FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023
FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023
FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
2. Flytrafikken er punktlig hvis<br />
en eventuell forsinkelse ikke er<br />
større enn 15 minutter. Regulariteten<br />
måles gjennom andelen<br />
innstilte fly.<br />
30<br />
utfordringer med fjelloverganger i Nord-Norge.<br />
Vegutbygginger kan også bidra til en mer effektiv<br />
lufthavnstruktur som gir bedre flytilbud fra noen<br />
regioner mot hovedstadsområdet og andre destinasjoner.<br />
Se videre i kapittel 3.6.<br />
For næringslivet er det viktig at flytrafikken har<br />
høy punktlighet 2 og regularitet. Avinors mål er på<br />
henholdsvis 88 og 98 prosent. Etter en periode med<br />
relativt lave tall i 2006 og 2007, er utviklingen nå<br />
positiv, og Avinors lufthavner er blant de beste<br />
i Europa. Avinor vil sammen med flyselskapene<br />
arbeide aktivt for å opprettholde det høye nivået.<br />
Dette vil bli en utfordring i forbindelse med de<br />
mange store utbyggingsprosjektene i perioden.<br />
Effektiv sjøtransport er en viktig forutsetning for<br />
økt verdiskaping langs kysten. Transportetatene<br />
prioriterer farledstiltak langs kysten og inn mot<br />
viktige trafikk- og industrihavner, jamfør kapittel<br />
7. Kystverket prioriterer dessuten utbygging av fiskerihavner<br />
der effektene for nasjonal verdiskaping<br />
i fiskerinæringen er størst. Fiskerihavner er en viktig<br />
forutsetning for verdiskaping og bosetting langs<br />
kysten. Mange fiskerihavner fungerer også som trafikkhavner.<br />
Tiltak i fiskerihavner vises i vedlegg 4.<br />
Avstandskostnadene kan også reduseres gjennom<br />
tiltak som øker effektiviteten innenfor hver transportform.<br />
Kryssingsspor som gir mulighet til lengre<br />
tog, farledsutbedringer som åpner for trafikk med<br />
større skip og veger som gjør det mulig å bruke lengre<br />
og tyngre kjøretøy kan gi reduserte avstandskostnader.<br />
Regjeringen har nylig utvidet det vegnettet som<br />
kan trafikkeres med 25,25 m lange kjøretøy. Transportetatene<br />
vil følge og evaluere dette forsøket.<br />
Noen trender og valg som bidrar til<br />
mer gods på sjø og bane<br />
<br />
store byene<br />
<br />
seres til Østlandet med godsvolumer som gir<br />
potensial for jernbane<br />
<br />
intermodale transporter<br />
<br />
transporttid og reduserte kostnader<br />
<br />
Utvikling av godsklynger med tett lokalisering<br />
av samlastere og andre logistikkbedrifter<br />
<br />
3<br />
Nasjonale strategier<br />
Forslag til Nasjonal transportplan <strong>2014</strong>-<strong>2023</strong><br />
3.3 MER GODS PÅ SJØ OG JERNBANE<br />
Transportetatene foreslår tiltak direkte rettet mot<br />
det godset som kan flyttes fra veg til sjø og bane. For<br />
å få mer transport på sjø og bane må godsstrømmene<br />
konsentreres slik at logistikkostnadene reduseres.<br />
Transportetatene mener det er behov for en bred<br />
samfunnsanalyse, der det ses på dagens godsstrømmer<br />
og utredes hvordan disse kan påvirkes gjennom<br />
både nye insentiver, eierskap til og organiseringen<br />
av viktige trafikkhavner og terminaler. Det er behov<br />
for effektive terminaler med arealer for samlastere<br />
og servicebedrifter rundt terminalene. Arbeid med<br />
å forbedre infrastruktur og øke punktligheten i jernbanenettet<br />
må fortsette samtidig som vegatkomst til<br />
viktige terminaler utbedres. Utbedring av innseiling<br />
til utpekte havner og stamnetthavner må prioriteres.<br />
Samtidig må avgiftene for sjøtransporten fortsatt<br />
reduseres. Transportetatene foreslår også en ny insentivordning<br />
for mer godstransport på sjø og bane.<br />
3.3.1 UTVIKLINGSTREKK OG TRENDER<br />
Godstransportene øker i takt med økonomisk vekst<br />
både internasjonalt og i Norge. Siste 20 år har innenlands<br />
godstransportarbeid vokst med mer enn 80<br />
prosent. Utvikling og trender i godstransporten er<br />
beskrevet i kapittel 1.<br />
Hovedmønsteret er at eksport fra Norge går med<br />
skip. Oljebaserte produkter, fisk og industriprodukter<br />
utgjør viktige eksportartikler. En økende andel av<br />
importen til Norge er forbruksvarer og bearbeidede<br />
produkter, og kommer som stykkgods og i økende<br />
grad som containerisert gods. Eksporten går i stor<br />
grad ut fra Kyst-Norge, mens importen, særlig av<br />
forbrukergods, kommer inn til Østlandet. Dette gir<br />
Noen trender og valg som bidrar til<br />
mer gods på lastebil<br />
<br />
samlastere langs hovedveger og bort fra<br />
jernbaneterminaler og havner<br />
<br />
iseres til Osloregionen og bidrar til redusert<br />
godsmengde med skip direkte til Vestlandet<br />
<br />
sede produkter som leveres i små volumer<br />
direkte til mottaker<br />
<br />
med ferske varer som skal raskest mulig til<br />
varemottaker<br />
<br />
for eksempel 25,25 meter vogntog<br />
<br />
lavere kostnadsnivå i Øst-Europa<br />
<br />
stengte veger og hendelser<br />
<br />
bestemte tidspunkter
Change language