FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023
FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023
FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
grunn om rammen økes med 20 eller 45 prosent. I<br />
rammen på -20 prosent legges det til grunn en reduksjon<br />
på 500 mill. kr. Dette vil gå ut over servicenivået<br />
overfor publikum.<br />
I rammen på +20 prosent foreslås riksveginvesteringene<br />
økt med nærmere 35 mrd. kr, mens det<br />
foreslås en økning på om lag 76 mrd. kr i rammen<br />
på +45 prosent. Det legges opp til en økning av rammene<br />
til programområdetiltak. I tillegg prioriteres<br />
tiltak med sikte på å ta igjen forfallet i løpet av 15 år.<br />
Av hensyn til trafikkavviklingen vurderes det som<br />
lite hensiktsmessig å ta igjen forfallet raskere enn<br />
dette. Videre prioriteres store prosjekter. Med økte<br />
statlige investeringsrammer er det også forventet en<br />
vesentlig økning i bompenger. Det er lagt til grunn<br />
vel 50 mrd. kr i ekstern finansiering om rammen økes<br />
med 20 prosent, mens det er lagt til grunn om lag 80<br />
mrd. kr i rammen på +45 prosent. Ved økte rammer<br />
vil det bli lagt opp til mer sammenhengende utbygging/utbedring<br />
av lengre strekninger. Dette vil føre<br />
til mer effektiv utvikling av riksvegnettet både når<br />
det gjelder framdrift og ressursutnyttelse. Om rammen<br />
reduseres med 20 prosent legges det til grunn<br />
en reduksjon av rammene til riksveginvesteringer<br />
på nærmere 26 mrd. kr. Ved et slikt rammenivå blir<br />
det lite rom for å prioritere store prosjekter ut over<br />
de som er igangsatt eller vedtatt av Stortinget. Rammene<br />
til programområdetiltak og tiltak for å ta igjen<br />
forfall må reduseres vesentlig.<br />
Rammene til skredsikring foreslås økt med 500<br />
mill. kr i rammen på + 20 prosent og 1,5 mrd. kr i<br />
rammen på +45 prosent, både for riksveg og fylkesveg.<br />
I rammen på -20 prosent legges det til grunn en<br />
reduksjon på 1,5 mrd. kr.<br />
5.6.2 DRIFT AV RIKSVEGER<br />
Det foreslås 27,6 mrd. kr til drift. Det er da tatt hensyn<br />
til økte driftskostnader som følge av trafikkvekst<br />
og nye veginvesteringer i perioden, samt innføring<br />
av ny driftsstandard på enkelte områder. Den nye<br />
standarden vil blant annet gi positive trafikksikkerhetsvirkninger,<br />
hovedsakelig som følge av økt<br />
standard på vinterdrift.<br />
Driften prioriteres slik at framkommelighet og<br />
sikkerhetskrav blir ivaretatt. En stor del av utgiftene<br />
er bundet i inngåtte driftskontrakter og strøm. Det er<br />
beregnet en økning i oppmerkings- og vinterkostnader<br />
som følge av ny standard. Økningen vil komme<br />
etter hvert som det inngås nye kontrakter.<br />
5.6.3 VEDLIKEHOLD AV RIKSVEGER<br />
Det foreslås 24,2 mrd. kr til vedlikehold. Det er lagt<br />
inn økt standard på dekkevedlikehold som blant<br />
annet ventes å gi positive trafikksikkerhetsvirkninger.<br />
Vedlikeholdet kan deles i fire deler: vegdekker<br />
som utgjør om lag 40 prosent, utskifting av vegutstyr<br />
Forslag til Nasjonal transportplan <strong>2014</strong>-<strong>2023</strong><br />
(rekkverk, støyskjermer og liknende) som utgjør om<br />
lag 30 prosent, bruer og kaier utgjør om lag 15 prosent<br />
og drenering og tunnelrensk som utgjør om lag 15<br />
prosent. Utskifting av vegutstyr har tidligere vært<br />
definert som drift, men er nå overført til vedlikehold.<br />
Innen vedlikehold vil tunnelrensk og stabilitetssikring<br />
av skråninger prioriteres høyt. Også vegdekker<br />
og drenering må prioriteres. Dette innebærer at det<br />
ikke blir midler til optimalt vedlikehold av bruene og<br />
til utskifting av vegutstyr i det laveste rammenivået.<br />
5.6.4 BYGGHERREKOSTNADER INNENFOR<br />
DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV FYLKESVEG<br />
Det er lagt til grunn et nivå på vel 2,7 mrd. kr i planperioden<br />
til byggherrekostnader innenfor drift og<br />
vedlikehold av fylkesveg. Rammen tar utgangspunkt<br />
i dagens nivå og er lik i alle rammenivåer<br />
til Statens vegvesen. Byggherrekostnader omfatter<br />
planlegging, utlysning og oppfølging av drift og<br />
vedlikeholdskontrakter.<br />
5.6.5 RUSTE OPP VEGNETTET DER<br />
DET HAR FORFALT<br />
Det er lagt til grunn et nivå på 6,3 mrd. kr i rammen<br />
på -20 prosent, 13 mrd. kr i planteknisk ramme og 18<br />
mrd. kr i rammen på +20 og +45 prosent på midler<br />
for å ruste opp vegnettet der det har forfalt. Midlene<br />
fordeles mellom tunneler, vegkropp, drenering,<br />
vegutstyr og bru/ferjekai. Innenfor de tre høyeste<br />
rammene prioriteres tiltak for å ta igjen forfall på<br />
vegkropp og drenering innen ti år, blant annet av<br />
hensyn til klimaendringene. Kostnadene ved dette<br />
er anslått til om lag 8 mrd. kr. Videre prioriteres tiltak<br />
for å innfri kravene i tunnelsikkerhetsforskriften og<br />
elektroforskriften. Kostnadene ved dette er anslått<br />
til om lag 6 mrd. kr, eksklusiv kostnad til nye tunnelløp.<br />
I de høyeste rammene er det i tillegg rom for<br />
om lag 5 mrd. kr som fordeles mellom øvrig tunnelforfall,<br />
bruer og ferjekaier. Behovene innenfor disse<br />
to områdene er kartlagt til om lag 9 og 4 mrd. kr. I<br />
den laveste rammen er det lite rom for annet enn å<br />
innfri kravene i forskriftene.<br />
5.6.6 FORVALTNING AV RIKS-<br />
OG FYLKESVEG<br />
Det er lagt til grunn et nivå på om lag 20,2 mrd. kr<br />
i planteknisk ramme til forvaltning av riks- og fylkesveg.<br />
Det omfatter overordnet ledelse og strategisk<br />
planlegging og forvaltning av både statens og<br />
fylkeskommunens vegnett. Dette inkluderer blant<br />
annet publikumskontakt, eiendomsforvaltning, vegtrafikksentraler<br />
(VTS), automatisk trafikkontroll og<br />
data om vegnettet. I perioden må det regnes med<br />
økte behov til VTS, blant annet på grunn av økte krav<br />
til overvåking av tunneler. Stadig flere eksisterende<br />
tunneler knyttes opp mot VTS. Det er behov for å<br />
103
Change language