FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2014-2023

84
nyelse er generelt sett de tiltakskategoriene innen
jernbane som gir høyest samfunnsøkonomisk
avkastning. Godstiltakene gir også høy avkastning.
Godsstrategien, og persontogtiltakene i ICområdet
gir best resultat i de samfunnsøkonomiske
beregningene.
Med dette som utgangspunkt blir fordelingen
i forhold til de ulike økonomiske rammene som i
påfølgende tabell.
5.4.3 BEHOV FOR MIDLER TIL DRIFT
OG VEDLIKEHOLD OG PRIORITERINGER
INNENFOR RAMMENE
Mål
Vedlikeholdet skal primært ivareta sikkerheten i
togtrafikken, dernest sikre en ønsket pålitelighet i
togframføringen.
De viktigste overordnede mål for sikkerhet og
punktlighet er:
- 0 drepte og hardt skadde
- 0 avsporinger
- 0 sammenstøt tog-tog
- = 90 prosent for persontog
- = 95 prosent for Flytogene
- = 90 prosent for godstog
Større omfang av eksisterende driftsoppgaver, høyere
krav til kvalitet og skjerpet regelverk har medført
at behovet for midler til drift av jernbanen har
økt de siste årene. Økt aktivitet innenfor fornyelse
og investeringer har blant annet medført økte følgekostnader
for drift, for eksempel øker disse tiltakene
behovet for ressurser innenfor trafikkstyring
og ruteplanlegging, både i prosjektetableringsfasen
og i forbindelse med økt kompleksitet i trafikkstyringen.
Det høyere investeringsnivået har ført til at
behovet for ressurser til utredninger og planlegging
har vokst. Et generelt høyere aktivitetsnivå har også
ført til at omfanget av styring og kontroll av samlet
5
Økonomiske prioriteringer
NTP Ramme Planteknisk Ramme Ramme
2010-19 -20 % ramme +20 % +45 %
Total ramme Jernbaneverket (hele 10 årsperioden) 97 300 80 860 101 070 121 280 146 550
Drift 24 330 29 000 30 000 31 000 32 500
Vedlikehold (korrektivt og forebyggende vedlikehold) 12 300 12 300 12 300 12 300
Fornyelse totalt, herunder 27 500 29 500 29 500 30 500
- Fornyelse av signalanlegg (ERTMS) 7 000 7 000 7 000 8 000
- Øvrig fornyelse 20 500 22 500 22 500 22 500
Sum drift, vedlikehold og fornyelse 44 480 68 800 71 800 72 800 75 300
Ramme til investeringer 52 820 12 060 29 270 48 480 71 250
Tabell 5.4.1 Fordeling mellom drift, vedlikehold og investeringer innenfor ulike økonomiske rammer (Alle tall i mill. kr)
Forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023
virksomhet naturligvis også har måttet bli større,
samt at behovet for beredskaps- og sikkerhetsanalyser
har hatt en tilsvarende vekst. Større satsing på
vinterdrift har medført høyere kostnader på dette
området. I tillegg har også kostnader for Jernbaneverkets
IKT-systemer, kontordrift og energi økt.
Vedlikeholdsbudsjettet har økt i de senere årene.
En stor del av dette skyldes en nødvendig satsing på
fornyelse, men også nivået på korrektivt og forebyggende
vedlikehold har økt. Den siste tids økte hyppighet
av styrtregn med tilhørende utglidinger har
og vil trolig øke videre behov for beredskap innen
linjevedlikehold. Det er i perioden etter utarbeidelse
av NTP 2010 – 2019 avdekket at nivået på forebyggende
vedlikehold var for lavt i forhold til behovet
for tiltak for å oppnå forventet levetid på anleggsdelene.
Budsjettet til forebyggende vedlikehold ble
derfor økt i 2010.
Anbefalt ramme til drift i NTP 2014-2023
I forhold til nivået i NTP 2010-2019, og som følge
av underestimering av driftsbudsjettet de siste år,
er det nødvendig å styrke driftsbudsjettet på flere
områder: innenfor trafikkstyring, kundeinformasjon
og kundeservice, stasjonsdrift, drift av godsterminaler,
vinterdrift med videre. I tillegg til behov
for å øke kapasiteten i etatens kjernefunksjoner vil
det også være et betydelig behov for å styrke interne
støttefunksjoner, for eksempel forsynings- og logistikkfunksjonen.
Et eventuelt økt investeringsnivå vil
også øke behovet for utrednings- og planoppgaver
og dermed ressursbehovet til dette.
Innenfor områdene trafikkstyring og forvaltning
av infrastruktur er det også nødvendig å både utvikle
og redusere sårbarhet i de tekniske systemene
(togledersystemer, kundeinformasjonssystemer,
lagerstyring med videre). Jernbaneverket har på
disse områdene en systemportefølje som må oppgraderes
samtidig som datakvaliteten må styrkes.
Dette arbeidet pågår gjennom flere utviklingsprosjekter,
men må forventes å kreve økt innsats i årene
som kommer.
Samlet medfører dette at anbefalt driftsnivå