Moderate designutsettelser (i tid) er en farbar vei dersom prosjekteier klarer seg utenfordelene ved en kjapt gjennomført konseptfase. Dette fordi det reduserer sannsynligheten formerarbeid etter hvert. Denne balansegangen bestemmes av hva som sannsynlig er billigstealternativ i det lange løp.For å bedre møte denne beslutningen er det viktig at prosjekteier utvikler kompetansen til åforutsi designkonsekvensene av eksterne usikkerhetsmoment (ukjente usikkerheter) samtidigsom de utvikler kompetansen til forutse (i tid) kjente usikkerhetsmomenter (som for eksempellogistikkforsinkelser.). Det er i linje med en slik tankegang at forfatterne peker på eksemplersom British Rail, som «in-sourcet» linjevedlikeholds/oppgraderingsprosjekter fordiunderleverandører ikke klarte å håndtere eksterne usikkerhetsmomenter.Den generelle anbefalingen som artikkelen munner ut i er at:Bedrifter burde samstemme forretnings- og prosjektprosesser for å sørge for merlæringsutbytte og utvikle muligheten til å forutse eksterne usikkerhetsmomenter.De understreker videre at analysene som er gjort i artikkelen typisk er godt kjent forprosjektgrupper og leverandører, men ikke for prosjekteiere.Gil, N., Tommelein, I.D., and Beckman, S. (2004). "Postponing Design Processes inUnpredictable Environments." Research in Engineering Design, 15 (3) 139-154,December.Artikkelen beskriver effekten av å utsette designfasen i forhold til ferdigstillelse av denforegående konseptfasen. Med andre ord; hva er konsekvensen av «early commitmentstrategy»?Hovedtrekkene er at:gjennomsnittlig personellbruk i designfasen går ned dersom starten av designfasen blirutsatt i forhold til avslutningen av konseptfasen. Med andre ord, dess mindre grad avoverlapping mellom konsept- og designfasen, dess lavere gjennomsnittlig ressursbruki designfasen.I samme tilfelle vil konseptfasen naturlig nok bli lengre.Variansen på konseptfasens lengde reduseres, det vil si at konseptfasen blir merforutsigbar i lengde.Merarbeid reduseres uten å risikere å gå over tiden i motsetning til risikoen for å gåover tiden dersom man bestemmer seg for tidlig for et konsept.Uansett vil effekten ikke være like stor når designeren har mulighet til å gjenbrukedesign.Utgangspunktet er at store prosjektorganisasjoner overlapper konsept- og designfasene ogutsetter avgjørelser for å legge til rette for eventuelle endringer. Endringene kommer gjerne aveksterne endringer som oppstår mot slutten av ferdigstillelsen, men også av at nyeproblemstillinger/løsninger knyttet til eget design oppstår.Å utsette beslutninger har dukket opp på nytt som en måte å bedre beslutningsprosessen.Prosjektorganisasjoner har fått mye kritikk for å ta en tidligforpliktelsesstrategi og endt opp37
med å gå over tiden på grunn av merarbeid. Fra litteraturen ser forfatterne at utsettelse avbeslutninger avhenger av forventet usikkerhet, egen risikoprofil, vanskelighetene med åimplementere endringer og verdien av ny kundeinformasjon.Ibbs, W., L.D. Nguyen and S. Lee, "Quantified Impacts of Project Change," Journal ofProfessional Issues in Engineering Education and Practice, January 2007, Vol. 133, No. 1,pp. 45-52, doi: 10.1061/(ASCE)1052-3928(2007)133:1(45).Artikkelen ser på sammenhengen mellom prosjektendringer og hvordan disse påvirkerproduktiviteten, og presenterer et rammeverk for hvordan matche målemetode medprosjekt<strong>praksis</strong>.Produktivitet avhenger av flere kontrollerbare og ukontrollerbare faktorer sortert i sekskategorier: timeplan, endring av arbeid, ledelsens karakter, prosjektets karakter, arbeid ogmoral og prosjektlokasjon/eksternaliteter.Endringer defineres som enhver hendelse som endrer på opprinnelig scope,gjennomføringstid, kost og kvalitet. Endringer kommer i fem forskjellige typer: scopeendringer,varierende byggeforhold, forsinkelser, ventetid og akselerasjon.Dess større endringene er dess lavere vil effektiviteten være, og dess senere i prosjektetendringene kommer dess mer negativt vil endringene virke inn på produktiviteten. Endringerkan føre avbrytelser, og avbrytelser defineres som hendelser som påvirker arbeidet negativt.Kumulativ effekt er den økende påvirkningen på påfølgende aktiviteter.Måling av endringers påvirkning på produktivitet er komplisert og vanskelig. Noen metoderinnen <strong>prosjektledelse</strong> er Measured Mile (sammenligning av like aktiviteter, én med og denandre uten endringer), Baseline Productivity Analysis, System Dynamics og Earned ValueAnalysis. Andre metoder eksisterer innen hver enkelt industri (ikke innenfor <strong>prosjektledelse</strong>)mens andre kan være kostnadsbasert.Utfordringen blir å matche målemetode til prosjekt<strong>praksis</strong>. Rammeverket presentert her sier atmetode bør velges ut ifra tilgjengelighet av/og type informasjon, samt påliteligheten til hverenkelt modell i ethvert tilfelle.Lee, E-B., H. Lee and C.W. Ibbs, "Productivity Aspects of Urban FreewayRehabilitation with Accelerated Construction," Journal of Construction Engineering andManagement, ASCE, October 2007, Vol. 133, No. 10, pp. 798-806, doi:10.1061/(ASCE)0733-9364(2007)133:10(798).Produktiviteten ble målt for tre “fast-track” motorveirehabiliteringsprosjekter i California.Det er en utfordring å oppgradere/vedlikeholde motorveier uten å påvirke daglig trafikk i forstor grad. Rehabiliteringsprosjektene øker også i omfang og påvirkning mens de pågår sidende omfatter store oppgraderinger for å øke levetiden. Forskjellen på å jobbe dagtid og natt-tid38
- Page 1 and 2: Marit Støre Valen, Nils Olsson, An
- Page 3 and 4: 1. Sammendrag - beste praksis innen
- Page 5 and 6: Økt trykk på standardisering av b
- Page 7 and 8: dermed forstått oppdraget til ikke
- Page 9 and 10: Analysen av beste praksis slik den
- Page 11 and 12: 3. FunnI lys av den metodiske tiln
- Page 13 and 14: 3.1. Constructing ExcellenceConstru
- Page 15 and 16: Department of Trade and Industry (1
- Page 17 and 18: Be Valuable - A Guide to Creating V
- Page 19 and 20: o Ta lønnsspørsmål og arbeidsfor
- Page 21 and 22: Never waste a good crisis - a revie
- Page 23 and 24: 3.2. University of Reading, School
- Page 25 and 26: Fernie, S., Green, S. D., Weller, S
- Page 27 and 28: I de siste fem årene har fokus væ
- Page 29 and 30: Innovasjon oppnås ikke alene innen
- Page 31 and 32: 3.3. Berkeley UniversityBerkeley Un
- Page 33: o Standardisering av prosesser fore
- Page 36 and 37: KontraktEngineeringSamplesRessurser
- Page 40 and 41: er funnet til å være både avgjø
- Page 42 and 43: Hva angår anskaffelsesstrategier b
- Page 44 and 45: Vieira, P. and A. Horvath, "Assessi
- Page 46 and 47: Disputes Prevention and ResolutionF
- Page 48 and 49: SD-4 Constructability Improvement D
- Page 50 and 51: SD-105 - Analysis of Pre-Project Pl
- Page 52 and 53: trekker inn eier som endelig ansvar
- Page 54 and 55: Funn fra søk:Araujo, L., Dubois, A
- Page 56 and 57: Dersom personell ikke var vant med
- Page 58 and 59: Tre konklusjoner følger analysen:(
- Page 60 and 61: Figur 9: NTNUs primærinteressefelt
- Page 62 and 63: Referanser:“Effektvurdering av st
- Page 64 and 65: Side med omtale av lean-forskning,
- Page 66 and 67: Delmål for en FDV-organisasjonen k
- Page 68 and 69: 3.6.4. Anita Moum: Helhetlig komple
- Page 70 and 71: aktørene involvert i byggeprosjekt
- Page 72 and 73: Figur fra CIB White Paper on IDDS
- Page 74 and 75: SHOK (Strategic Centres for Science
- Page 76 and 77: 3.6.5. Ole Jonny Klakegg: Prosjekte
- Page 78 and 79: En hensiktsmessig prosjekteierstyri
- Page 80 and 81: usikkerhetsstyring er voksende. Utf
- Page 82 and 83: (SHAMPU-metoden): Shape, Harness an
- Page 84 and 85: Klakegg, Williams, Walker, Andersen
- Page 86 and 87: analysemetoder og indikatorer er ut
- Page 88 and 89:
samfunnets krav. Standarden kan bru
- Page 90 and 91:
Direkte påvirkning: Det finnes i d
- Page 92 and 93:
En alternativ planleggingsmetode ba
- Page 94 and 95:
Når det gjelder oppfølging i forh
- Page 96 and 97:
3.6.8. Ola Lædre: Kontraktuelle sp
- Page 98 and 99:
Publikasjoner fra kontraktuelle sp
- Page 100 and 101:
Liste over publikasjoner fra konfli
- Page 102 and 103:
litteraturen å finne entydig forsk
- Page 104 and 105:
Sluttbrukers og utførers kompetans
- Page 106 and 107:
de retningene som forskningen etter
- Page 108 and 109:
Flanagan, R., Lu, W., Shen, L. and
- Page 110 and 111:
Vrijhoef, R. and Koskela, L. (2000)
- Page 112:
og andre bransjer. Han har vært an