Beste praksis prosjektledelse

More documents

Recommendations

Info

(SHAMPU-metoden): Shape, Harness and Manage Project Uncertainty (forme, kontrollere ogstyre prosjektusikkerhet) som benyttes i forsvarsprosjekt, atomkraftverk etc.I perioden 2005 – 2011 ble utviklingen fulgt opp av Norsk senter for prosjektledelse i PUSprosjektet(Praktisk usikkerhetsstyring i eierperspektiv). Dette prosjektet skiftet fokuset fraanalysene til styringen av prosjektene. Et hovedpoeng var den systematiske søken etter ogutnyttelsen av muligheter til å skape bedre resultater og oppnå bedre kontroll igjennomføringen. Et viktig budskap var at dette ikke kommer av seg selv men krever aktivhandling og implementering av andre verktøyer og systemer enn de tradisjonelle igjennomføringsfasen (risiko-/usikkerhetsmatriser og usikkerhetsregister er de mest sentrale).Det ble påvist flere tilfeller av definerte tiltak som ikke hadde effekt eller ikke ble fulgt opp,noe som stiller spørsmål ved modning og holdninger hos de involverte aktørene. Dette har iflere tiår vært et viktig tema i olje og gass næringa i Nordsjøen og mye erfaring er overførtderfra. Likevel er det viktig å erkjenne at overføring til landbasert bygg- og anleggsnæring erkrevende av flere årsaker. Noen aktører har likevel lykkes med dette. Internasjonalt har denmest toneangivende forfatter og utvikler av ny kunnskap om usikkerhetsstyring i denneperioden vært David Hillson (2002). Han har spesielt fokusert nettopp på holdninger ogforutsetninger for vellykket implementering av usikkerhetsstyringen (Murrey-Webster ogHillson 2008). Hans tanker har påvirket utviklingen her hjemme gjennom at hans bidrag bleinkludert i de norske initiativene.PUS-prosjektet har påvirket mange norske bygg- og anleggsmiljø gjennom å endre ogprofesjonalisere de store offentlige byggherrenes systematikk for usikkerhetsstyring. Dette vili sin tur måtte følges opp av de andre aktørene. Prosjektet resulterte også i en rekkepublikasjoner som befester NTNU og Sintef posisjon i forhold til styring av usikkerhet. Enrekke myter om usikkerhet ble bekreftet og avkreftet (Johansen et al. 2012a), mellom annet atfokuset er operasjonelt og at usikkerheten blir sett på kun som trusler (Krane et al. 2011),behovet for et mer fleksibelt rammeverk identifisert (Johansen et al. 2012b), potensialet somverktøy for læring og forbedring ble bekreftet (Emkambaram og Johansen 2011), ogbetydningen av interaksjon mellom de sentrale rollene i prosjektet (Krane et al 2012).I likhet med Snowden og Boone (se over) har også det norske fagmiljøet observertbegrensninger i forhold til å løse komplekse oppgaver med de tradisjonelle virkemidlene ogmetodene. Klakegg, Torp og Austeng (2011) har summert opp mange års erfaring frausikkerhetsanalyser og påviser at det er en rekke dilemmaer og konflikter knyttet til forholdetmellom eksisterende metoder og det som søkes oppnådd. På den ene siden søkes presise svarog avanserte analyser, men på den andre siden krever brukervennlighet forenkling og intuitivforståelse. I den internasjonalt anerkjente rapporten Early Warning Signs in Complex Projecs(Klakegg et al. 2011) påviser forfatterne et viktig dilemma i forholdet mellom den økendekompleksiteten og etablert praksis: Dess større og mer komplekse prosjektene blir, dess merkreves formaliserte analyser og prosedyrer for kvalitetssikring. Dette står i kontrast til nyereforskning som viser at det trengs intuisjon og udefinerbar «magefølelse» for å kunne segjennom kompleksiteten. Disse dilemmaene illustrerer at eksisterende praksis har et godtstykke å gå før virkelig «beste praksis» er etablert.81
Viktigste kunnskapsbidrag, med fokus på NTNU/Sintef-miljøet:Austeng (1994) Praktisk risikoanalyse som beslutningsstøtte. Institutt for bygg- oganleggsteknikk, NTNU.Austeng og Hugsted (1995) Trinnvis kalkulasjon. Institutt for bygg- og anleggsteknikk,NTNU.Austeng, Midtbø, Jordanger, Magnussen og Torp (2005) Usikkerhetsanalyse – Kontekst oggrunnlag. Concept-rapport nr. 10. Tilgjengelig på www.concept.ntnu.noAusteng, Torp, Midtbø, Helland og Jordanger (2005) Usikkerhetsanalyse – Metoder.Concept-rapport nr. 12. Tilgjengelig på www.concept.ntnu.noAusteng, Binz og Drevland (2005) Usikkerhetsanalyse – Feilkilder i metode og beregning.Concept-rapport nr. 13. Tilgjengelig på www.concept.ntnu.noChapman and Ward (2002) Managing Project Risk and Uncertainty. A constructively SimpleApproach to Decision Making. John Wiley & sons, Chichester, England.Chapman and Ward (2003) Project Risk Management. John Wiley & sons, Chichester,England.Drevland, Austeng og Torp (2005) Usikkerhetsanalyse. Modellering, estimering ogberegning. Concept-rapport nr. 11. Tilgjengelig på www.concept.ntnu.noEkambaram og Johansen (2011) Managing uncercainty in projects – a means to knowledgetransfer, learning and organisatino development, 12 th European Conference onKnowledge Management, Passau, Germany, 2011Johansen, Ekambaram, Krane og Steiro (2012a) Uncertainty Management – Myths andRealities, 12 th EURAM conference, 2012, Rotterdam, NederlandsJohansen, Ekamabram, Krane og Steiro (2012b) Exploring uncertainty and flexibility inProjects; towards a more dynamic framework? 28 th EGOS Colloquium, 2012,Helsinki, FinlandKrane, Olsson og Rolstadås (2012) How Project Manager-Project Owner Interaction CanWork Within and Influence Project Risk Management, Project Management Journal,Volume 43, number 2, pages 37-53Jordanger (2005) Positiv usikkerhet og verdiskaping. Concept-rapport nr. 14. Tilgjengelig påwww.concept.ntnu.noHillson (2002) Extending the risk process to manage opportunities. International Journal ofProject Management, Vol 20 (3) Pages 235–240.Husby, Kilde, Klakegg, Torp, Berntsen og Samset (1999) Usikkerhet som gevinst: Styring avusikkerhet i prosjekter. PS 2000 / Norsk senter for prosjektledelse.Klakegg (1994) Trinnvis-prosessen. Institutt for bygg- og anleggsteknikk, NTNU.82
Page 1 and 2:
Marit Støre Valen, Nils Olsson, An
Page 3 and 4:
1. Sammendrag - beste praksis innen
Page 5 and 6:
Økt trykk på standardisering av b
Page 7 and 8:
dermed forstått oppdraget til ikke
Page 9 and 10:
Analysen av beste praksis slik den
Page 11 and 12:
3. FunnI lys av den metodiske tiln
Page 13 and 14:
3.1. Constructing ExcellenceConstru
Page 15 and 16:
Department of Trade and Industry (1
Page 17 and 18:
Be Valuable - A Guide to Creating V
Page 19 and 20:
o Ta lønnsspørsmål og arbeidsfor
Page 21 and 22:
Never waste a good crisis - a revie
Page 23 and 24:
3.2. University of Reading, School
Page 25 and 26:
Fernie, S., Green, S. D., Weller, S
Page 27 and 28:
I de siste fem årene har fokus væ
Page 29 and 30:
Innovasjon oppnås ikke alene innen
Page 31 and 32: 3.3. Berkeley UniversityBerkeley Un
Page 33: o Standardisering av prosesser fore
Page 36 and 37: KontraktEngineeringSamplesRessurser
Page 38 and 39: Moderate designutsettelser (i tid)
Page 40 and 41: er funnet til å være både avgjø
Page 42 and 43: Hva angår anskaffelsesstrategier b
Page 44 and 45: Vieira, P. and A. Horvath, "Assessi
Page 46 and 47: Disputes Prevention and ResolutionF
Page 48 and 49: SD-4 Constructability Improvement D
Page 50 and 51: SD-105 - Analysis of Pre-Project Pl
Page 52 and 53: trekker inn eier som endelig ansvar
Page 54 and 55: Funn fra søk:Araujo, L., Dubois, A
Page 56 and 57: Dersom personell ikke var vant med
Page 58 and 59: Tre konklusjoner følger analysen:(
Page 60 and 61: Figur 9: NTNUs primærinteressefelt
Page 62 and 63: Referanser:“Effektvurdering av st
Page 64 and 65: Side med omtale av lean-forskning,
Page 66 and 67: Delmål for en FDV-organisasjonen k
Page 68 and 69: 3.6.4. Anita Moum: Helhetlig komple
Page 70 and 71: aktørene involvert i byggeprosjekt
Page 72 and 73: Figur fra CIB White Paper on IDDS
Page 74 and 75: SHOK (Strategic Centres for Science
Page 76 and 77: 3.6.5. Ole Jonny Klakegg: Prosjekte
Page 78 and 79: En hensiktsmessig prosjekteierstyri
Page 80 and 81: usikkerhetsstyring er voksende. Utf
Page 84 and 85: Klakegg, Williams, Walker, Andersen
Page 86 and 87: analysemetoder og indikatorer er ut
Page 88 and 89: samfunnets krav. Standarden kan bru
Page 90 and 91: Direkte påvirkning: Det finnes i d
Page 92 and 93: En alternativ planleggingsmetode ba
Page 94 and 95: Når det gjelder oppfølging i forh
Page 96 and 97: 3.6.8. Ola Lædre: Kontraktuelle sp
Page 98 and 99: Publikasjoner fra kontraktuelle sp
Page 100 and 101: Liste over publikasjoner fra konfli
Page 102 and 103: litteraturen å finne entydig forsk
Page 104 and 105: Sluttbrukers og utførers kompetans
Page 106 and 107: de retningene som forskningen etter
Page 108 and 109: Flanagan, R., Lu, W., Shen, L. and
Page 110 and 111: Vrijhoef, R. and Koskela, L. (2000)
Page 112: og andre bransjer. Han har vært an
show all

Beste praksis prosjektledelse

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?