan ogbeordre plan, mens oppfølging består i å registrere status og iverksette tiltak (Rolstadås 2011).Rolstadås påpeker at av de kompetanseområdene som PMI definerer inn i <strong>prosjektledelse</strong> erdet kun Ressurs-/personalstyring og kommunikasjonsstyring som ikke inngår i begrepetprosjektstyring. Risikostyring er berørt i kapittel XX under begrepet Usikkerhetsstyring.Styring av anskaffelser er behandlet i kapitlet om beste <strong>praksis</strong> kontraktuelle spørsmål ogkonflikthåndtering.Vi tar her for oss kort de kompetanseområdene som prosjektstyring da består av og som ikkeer behandlet i andre deler av denne rapporten.TidsstyringTidsstyring dreier seg i første omgang om å få laget tidsplaner, for så å følge opp i henhold tildisse planene. Det finnes mange lærebøker på hvordan en skal lage en tidsplan for et prosjekt,med tradisjonelle nettverksteknikker, Critical Path Method samt PERT eller Monte Carlosimuleringfor å ta hensyn til usikkerhet i en tidsplan.90
- Page 1 and 2:
Marit Støre Valen, Nils Olsson, An
- Page 3 and 4:
1. Sammendrag - beste praksis innen
- Page 5 and 6:
Økt trykk på standardisering av b
- Page 7 and 8:
dermed forstått oppdraget til ikke
- Page 9 and 10:
Analysen av beste praksis slik den
- Page 11 and 12:
3. FunnI lys av den metodiske tiln
- Page 13 and 14:
3.1. Constructing ExcellenceConstru
- Page 15 and 16:
Department of Trade and Industry (1
- Page 17 and 18:
Be Valuable - A Guide to Creating V
- Page 19 and 20:
o Ta lønnsspørsmål og arbeidsfor
- Page 21 and 22:
Never waste a good crisis - a revie
- Page 23 and 24:
3.2. University of Reading, School
- Page 25 and 26:
Fernie, S., Green, S. D., Weller, S
- Page 27 and 28:
I de siste fem årene har fokus væ
- Page 29 and 30:
Innovasjon oppnås ikke alene innen
- Page 31 and 32:
3.3. Berkeley UniversityBerkeley Un
- Page 33:
o Standardisering av prosesser fore
- Page 36 and 37:
KontraktEngineeringSamplesRessurser
- Page 38 and 39:
Moderate designutsettelser (i tid)
- Page 40 and 41: er funnet til å være både avgjø
- Page 42 and 43: Hva angår anskaffelsesstrategier b
- Page 44 and 45: Vieira, P. and A. Horvath, "Assessi
- Page 46 and 47: Disputes Prevention and ResolutionF
- Page 48 and 49: SD-4 Constructability Improvement D
- Page 50 and 51: SD-105 - Analysis of Pre-Project Pl
- Page 52 and 53: trekker inn eier som endelig ansvar
- Page 54 and 55: Funn fra søk:Araujo, L., Dubois, A
- Page 56 and 57: Dersom personell ikke var vant med
- Page 58 and 59: Tre konklusjoner følger analysen:(
- Page 60 and 61: Figur 9: NTNUs primærinteressefelt
- Page 62 and 63: Referanser:“Effektvurdering av st
- Page 64 and 65: Side med omtale av lean-forskning,
- Page 66 and 67: Delmål for en FDV-organisasjonen k
- Page 68 and 69: 3.6.4. Anita Moum: Helhetlig komple
- Page 70 and 71: aktørene involvert i byggeprosjekt
- Page 72 and 73: Figur fra CIB White Paper on IDDS
- Page 74 and 75: SHOK (Strategic Centres for Science
- Page 76 and 77: 3.6.5. Ole Jonny Klakegg: Prosjekte
- Page 78 and 79: En hensiktsmessig prosjekteierstyri
- Page 80 and 81: usikkerhetsstyring er voksende. Utf
- Page 82 and 83: (SHAMPU-metoden): Shape, Harness an
- Page 84 and 85: Klakegg, Williams, Walker, Andersen
- Page 86 and 87: analysemetoder og indikatorer er ut
- Page 88 and 89: samfunnets krav. Standarden kan bru
- Page 92 and 93: En alternativ planleggingsmetode ba
- Page 94 and 95: Når det gjelder oppfølging i forh
- Page 96 and 97: 3.6.8. Ola Lædre: Kontraktuelle sp
- Page 98 and 99: Publikasjoner fra kontraktuelle sp
- Page 100 and 101: Liste over publikasjoner fra konfli
- Page 102 and 103: litteraturen å finne entydig forsk
- Page 104 and 105: Sluttbrukers og utførers kompetans
- Page 106 and 107: de retningene som forskningen etter
- Page 108 and 109: Flanagan, R., Lu, W., Shen, L. and
- Page 110 and 111: Vrijhoef, R. and Koskela, L. (2000)
- Page 112: og andre bransjer. Han har vært an